Skap gode kulturer!

Denne uken hadde jeg tenkt å skrive om spamming. Men jeg tror snarere det blir et innlegg om å skape gode nettkulturer.  På den annen side, de to tingene henger kanskje litt sammen? Det er ulike meninger om hva som er spam på nett. De fleste tror jeg knytter det til meldinger du helst ikke vil ha. Som for eksempel slanketweetsene noen er så «vennlige» å sende ut for meg med jevne mellomrom. Selv om dette er meldinger jeg ikke selv er kvinne over, skaper slikt irritasjon, for meg så vel som for andre. Om vi får gjort noe med det, er jeg imidlertid mer usikker på.

Å kalle det et fenomen er kanskje å overdrive, men den siste tiden har jeg merket meg andre former for det som kanskje kan kalles spam, og som får meg til å gå fullstendig i vranglås. Eller det er kanskje mer snakk om overivrighet og overpromotering. Det ene er når feeden fylles med samme tweet flere ganger. Selv om jeg her støtter både avsender og budskapet 100 prosent, og mener det er ekstremt viktig å mobiliserer rundt akkurat denne saken, blir det at Redd Barna sender ut tolv like tweets etter hverandre ikke god twitterbruk, men misbruk av mikroboggen som kanal for spredning av budskapet. Andre kan helt sikkert være uenige.
 

Enda verre blir det i tilfeller der det samtidig oppfordres til retweets. På generelt grunnlag retweeter jeg innhold jeg synes er verdt å dele og som også kan være relevant for mine følgere. Men oppfordringer om at jeg skal retweete diverse ting og tang virker ofte mot sin hensikt på meg. Interessant er det dog å se at mild og velmennende korrigering kan fungere. Som i tweeten under, der det tas et visst redaktøransvar gjennom korrigering av andre der vi mener det begås overtramp. På den måten kan vi i fellesskap skape en god kultur og kanskje etterhvert også et sett av uskrevne regler for god bruk.

 

I det siste har jeg også fått flere henvendelser på direkte melding (DM), fra mennesker som starter med en hyggelig melding der det takkes for følge. Jeg takker sjelden for følge selv, men synes absolutt det er hyggelig. Og når man først sender slike takketweets, så er det god etikette å bruke DM og ikke fellesfeeden da budskapet har liten relevans for andre enn de to det gjelder. Men når takkemeldingen etter noen dager følges opp med oppfordring om også å følge vedkommende på blogg, og det etter noen dager kommer ny DM igjen  –  med spørsmål om jeg har lest innleggene – ja da går det om mulig enda mer i vranglås for meg. Jeg har ofte vært fristet til å «oute» slike eksempler, men jeg holder de for meg selv da jeg mener hovedregelen bør være at kommunikasjon som er ment privat mellom to, forblir mellom dem. Det kan vel kanskje av og til legitimeres å gjøre unntak, men i så fall bør det være godt gjennomtenkt. Det samme gjelder meldinger fra venner og kjente, der det pent spørres om jeg kan ta turen innom Facebook-siden, eller kommentere litt på bloggen. Joda, jeg er helt enig i at det handler om å gi å ta. For å få fart på egne profiler, må du også bidra på andres. Men når fremgangsmåten blir som skissert, blir jeg fort provosert. Dette er misbruk av relasjoner og kan gå ut over egen troverdighet.

En annen ting jeg har tenkt mye på er alle disse hyggelige meldingene som sendes ut hver fredag (ffnor). Jeg er selv så heldig at jeg nå og da opplever at folk ønsker meg god helg eller vil gi meg #ffnor fordi noen synes jeg fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Jeg blir alltid veldig glad for slike. Men bør det på generelt grunnlag stilles større krav til #ffnor som legges ut i feeden, synlig for alle?  For eksempel ved å begrunne hvorfor man velger å gi nettopp denne personen ukas #ffnor? Som i eksemplene under. Vil ikke da tweeten være mer relevant, også for alle de andre som surfer gjennom feeden?
 
Selv synes jeg dette er problematisk. Resultatet blir oftest at jeg heller lar være å klappe andre på skulderen på fredager. Ei heller bruker jeg reply to all-funksjonen hvis jeg er en av flere som får #ffnor i samme tweet. I de fleste tilfeller takker jeg ikke i det hele tatt. Ikke fordi jeg er utakknemlig eller arrogant, men fordi jeg ønsker å bidra til og skape det jeg selv mener er en god twitterkultur. 

