Kan Sivilombudsmannen leve med at folk ikke vet hva han driver med ?

I dag leste jeg om Sivilombudsmannen i Dagens Næringsliv. Han lurte på hva han skulle gjøre med problemet som gjelder at de fleste rundt ham ikke vet hva han driver med. Han lurte på om han måtte bite i det sure eplet og gjøre seg mer kjent.. Han er langt i fra alene. I samme avis leser vi at veldig mange av oss ikke vet hva mange av de offentlige etatene egentlig driver med. Mange fremstår som ansiktsløse, upersonlige og lite åpne.

Sivilombudsmannen mener markedsføring av ham selv er vanskelig. Det kan jeg forstå. I et medielandskap der premissene for kommunikasjon er snudd på hodet, utfordres tradisjonelle måter å gjøre ting på. Der det tidligere var vanlig å beskytte egen kunnskap og kanalisere all informasjon gjennom talsmenn, er kravet fra omgivelsene nå at man skal gjøre det motsatte. Økt kommunikasjon mellom mennesker i de nye mediene medfører også at hierarkiske strukturer utfordres. Fordi folk deltar på likere linje. Økt likeverdighet gir seg også utslag i at skillet mellom konsumenter og produsenter viskes ut. Det bidrar til mer brukermakt. I sosiale medier blir brukeren en så aktiv deltaker som hun selv ønsker. Alle brukere gis en mulighet til å konsumere, produsere og dele innhold. Med enkle tastetrykk kan vi hoppe inn og ut av både produsent- og konsumentrollen. Og vi er vekselvis både aktører og publikum. Dette innebærer at ny teknologi endrer måten innhold skapes på fordi distribusjonsformene og måten innhold konsumeres forandres. Jeg kan forstå at etater, produsenter og institusjoner opplever dette truende fordi det endrer maktforhold i forbrukernes retning.

Nå er Sivilombudsmannen i tenkeboksen. I sine 22 år i jobben har han stort sett kommunisert gjennom pressen. Og det er klart. Etater, partier, kommuner, bedrifter, skoler og barnehager har alle et behov for å kommunisere hva man holder på med til omgivelsene rundt. Både for å legitimere egen eksistens og for å synliggjøre arbeidet. Og helt riktig. Slik kommunikasjon har tidligere ofte vært prisgitt hva tradisjonelle medier har ønsket å formidle. Sånn er det ikke lenger. Med framveksten av nye og sosiale medier er vi ikke avhengige av at lokalavisen en gang i skuddåret skal finne det for godt å skrive noe om det vi driver med. Vi har alle i dag en mulighet til å bli journalister og redaktører der vi selv kan sette agendaen for hva vi vil formidle. Dette gir oss verktøyene som trengs for å vise fram hva de vil og hva de står for til. Sivilombudsmannen lar foreløpig den nye verktøykassen stå helt uåpnet. Jeg kan forstå det, fordi mange føler de ikke har kompetanse til å få til dette med sosiale medier. Mange føler seg utrygge. Det er gjengangere av noen synspunkter som jeg er blitt møtt med i møter med næringsliv, offentlig forvaltning, skole, politikk og organisasjonsliv. Mitt svar er å gjøre noe med den utryggheten. Man erstatter utrygghet med trygghet kun ved å skaffe seg den kompetansen. Helst gjennom egen bruk. For å erverve seg kunnskap om sosiale medier, så bør man bruke de sosiale mediene selv….

You may also like...

6 Responses

  1. Mitt inntrykk er at de fleste jeg kjenner ikke engang har hørt om Sivilombudsmannen, langt mindre vet noe om hva han driver med.

    Men vi møter gjerne Sivilombudsmannen på en egen Facebookside og på Twitter altså – gjerne så snart som mulig. :-) Det er bare å si fra hvis han trenger litt hjelp til å komme i gang!

  2. Det eplet å bite i bør ikke være surt. Snarere saftig og velsmakende!

  3. Espen Irgens sier:

    Tja – et søk på «Hva gjør sivilombudsmannen» treffer
    «Hva kan Sivilombudsmannen gjøre?
    Ombudsmannen kan uttale sin mening om forhold som går inn under hans arbeidsområde.» Uten å gå inn på hva arbeidsområdet er… + vegg av tung tekst.
    «Om sivilombudsmannen» er bare mannens mini CV. Først under menypunkt «saksområder» blir det en viss, men usedvanlig tungt formulert forklaring av hva S’OM gjør. Kanskje han skal begynne der før han facebooker eller tvitrer?

  4. Takk for innspill. Sivilombudsmannen har definitivt en jobb å gjøre for å øke kjennskap til den viktige jobben han gjør. Har engasjert studentene mine til å gi ham innspill, håper han ser det som en mulighet….

    Innspillene kan den som vil se her:

    http://www.facebook.com/Ele3707SosialeMedierPaBi?fref=ts

  5. Berit Rekve sier:

    Min første reaksjon var då Fliflet stilte i Dagsnytt 18 og snakka om kor viktig det var for han å ikkje ha nokon mellom seg og publikum (les: kommunikasjonsrådgjevarar) etter denne http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kjoper-statlig-PR-for-75-mill-7007087.html
    var: «Stussa over mykje i Aft. Kor mystisk trur siv.ombod/andre det komm.rådgj. driv med er? Ser ut som overforbruk av eksterne òg?» (Twitter 4. okt.).

    Kanskje han kunne ha nytte av både kompetanse og ekstra kapasitet til kommunikasjon likevel?

  6. Berit, takk for innspill. Jeg tror Fliflet og veldig mange andre i etatene rundt omkring har behov for kunnskap. Det nye medielandskapet er fortsatt ukjent for mange (faktisk de aller fleste i den store sammenheng), å erverve seg kunnskap om bruksområder, utfordringer, fallgruper etc er en nøkkelfaktor. Den brukermakten du og jeg og alle andre nå har fått, gjennom nye kanaler for påvirkning og meningsutveksling, er noe som også offentlig forvaltning i større grad må ta på alvor fordi det endrer premisser for kommunikasjon og markedsføring.

Legg inn en kommentar