Er dette innholdsmarkedsføring, eller bare virker det sånn?

Skjermbilde 2014-10-19 kl. 16.33.09

Det er ikke ofte jeg leser saker på Nettavisen. Grunnen er at jeg ikke imponeres over journalistikken. Som i dag, da jeg fra @ingegro, kom over en sak om at billigmetoder for fiksing av småbulker på bil tar helt av. Det kalles «Smart Repair-metoden». I følge daglig leder er reparasjonene både billigere og bedre enn mye annet…

Det første som slår meg er at dette må være det som vi kanskje kan kalle
redaksjonell innholdsmarkedsføring, eller content marketing. I dag utfordres tradisjonelle journalistiske forretningsmodeller og distibusjonskanaler, fordi vi i realiteten ikke lenger trenger mediene, på akkurat samme måte som før. Derfor ser vi stadig flere eksempler på sponsede seksjoner og artikler der journaliser og kommersielle aktører samarbeider om innhold. For den som kjøper seg slik plass, betyr det at innholdet høyst sannsynlig oppleves mer troverdig enn hvis det publiseres i egne kanaler.

Mange redaksjonelle artikler har i dag et helt arsenal av merkinger av sakene sine med små symboler på front. Handlevogner osv. Selv forstår jeg lite av symbolene. Er det noe de har funnet på selv? Så lenge betalt innhold ikke merkes bedre og kjøres i andre fonter enn redaksjonelt innhold synes jeg det blir et problem..

Jeg vet ikke om saken om bilbulker er betalt innhold. Det ser sånn ut, men jeg er ikke sikker. Slike saker kan uansett skape tvil hos leser. Ta bildene først. Det ser ut som det er Smart Repairs egne bilder. Ja, det står jo faktisk under bildene også. At det er selskapets egne. Det er heller ingen andre kilder enn daglig leder i saken. Det henvises riktignok til NAF som sies å være positiv, men det er ingen sitering som kunne gitt saken mer troverdighet. Det synes jeg er rart…

Videre får priseksemplene stå helt uimotsagt. Det er mildt sagt tvilsomt. Det leder leser til å tro at bulken i bilen kan fikses for 2000 hos dissse folka, mens de på et karrosseriverksted skal ha 15000. Mulig den kan det, men da må det underbygges med fakta. Og ikke minst ville saken vært mer troverdig hvis journalisten hadde vært på et verksted og snakket med folk. Denne saken er etter min menig stryk i oppgaven journalistikk. Så da er det kanskje innholdsmarkesføring da…?

You may also like...

4 Responses

  1. En nokså meningsløs blogg. Alle aviser som har stoff om personlig økonomi har saker av denne typen – her sparer du penger på lånet, på matbudsjettet etc.

    Bloggen begynner med at du legger på bordet dine fordommer mot Nettavisen (pussig tilnærming fra en fagperson) og at du sjeldent leser det du uttaler deg om, og slutter med at forfatteren plutselig blir bilmekaniker.

    Bloggen kritiserer at saken har et pressebilde fra metoden som brukes.

    Hvis det skal være en retningslinje å følge, så legger du lista høyt for det meste som finnes av forbrukerjournalistikk i alle landets aviser – les bare om bilnyheter, rentesaker etc., så vil du finne tilsvarende billedbruk.

  2. cecilie sier:

    Takk for Svar Gunnar Stavrum 😉 Forbrukerjournalistikk er bra. Men hvis slik enkildejournalistikk blir en standardmal for hvordan forbrukerjournalistikk bedrives fremover må jeg si at jeg blir skeptisk. Det virker som om ingen uavhengig observasjon er gjort her, og teksten fremstår som om dere selger videre påstander fra firmaet det skrivers om. Det er ingen andre kilder enn firmaet i saken. Det henvises til NAF, men ingen siteres. En telefon til NAF tar fem minutter…. Strider ikke dette med journalistenes egne retningslinjer for god journalistikk?

  3. Inge Grøsland sier:

    Stavrums svar er i korthet slik: Alle andre gjør det. Men det gjør ikke saken bedre. Nettavisen og andre mediers vareprat undergraver pressens samfunnkontrakt og redaktørplakaten som du nok kjenner. Men for sikkerhets skyld, i fall du ikke leste Anders Giævers artikkel forleden, her er den: http://www.vg.no/nyheter/meninger/journalistikk-paa-tilbud/a/23315645/

  4. cecilie sier:

    Inge, interessant artikkel fra Anders Giæver. Hadde ikke sett den, men har nå delt den med studentene mine. Den passer godt inn i temaet vi nå snakker om, nemlig betydningen av godt innhold. Så takk skal du ha. Jeg synes dette er et interessant tema. Når Nettavisen, Dagbladet og andre medier fremover vil vie mer av spaltene til såkalt innholdsmarkedsføring, blir det særdeles viktig å bevare redaksjonell integritet. Jeg synes det er en del å lære om sponset innhold fra Mashable. De har sponsede artikler som ofte kommer høyt opp på lese- og like-lister. For å bevare redaksjonell integritet har nettstedet regler mot å nevne navn i artiklene, men samarbeider tett med sponsor i produksjon av temaer og innhold. De mener selv de lykkes med satsingen fordi de klarer å lage stoff som dekker både leserens og sponsorens behov samtidig som journalistikken oppfattes relevant for leserne. Er relevant spørsmål for fremtiden er dog hvordan en slik utvikling vil påvirke mediebransjen, og hvordan det i fremtiden må jobbes for at innhold skal bli lest, diskutert og i beste fall ha en reell påvirkning i samfunnet…

Legg inn en kommentar