 

You may also like...

21 Responses

  1. Hanne Tiller sier:

    Jeg leste denne bloggposten med stor interesse. Jeg er sikker på at du er inne på noe helt vesentlig når du tar til orde for å skape en god kommunikasjonskultur i sosiale medier og på Twitter spesielt. Jeg tror vi må se på at det er mange hensikter som ligger bak ulike personligheters ytringer og twwets. Hva som karakteriseres som spam – ja der er det vel like mange fortolkninger som det er personligheter som engasjerer seg i samtalene akkurat der og da i sosiale medier. Jeg tror vi alle kan vinne mye på å utvide toleransevinduet for hva vi kaller spam og hva som setter oss ut. At vi kommuniserer og tweter forskjellig med ulike personer er jo bare spennende. Å by på seg selv og åpne opp for nyanser kan jo også føre til at man blir kjent med flere online-venner og nye følgere. Det er en spennende dynamikk. Lykke til med samtalene:-)

  2. Interessant tema, Cecilie.
    Jeg er helt enig i at enkelte former for Twitter-bruk er mer irriterende enn andre. Selv har jeg avfulgt enkelte som jeg synes fyller feeden min med propaganda.

    MEN, jeg synes Hanne har et veldig godt poeng: En del av verdien med å bruke sosiale medier er å utvide egne horisonter. Derfor skjer det rett som det er at jeg sparker meg selv i leggen når jeg blir småirritert av folk som har en annen definisjon av god Twitterkultur enn meg selv. Hvis jeg bare skal følge eller snakke med folk som «er som meg», så blir dialogen fattig. Og da mener jeg ikke bare folk som er saklig uenige, men også de som har helt andre verdier. Jeg har forsøkt det samme «in real life» også med stort hell.

    Derfor synes jeg det er helt feil å definere «god Twitterkultur». Like feil som å definere «god kultur» i virkeligheten. Det som er feil for meg er riktig for andre.
    Du sier at du foretrekker å takke på DM, men synes det er greit å korrigere i full offentlighet i feeden. Jeg tenker motsatt. Jeg takker gjerne i feeden, men tar gjerne negative tilbakemeldinger på DM.

    Vi har alle forskjellige oppfatninger om hva som er riktig og hva som er galt. Både i sosiale medier og ellers i livet. Slik synes jeg det skal fortsette å være.

    • cecilie sier:

      Takk for kommentarer Hanne, og jeg er enig. Hva som oppleves som spam er jo høyst subjektivt. Må nesten være opp til hver og en å definere det for seg selv. Men å øke toleransegrensen for egenpromotering, akseptere at vi heier frem hverandre og kanskje samtidig også bidrar til det Petter Bae Bandtzæg kaller ekko-kammer – en bekymring om at nettbrukerne tilpasser sine vennskap og nettverk ved kun å være interaktive med folk som deler og forsterker deres syn, synes jeg blir å gå et skritt i gal retning.

    • cecilie sier:

      Takk for fine kommentarer Ståle. Her er det mye spennende å ta tak i (- :For det første, jeg er ikke den som har fasiten på hva som er god eller dårlig nettkultur. Her er det sikkert like mange meninger som det finnes brukere på twitter. Derfor lar den diskusjonen ligge.
      Å avfølge de som ikke bidrar med noe du opplever som verdifullt er jo selvfølgelig en mulighet. Men fordi de aller fleste av oss er ferske i gamet, som innholdsprodusenter i et landskap med gråsoner og uten nedskrevne regler for bruk (slik journalister har vær-varsom-plakaten) er det ikke lett å til enhver tid å vite hva som er rett og galt. Ikke for noen av oss. Derfor synes jeg den delingskulturen som nettopp er så fantastisk på Twitter også bør inkludere det å gi innspill og milde korrektiver (og det behøver ikke være ensbetydende med negative kommentarer) der man mener det begås overtramp. Har selv fått korrigeringer flere ganger, og blir like glad hver gang. Takk for at det finnes mennesker som gidder å si i fra – aller helst i feeden – slik at korrigeringen blir synlig for alle. På den måten blir vi alle bedre.
      Jeg henger ikke helt med når du sier at «hvis jeg bare skal følge eller snakke med folk som «er som meg», så blir dialogen fattig» og hva det har med hovedbudskapet i akkurat dette innlegget å gjøre, men jeg kunne imidlertid ikke vært mer enig. Har faktisk tenkt mye på dette selv i det siste, og prøver å utvide horisonten ved å jobbe kontinuerlig med å finne frem til nye stemmer som kan tilføre meg nye perspektiver. Ikke fordi ”de gamle” er blitt uviktige, overhodet ikke, men fordi jeg tror jeg selv blir bedre ved å gå bredere enn jeg har gjort tidligere.

