Monthly Archive: mai 2011

I forrige uke skrev jeg blogginnlegg der jeg lurte på hvem leserne synes er de mest kunnskapsrike innen sosiale medier i Norge. Oppfordring kom fra studentene mine, som til tross for at kurset de har hatt i faget  dette semesteret er over, fortsatt vil lære mer. Jeg har aldri før skrevet et blogginnlegg med så mange sidehenvisninger. I skrivende stund har 1041 personer vært inne på saken. Mange er nok kanskje mest nysgjerrige på om eget navn har havnet på den såkalte shortlisten, men uansett; interessen for å identifisere nøkkelpersoner innen sosiale medier i Norge er utvilsomt stor. Og en ting er sikkert, listen blir lenger enn fem navn. Og...

I tillegg til deg, hvilke fem andre vi bør følge på blogg og/eller Twitter dersom vi ønsker å holde oss oppdatert innen sosiale medier fremover? Det var spørsmålet jeg fikk fra en av studentene mine i helgen. Henvendelsen kom fra dem som har tatt kurset mitt i sosiale medier dette semesteret. Fordi de er blitt oppfordret, ja nærmest pålagt, å fortsatt følge med, Dette til tross for at kurset er avsluttet. Og hvorfor? Jo fordi et 45-timers kurs ikke er nok for å påberope seg å være utlært, være ekspert ! Det er nok et godt utgangspunkt, men vi trenger utvilsomt å lære  mer om hvilke mekanismer sosiale medier setter i gang, og hvordan disse til syvende og sist påvirker ...

I helgen ble jeg inspirert til å kommentere på Svein Tore Marthinsens blogginnlegg om Fremskrittspartiets handlingsrom i den nært forestående valgkampen. Kommentaren, som etterhvert ble veldig lang, var knyttet til valganalytikerens syn på norske politikeres bruk av sosiale medier, medier han i dag mener kun er supplerende elementer i måten å drive valgkamp på. Og i det store og det hele er jeg enig. Pr i dag ansees tradisjonelle kanaler som viktigst for å markere seg, spre politiske budskap og bygge personlig image. Likevel er trenden at stadig flere av våre folkevalgte benytter sosiale medier for å påvirke og rekruttere velgere, her hjemme som internasjonalt. Senest i dag kunne vi...

Tidligere i år skrev jeg et innlegg om min frustrasjon knyttet til Twitter. Dengang fordi jeg mente microbloggen nærmest svømmer over av trivielle og intetsigende tekster, med mer eller mindre håpløse diskusjoner, statusoppdateringer, godnattaklemmer, poesi og anmeldelser av dopapir på hoteller. Og den sammensausingen av fag, roller og privatliv som mye av Twittereliten praktiserer, ja den hevdet jeg hardnakket var omdømmesvekkende – på Twitter som i sosiale medier forøvrig. Temaet med tilhørende problemstillinger er fortsatt relevant for mange. Har selv, etter to år på Twitter, erkjent at det ikke finnes èn rett strategi for hvordan man skal opptre i de sosiale mediene. Har også innsett av for å knytte meningsfulle relasjoner...

For ganske nøyaktig ett år siden skrev jeg et blogginnlegg om at Facebookbruk virker dårlig inn på skolearbeid og karakterer. Sjelden har jeg skrevet et innlegg som har skapt mer engasjement. Jeg brukte dager på å besvare kommentarer fra lesere med steke meninger. Enkelte av dem også uenige i funnene fra undersøkelsen og ikke minst min tolkning av dem. Denne uken kom jeg over nye studier som bekrefter at bruk av Twitter og Facebook i undervisningsøymed gir økt læringsutbytte. Funnene gjør meg oppløftet!  De gir meg nok en anledning til å formidle hvorfor jeg mener det er så viktig at utdanningsinstitusjoner må ta de sosiale mediene på...