Facebook eller Linkedin ? Ikke enten eller, men både og…

På fredag ble jeg invitert til NRK Kulturnytt for å snakke om hvorfor jeg tror så mange i Europa nå tyr til LinkedIn, som alternativ til Facebook? Bakgrunnen for saken var LInkedIn sin sterke vekst den siste tiden. Og for første gang på lenge var jeg faktisk ganske så fornøyd med egen innsats. Var mer avslappet og synes de hele fortonet seg bra. LItt irriterende er det derfor at NRK fortsatt ikke har rettigheter til å sende programmer i opptak, hvis de inneholder musikk utgitt av medlemmer i IFPI — foreningen for de internasjonale plateselskapene.

Men nok om det. Skal referere litt fra det jeg prøvde å formidle. Først og fremst tror jeg dette handler om at Finanskrisen har resultert i at store deler av Europa kontinuerlig er på jakt etter jobb. Videre blir posisjonering på nett blir en stadig viktigere arena også i rekrutteringssammenheng. LinkedIn er i dag det største, profesjonelle sosiale nettverket vi har i verden, med hele 161 millioner brukere. Her legger vi ut CV i håp om å bli oppdaget, bedrifter posisjonerer seg med tanke på å rekruttere de beste hodene og de aller fleste som jobber med rekruttering bruker også Linkedin i stor grad for å grave frem de beste kandidatene. I så måte blir Linkedin en viktig arena å være tilstede på for alle som ønsker å skifte jobb nå – eller i fremtiden, nasjonalt så vel som internasjonalt.

Et hardere arbeidsmarked og jobber som flytter seg fra det lokale planet til et internasjonalt forum, gjør også at jeg mener egenprofilering blir en viktig markedsføring av deg selv – enten du har jobb eller er på jakt etter en. Jeg fortalte journalisten at jeg snakker mye om dette med egne studenter. Jeg prøver å få dem til å forstå at LinkedIn og andre sosiale medier gir store muligheter for å bygge opp sin egen digitale merkevare og at det vi gjør på nett fort kan blir avgjørende i en jobbsøkerprosess. Og dette handler om mye mer enn å legge ut en blankpolert CV. Mest av alt handler det om å være aktiv på nett på en måte som viser hvem du er – bak CV’en. Og det kan du gjøre ved selv å dele og delta, bidra i interessedrevne diskusjonegrupper og på denne måten bygge relasjoner som kan være alfa og omega i en ansettelsesprosess. Jeg sier til mine studenter at problemet er ikke bildene fra russetiden som ligger der ute. Problemet tror jeg kommer til å bli større hvis potensielle arbeidstagere ikke finner noe om deg i det hele tatt, som viser hvem du egentlig er.

Journalisten var også svært opptatt av om dette er en europeisk trend, eller om vi ser noe av den samme tendensen i Norge. Eller om vi har det så bra her hjemme at vi fortsetter å bruke tiden på sosiale medier til å sludre om fest, moro, søte barn og skitur, for å bruke journalistens egne ord. Og ja, jeg er enig. Det er fortsatt mange som slurder på nett. Jeg gjør det selv også, ganske ofte. Men samtidig ser vi også at den sosiale mediebruken blant nordmenn blir stadig mer profesjonalisert. Det kan synes som om flere er blitt mer bevisste på hva vi ønsker å få ut av tiden vi bruker på nett og hvordan vi ønsker å fremstå, en bevisstgjøring som også legger føringer på hvilke sosiale medier vi etablerer oss på, hvordan vi selv bidrar og hva vi følger med på. Veksten på Linkedin her hjemmet det siste året mener jeg er et godt eksempel på nettopp dette.

På spørsmål om hvilken plattform jeg anbefaler studentene mine, Facebook eller LInkedin svarte jeg at her handler det ikke om enten eller – men både og. De to kanalene har sine styrker og særtrekk som gjør at de kan utfylle hverandre mer enn å konkurrere. Facebook er folkekanalen i Norge og selve motoren blant de sosiale mediene. Selv om mye av det som gjøres her pr i dag er av en større privat karakter enn det vi ser på LinkedIn, profesjonaliseres bruken fortløpende også på Facebook. Det har vi veldig mange eksempler på allerede. Det avgjørende mener jeg blir å opparbeide seg kunnskap om de ulike kanalenes egenart og særtrekk. Det som fungerer ett sted behøver nødvendigvis ikke fungere like godt et annet sted. Slik kunnskap tror jeg blir viktigere i fremtiden. Hva tror du ?