      • Vel Cecilie, tittelen på blogginnlegget er jo «Skap gode kulturer!». Og så gir du en rekke eksempler på hva som irriterer deg. (Er det å trekke det for lang å oppfatte at du dermed mener de eksemplene representerer dårlige kulturer ?)

        Jeg er enig i at å komme med innspill, slik Svein Tore gjorde ovenfor Redd Barna, er helt greit. Det jeg ikke er helt med på er at noen skal gjøre seg til dommere over hva som er «god Twitterkultur». Du nevner eksempelet å be om RT som en ting du ikke liker. Jeg synes det er helt greit. Har du rett eller har jeg rett ?
        Jeg tror vi har like rett begge to.

        Poenget mitt med det du kommenterer i siste avsnitt er at hvis man skal korrigere alle som har en annerledes «Twitterkultur» enn en selv, så mister man en av de viktigste verdiene i sosiale medier: Mangfoldet !

        Det finnes forøvrig skrevne regler for hva man kan og ikke kan gjøre på Twitter. Du finner dem her: https://support.twitter.com/groups/31-twitter-basics/topics/114-guidelines-best-practices/articles/18311-the-twitter-rules

        • cecilie sier:

          Her har vi vel litt rett og galt alle sammen, nettopp fordi det ikke finnes regler (og det vil vi jo heller ikke ha). Derfor mener jeg vi trenger diskusjoner som dette – bør egentlig ha flere av dem – uten at jeg har intensjon om å utpeke meg selv til dommer. Det ville jo være høyst arrogant. God søndag (-:

  3. Veldig interessant tema.

    Har, i likhet med artikkelforfatter, irritert meg mer og mer over at folk, bedrifter og organisasjoner overpromotererer og hyper seg selv og sitt over en lav sko og skal ha meg til å lese ditt og datt og gjerne RT ymse ting. Dette virker på meg omtrent som når man støter på innkastere i Syden som skal ha meg inn på restauranter, barer etc. Resultatet blir at de oppnår det motsatte av det de ønsker; jeg går i hvert fall IKKE på det stedet de er betalt for å anbefale og jeg RT garantert ikke. Fordi jeg vil dele ut i fra hva jeg selv synes er delbart, ikke fordi andre forteller meg hva jeg bør gjøre.

    Enkelte sender også upersonlige autoDMs der man takker for følget og ber deg bli fan av Facebook-siden eller diverse annet også i samme slengen. Når jeg får slike DMs, som jeg oppfatter som spam, så sender jeg alltid en DM tilbake og forteller at dette er noe jeg ikke setter pris på. Kommer jeg over tilfeller av «overload» i fellesfeeden, som i tilfellet Redd barna, så sender jeg av og til en «korrigering» i den samme feeden.

    Enig med Ståle i at det er høyst forskjellig hva vi oppfatter som god og dårlig kultur. Men jeg synes flere bør si i fra og tørre å korrigere der man mener det er eks på misbruk. Toleransen for spam bør bli mindre, ikke mer – slik Hanne ønsker. Vi kommer aldri spammingen til livs. Men hvis flere sier i fra når man synes det går over noen (uskrevne) grenser, så kan vi begrense den. Det er da noe.

    • Jeg er helt enig i at spamming er en uting, Svein Tore.
      Men jeg synes det er en forskjell på spam og det du og Cecilie beskriver. Hvis du følger noen som plager deg med uønskede DM, så er det jo bare å avfølge dem.

      Å korrigere andres bruk av Twitter fordi du mener det er dårlig kultur er ganske arrogant. Da definerer du jo din «Twitterkultur» som bedre enn andres.

      Twitter er for alle, og folk må få bruke Twitter slik de selv vil. Det er helt frivillig å følge folk, og det er mulig å blokkere de vi absolutt ikke vil ha noe med å gjøre.

      For ordens skyld: Når deg gjelder misbruk, så har Twitter mekanismer for å rapportere det.

