Et hjertesukk fra en helt vanlig lærer og kollega…

Jeg vet ikke hvordan det er på andre skoler. Har kun jobbet på BI, i snart 12 år faktisk. Og jeg som bare skulle være her i seks måneder. I et vikariat – som jeg under tvil fikk fordi formalkompetansen dengang på langt nær var god nok. Et så glad for at jeg ikke ga opp…

Har lenge hatt lyst til å skrive et blogginnlegg – til studentene mine. På den annen side, innlegget bør være enda mer relevant for kollegaer, kanskje også for studenter og lærere på andre skoler. Dette fordi min bekymring for studenter som ikke møter til undervisning neppe bare er et BI-fenomen. Men fordi jeg ikke har jobbet på andre skoler, bærer innlegget naturlig nok preg av mine egne erfaringer herfra.

Jeg mener problemet med glisne auditorier er stort – betydelig større enn det mange av oss som har ansvaret i klasserommet er villig til å innse. Tendensen er at vi som jobber i akademia er så opptatt av publiseringspoeng og internasjonale rankinger, at vi ofte glemmer hva vi faktisk lever av. Studentene er våre viktigste ambassadører. Når mange av dem ikke møter til undervisning svekkes ambassadørrollen. Ekstra ille er det når vi har gjester på besøk. Det handler om etterlatt inntrykk, det inntrykket gjesten får av klassen og skolen. Inntrykket gjesten formidler videre til venner og kolleger som lurer på hvordan det gikk da han/hun underviste hos oss…

Jeg tror mange av oss ikke gidder å bry oss – fordi det er studentenes eget ansvar. Hvis de som betaler dyrt for å gå her ikke forstår hva det innebærer å få seg en utdanning som gir dem jobb når de er ferdige, får de heller seile sin egen sjø. Derfor fortsetter vi undervisningen som vi pleier, år ut og år inn, for den som er tilstede. Holdningen mener jeg er katastrofal. I en tid der studentene ikke lenger står med lua i hånden og takker for studieplassen, krever det mer av oss. Det må vi som lærere ta mer på alvor.

Jeg debuterer som forfatter om to uker. I boka Sosial kommunikasjon, personlig, samtale, verdi som jeg har skrevet sammen med statsviter Svein Tore Marthinsen, er maktendring et viktig tema. Makten er i ferd med å spres og deles. Redaktører og journalister må dele mer makt med sine lesere/seere. Merkevarer med kunder. Politikere med velgere. Leger med pasienter. Lærere med studenter osv. Jeg har snakket med flere lærere som ikke liker at studentene våre legger ut vurderinger av oss på Facebook eller andre nettsider som f.eks. minlarer.no. Dette er en del av den virkeligheten vi som lærere må forholde oss til, og endog lære oss å like og bruke konstruktivt i vår egen hverdag – fordi slike synlige vurderinger kommer bare til å bre om seg – de er en del av vår nye delekultur på nett.

Jeg tror større grad av involvering øker studentenes motivasjonen for å stille opp i klasserommet. Det skal jeg ta tak i dette semesteret, i mitt kurs i sosial medier. Jeg vet at i mange klasserom rundt omkring i dette landet sitter det horder av studenter med sosiale mediekunnskaper som går langt utenpå mine. Derfor skal jeg slippe dem mer løs med det de kan. Jeg skal legge tilrette for at studentene mine kan lære av hverandre og ikke minst at jeg kan lære av dem! Å åpne opp for å slippe studentenes kreativitet løs, er ikke å undergrave min egen posisjon. Jeg mener det er å styrke den. Når vi lar studentene dele kunnskap, lærer både den som deler og de som mottar. Det er når vi viser andre tillit at studentene vokser og forbløffende ofte viser seg tilliten verdig…

You may also like...

5 Responses

  1. Det blir spennende å høre om hvordan det går i praksis! Vi sliter med det samme (HiST). Jeg prøver å undervise mer nettbasert, og sette i gang med studentaktive læringsformer hvor øvingene blir mer sentrale. Jeg underviser også sosiale medier-fag (nettbasert) og har der gjort om hele øvingsopplegget nå i vår til å bli PLN-basert. Det bidrar i hvertfall til å gjøre studentene aktive. Vi har derimot ikke forelesninger, så jeg kan ikke si hvorvidt PLN bidrar til å øke oppmøtet eller ikke, men de må i hvertfall skape nettverk som de lærer i, og det tror jeg er viktig for engasjement, motivasjon og deltakelse.

  2. Beklager litt sent svar, men tusen takk for konstruktive innspill. Dette er et tema jeg brenner for, som jeg mener vi her på BI må ta mer ansvar for (og sikkert utdanning generelt). Glissne klasserom kan vi ikke ha, hva slags ambassadører blir det som går ut herfra, hvis normen er at man ike trenger møte til undervisning…? Tror på det du gjør, en kombinasjon av klasserom/video etc. Skal ta mer tak i det selv fra neste semester. Vet ikke om du er klar over det, men Svein Tore Marthinsen og jeg har skrevet bok, om Sosial kommunikasjon, den er blitt godt mottatt, også i skolesystemet. Har du lyst på et eksempler ?

  3. Hei, jeg holder på å lese boken deres allerede! Er bare kommet litt uti kapittel 1, men den ser veldig spennende ut, og er trolig relevant for studentene mine i sosiale medier-faget. Det var sikkert lærerikt å skrive bok, jeg skrev selv en bok i programmering en gang og lærte helt enormt mye på det. Kanskje det er det vi skulle utfordret studentene til å gjøre – skrive bøker og lage sitt eget lærestoff (jeg gjør delvis det siste, hvor jeg kutter forelesning og sier at nå skal de lage det selv :-)

  4. Veldig lærerikt ja, og ja – har tror på utvikling av lærestoff gjennom kollektiv samhandling, nå ble jeg inspirert altså ..(-: Hadde vært hyggelig å sees en gang.

  5. Det må vi få til. Skal på rethink (i morgen), kanskje vi treffes der!

Legg inn en kommentar