Er sosiale medier i ferd med å finne sin posisjon ?

Her forleden ble resultatene fra en rykende fersk undersøkelsen om Norske virksomheter på Facebook presentert. Selv var jeg så veldig heldig å få sitte i et såkalt ekspertpanel, sammen med flinke Ingeborg Voland og Christian Kamhaug. Målet med undersøkelsen var å kartlegge hvor langt norske virksomheter har kommet på Facebook, hvor mye ressurser som allokeres og hva bedrifter føler de får igjen for satsingen. Og for fullsatt sal i den fine Gimle kino, fikk vi i en hel time komme med våre betraktninger omkring tallene som ble lagt frem. Seansen ble ledet av hyggelige Jørgen Helland.

Min generelle kommentar til undersøkelsen er at til tross for at bruken av Facebook øker i norske virksomheter, viser tallene at vi i det store og det hele fortsatt er i en tidlig fase av sosiale medier – selv om noen definitivt er kommet lenger enn andre. Etter hvert som virksomheter blir flinkere tl å bruke dem, tror jeg også de vil oppleves mer nyttige. Da vil også aktiviteten øke og større deler av markedsbudsjettene vies aktivitet i sosiale medier.

Oppløftende er det å se at stadig flere innser at det må settes av ressurser. Men i stor grad tror jeg fortsatt det er ildsjelene som driver satsingen fremover. Mange av disse kjemper en hard kamp for å overbevise sine ledere om nytteverdien av å etablere seg og satse i sosiale medier. Bred forankring, som innbefatter ledelsen, er avgjørende for å lykkes. I tillegg tror jeg stadig flere vil erfare at det ikke er gitt at det er markedsavdelingen eller kommunikasjonsavdelingen alene som skal utføre arbeidet i sosiale medier. Sosiale medier er strategiske virkemidler for hele virksomheten, ikke bare for markedsføringsapparatet.

Verdi også av ikke-økonomisk karakter
Nettbruken har blitt en del av hverdagen vår. Den største endringskraft er drevet fram av det sosiale. Likevel er det mange som famler, driver mest med monolog fremfor å være i dialog. Undersøkelsen bekrefter fenomenet. De fleste anser Facebook som en ren lytte- og profileringskanal, fremfor å erfare at det å åpne opp og bli inspirert av sine egne kunder, kan gi et bedre grunnlag for å skape verdi, for virksomheten såvel som kundene. Verdi av økonomisk, men vel så viktig, av ikke økonomisk karakter. Fordi bedre opplevelser i seg selv er et gode. En grunntake er at troen på åpenhet og deling, skaper innovasjon og bygger tillit. Åpenheten gir kunden trygghet, og når demokratiet gjødsles på denne måten endres også premisser for markedsføring og kommunikasjon.  Det vil i så fall bety at mennesker, organisasjoner og bedrifter som i dag erverver seg kunnskap om god sosial mediebruk, vil skaffe seg et klart fortrinn framfor de som velger å utsette eller snu ryggen til.

Innskrenket og trangsynt perspektiv
Oppsiktsvekkende synes jeg det er at kun 2 av 5 virksomheter på FB har konkrete mål for det de gjør der. Uten mål er det vanskelig å gjøre seg opp en mening om hva man har fått igjen for tid og penger om er brukt. Effektmåling i sosial medier er imidlertid vanskelig. Mange ser kun på pengeverdien av markedsføring i sosial medier når effekten av egen innsats skal måles. Det mener jeg er et innskrenket og trangsynt perspektiv. Facebookfans, retweets, sidehenvisninger og positivt og negative kommentarer på blogg mener jeg ikke måles i kroner og øre slik tradisjonell markedsføringsinnsats måles. Men det betyr ikke at de er uten verdi. Heller tvert i mot. Snarere bør de sees på som ledende indikatorer på verdiskapning, som igjen kan føre til økonomiske gevinster – mer på lang sikt. Etter hvert som kunnskapsnivået om hvordan de sosiale mediene kan utnyttes vil dyktige markedsførere også anerkjenne den måten markedsføring i sosiale medier kan levere langsiktige gevinster, og utvikle strategier og beregninger tilpasset dette. Jeg tror også det handler om å utvide horisonten, skape en forståelse for at bruken av sosiale medier må settes inn i en større demokratisk ramme der økt deltagerdemokrati og bedre samtaledemokrati er to viktige elementer for motivasjon av mer og bedre bruk av sosiale medier. En slik tankegang handler ikke bare om å skape positiv avkastning, men også om å redusere uforutsette negative avkastninger i fremtiden.

Samtalepreget og verdiforankret kommunikasjonsmønster
Mye av dette er også utgangspunktet for at jeg dette semesteret har brukt mye tid på å justere kurset mitt i sosial medier her på BI. Vi ser en klar tendens til endringsvilje både blant merkevarer, politikere, byråkrater, næringsliv og mediehus i mer sosial retning. Vi ser stadig flere eksempler på at man beveger seg i en retning der forankringen, samtalene og interaksjonen, personlighet, delekultur, åpenhet, raushet og relasjons- og verdiskaping trenger noe av den tradisjonelle kommunikasjonen til side. Endringer i denne retning hviler på forutsetningen om at man ser på vennene og Likerne sine på Facebook, følgerne på Twitter og leserne av bloggen din som likeverdige samtalepartnere. Samtalepartnere som man kan lære mye av. Det vil jeg bruke mer tid på i kurset, konsentrere meg om de muligheter og utfordringer som mer personlig, samtalepreget og verdiforankret kommunikasjonsmønster innebærer. De virksomhetene som virkelig forstår hva det innebærer å være en sosial organisasjon, vil være de jeg tror har best forutsetninger for å lykkes i sosial medier. Det var mitt siste ord i paneldebatten.

You may also like...

3 Responses

  1. Elbasha sier:

    Hej! Det he4r e4r en kommentar.Gf6r se5 he4r om du vill rearda en kommentar: logga in och visa kommentarerna till inle4gget. De4r kan du ve4lja om du vill redigera eller rearda dem.

  1. 15. mai 2012

    […] om personens struktur og fremgangsmåte for å nå leserne. Jeg bestemte meg for å analysere Cecilie Staudes blogg. Min fremgangsmåte for denne oppgaven er å først finne litt ut om henne, og hva hun ønsker å […]

  2. 5. mai 2016

    […] – Cecilie Staude […]

Legg inn en kommentar