      • cecilie sier:

        Takk igjen for fine innspill (-: Arrogant blir det vel hvis man fremhever sin egen definisjon av god twitterkultur som den fulle og hele sannhet på hvordan ting skal gjøres. Mild korrigering og velmennende synespunkter sammen med en slump ydmykhet, mener jeg definitivt er noe helt annet.

      • Ja, alle kan avfølges. Men jeg pleier å gi folk jeg følger mer enn en sjanse før det er over og ut. Alle gjør vi dumme ting innimellom. Er det derimot noe som stadig gjentar seg, og som dermed danner et mønster, så er det noe annet.

        Jeg deler ikke din definisjon av arroganse. Gjennom opprettelser av kontoer i diverse sosiale medier, så har vi også fått en form for redaktøransvar. Både hver for oss og sammen. Det ansvaret bør vi ta, ved å være kritisk både til egne ytringer og andres. Hvis folk aldri sier i fra om ting man er ukomfortabel med, så bidrar vi ikke til å skape et godt ytrings-og debattklima. Da blir Twitter et mindre interessant sted å være. For noe av det fine med Twitter, og som er med på å gjøre det til et meget godt kommunikasjonsmedium, er at den milde korrigeringskulturen som hersker der, fører til et ytringsklima og debatter som ofte er behagelige og respektfulle – selv om de også er tøffe og spisse (og selv om det selvsagt er eksempler også på det motsatte). I motsetning til f.eks. mange avisnettdebatter der man lot det skure og gå og hvor ting skled ut altfor mye og for lenge, før man nå omsider har begynt å ta noe mer redaktøransvar.

        Dette handler ikke om mine synspunkter og definisjoner er bedre enn andres, men om å ta ansvar og bruke retten sin til å si i fra. Jeg tror ikke Redd Barna oppfattet min milde korrigering som arroganse. Tvert i mot tror jeg de var glade for å få innspill på hvordan en mottaker kan oppfatte deres hyppige gjentakelser av samme budskap. Såvidt jeg husker hadde andre motsatt synspunkt som meg på dette og syntes denne formen for kommunikasjon er helt OK. Så får det bli opp til dem, basert på de ulike tilbakemeldinger de fikk, hvordan de vil velge å kommunisere videre på Twitter.

        • Som du helt sikkert har sett, så har jeg i en annen kommentar sagt meg enig i din milde korrigering av Redd Barna.

          Det jeg derimot synes er arrogant er når noen definerer andres måte å bruke Twitter på som «feil», bare fordi det bryter med egne preferanser.

    • cecilie sier:

      Svein Tore, du er jo en av de som gjennom direkte, konstruktive og velmennende innspill, åpent for alle i feeden, har bidratt til at jeg selv har utviklet meg på de sosiale mediene. Det har jeg satt stor pris på og gjør det fortsatt – så ikke slutt med det. I så måte mener jeg du er et godt eksempel på at den delingskulturen vi alle er så glade i på twitter også bør inkludere ønsket om å gjøre hverandre bedre – uten at noen av oss nødvendigvis har fasiten på hvordan ting skal gjøres.

  4. CecilieTS sier:

    Takk for forfriskende bloggpost, Cecilie!
    Synes det er helt topp at du har gått fra din upersonlige stil (første foredrag jeg hørte deg) til mer personlige og subjektive ytringer. Mangfold er bra!

    Og som du helt sikkert vet, er jeg helt uenig. Så herlig uenig. Det er på tide at vi «SoMe-venner» (som jeg mener du er, i tillegg til IRL) våger å utfordre hverandre mer. Jeg synes det er altfor stor grad av «pusing» og enighet, og liker ditt friske utspill.

    Til saken:
    Jeg vil atter tilbake til analoge paraleller: Vi mennesker er så forskjellige, og vi tiltrekkes ofte av dem som likner oss selv, på et eller annet vis. I like stor grad setter vi mennesker i negativ bås, dersom de handler annerledes enn hva vi selv ville gjort, eller liker at andre gjør.
    Sosiale medier er da også slik. Og, jeg liker ikke tanken på å bli fortalt hvor grensen for spam går, fra hver av mine par tusen følgere. Jeg lar folk følge og avfølge etter eget behov, har aldri tvitret eller etterlyst dem som ble borte. Og forstår dem endatil, når jeg herjer i vei med ny bloggpost som tvitres flere ganger på en uke.
    Bruk Twitterfilter, eller avfølg, er mitt råd.