You may also like...

7 Responses

  1. Geir sier:

    Jeg er jo enig, ja takk – begge deler, og gjerne også Twitter og Google+ når man først holder på. Men jeg ville gjerne hørt i enda større detalj hvordan du mener Facebook og LinkedIn utfyller hverandre. Er det alene fordi LinkedIn framstår med et seriøst fokus at det utmerker seg i forhold til Facebook, eller er det fordi LinkedIn i det hele tatt eksiterer som et alternativ?

  2. Takk for kommentarer, på farten i dag men lover å svare i morgen (-:

  3. Takk for bra post hvor jeg tror jeg er enig i absolutt alt. Jeg opplever at LinkedIn fortsatt har noe uforløst over seg. De fleste av oss er jo ikke på konstant jakt etter nye ansatte. Jeg tror noe av det som vil ta av på LinkedIn fremover, er gruppene på LinkedIn med faglige profesjonelle diskusjoner. Det ligger langt bedre til rette for å treffe profesjonnel med samme faginteresse som seg selv på LinkedIn enn på f.eks. Facebook.

    Jeg syns det er trivelig å se både fjellbilder og andre «pludre-aktiviteter» på Facebook. Den slags er det fint lite av på LinkedIn. Det oppleves dermed som et mer seriøst og støyfritt sted.

    Poenget ditt med at de ulike kanalen har hver sine særtrekk og brukes på ulike måter, tror jeg er et kjernepoeng. Jeg har derfor ikke så veldig sans for de som kobler twitter-kontoen sin mot LinkedIn (og også FB), og med det dobbelpubliserer meldingene sine. Meldingene ment for Twitter fungerer på ingen måte like bra i LinkedIn miljøet.

  4. cecilie sier:

    Geir, først og fremst beklager for et utrolig sent svar. Setter stor pris på at du bidrar med dine synspunkter her på denne bloggen. Det samme til deg Jørn, tusen takk.
    Min kjepphest i foredrag om dagen – og som kommer til å bli nøye omhandlet i boken jeg skriver sammen med Svein Tore Marthinsen, handler om dette med å være kanalunik. Å tilegne seg kunnskap om hvordan de sosiale mediene kan supplere og utfylle hverandre tror jeg, som du også påpeker Jørn, blir avgjørende for å utløse det potensialet jeg mener ligger i dem. Linkedin egner seg selvfølgelig godt til rekruttering – men i tillegg mener jeg plattformen representerer en enorm informasjonbank, og i så måte egner seg godt som læringsverktøy. Det handler om å identifisere de møteplassene som gir deg mest mulig relevant informasjon (i henhold til målet ditt med bruken) ved hjelp av minst mulig tid og anstrengelser. Her representerer de mange interessedrevne diskusjonsgruppene et læringspotensialet jeg mener mange ikke er seg godt nok bevisst.

    Jeg synes også synes vedlagte lenke også er interessant, sier noe om bruken av Facebook og deling av innhold. Statistikk fra Facebook viser at bedrifter er generelt lite flinke til å dele rikt innhold med brukerne. Ta en titt på den, mye å lære og kan sette i gang noen prosesseer om hvordan Facebook bør brukes i profesjonell forstand. Igjen – kunnskap om kanalenes egenart og særtrekk tror jeg blir avgjørende for hva man får igjen for tiden som brukes i de sosiale mediene.
    http://www.facebook.com/stmarthinsen#!/photo.php?fbid=315575825185787&set=a.222629744480396.53678.133508440059194&type=1&theater

  1. 21. mai 2012

    […] apropos linkedin: les Cecilie Staude sitt innlegg om Facebook og linkedin! Det er spennende tider og jeg er glad jeg er en del av det :) Selv oppfordrer jeg flere av vennene […]

  2. 30. mai 2012

    […] Cecilie Staudes blogg Skip to content HjemOm denne bloggenOm meg selv og jobben min ← Facebook eller Linkedin ? Ikke enten eller, men både og… […]

  3. 12. september 2014

    […] leire Mitt inntrykk er at studentene dras mellom to leire. I den ene står forelesere og bransjeprofeter med argumenter som verdien av nettverksbygging og personlig merkevarebygging. I […]

Legg inn en kommentar