    Jeg er enig med en god del av det du skriver:
    Svarer som regel selv kun den ene personen fremfor hele listen, når takker/returnerer en tweet. Takker ofte på dm, takker aldri for at noen har fulgt, kommenterer ikke avfølging etc.
    Og likevel.

    Hva jeg reagerer på med din bloggpost? To ting.

    1) Det later til at du, som sosiale medier-ansvarlig på BI, irriterer deg mer enn du gleder deg over Twitter. Spesielt overraskende er dette, når du følger så få, ifht hvor mange som følger deg.

    Jeg kjenner heller ikke igjen din skriftlige sjargong, fra det analoge fellesskapet vi begge har deltatt i på nettverkstreff der øst: Du heies stadig frem av mange, og jeg finner det litt leit at du selv mener det er slitsomt å gi positiv feedback. At noen finner det slitsomt å se andres velbegrunnede skryt av gode venner (SoMe som IRL), er deres problem, tenker jeg.

    2) Du skriver: Enda verre blir det i tilfeller der det samtidig oppfordres til retweets. På generelt grunnlag retweeter jeg innhold jeg synes er verdt å dele og som også kan være relevant for mine følgere. Men oppfordringer om at jeg skal retweete diverse ting og tang virker ofte mot sin hensikt på meg.
    Jeg får mellom dm`s fra 10-30 ulike mennesker. Hver eneste dag. Det er folk som takker, ber om råd og hjelp, gir feedback…og det er også folk som hver eneste dag ber meg RT`e deres lenke, tweet, bloggpost.
    Helt enig med deg, her: Jeg går i vranglås. Hva jeg velger å omtale, skryte av, RT`e på Twitter, Facebook, Google+ og andre steder, er BARE min avgjørelse. Og dem som spør meg om det, får svært sjelden gjennomslag.

    Mitt lille tankekors er: Jeg har selv aldri bedt noen RT`e. Men jeg har bedt flere av mine nærmeste Twitter-venner vurdere, evaluere, gi feedback på noe jeg har publisert. Og jeg får svar, gode svar. Du er en av dem jeg av og til spør: «Hva er din mening?» Ikke fordi den skal på Twitter, men fordi den er viktig for meg personlig og faglig. Kan det være, at et ønske om råd og sparring oppfattes som en forespørsel om RT eller bloggkommentar?
    I så fall vil jeg være enda klarere heretter: Når jeg ber om råd fra en Twittervenn, er det rådet – og ikke omtalen – jeg ber om. Igjen, klarer vi å tenke analogt når vi kommuniserer digitalt, tror jeg mange misforståelser blir oppklart.

    Dessuten: Nytt og bredere nettverk er bra. -Men det gjelder å klare å holde på dem man allerede har en relasjon med, når nettverk utvides. Vi er bare mennesker, og vi har begrenset med kapasitet.

    Til slutt:
    Jeg er helt enig med Ståle: At du heier på mild korreks i strømmen, og samtidig sier dette, er urovekkende SoMe-kultur, i mine øyne: I de fleste tilfeller takker jeg ikke i det hele tatt. Ikke fordi jeg er utakknemlig eller arrogant, men fordi jeg ønsker å bidra til og skape det jeg selv mener er en god twitterkultur.
    Alle mennesker trenger å bli sett, stor eller liten.

    Ser frem til flere forfriskende bloggposter! Også de mer positive.

  5. cecilie sier:

    Takk for gode innspill Cecilie, og takk for at du bruker av din tid på å skrive en så lang, utfyllende og god kommentar (-:
    Synes dog saken tas litt ut av proposjoner. Det virker nesten som om blogginnlegget tas personlig? Intensjonen var, på generelt grunnlag, å sette søkelys på det felles redaktøransvaret jeg mener vi alle bør føle på når vi ytrer oss i de sosiale mediene. Og jeg er definitivt ikke den som sitter med svaret på hvordan kulturen skal og bør være. Derfor lufter jeg tanker som utgangspunkt for diskusjon. Nå synes jeg imidlertid diskusjonen går litt i feil retning. Du sier at de er overrasket over at jeg som sosiale medier ansvarlig på BI (har tittel imidlertid noen relevans?) er negativ til Twitter og synes det er slitsomt å gi ros (ordet ros, blir sånn frøkenaktig, liker det ikke helt). Blir ikke det et sidespor når det gjelder det egentlige temaet i bloggposten? Uansett. Twitter hadde jeg ikke klart meg uten. Heller ikke alle dere som hver dag bidrar til at jeg settes i stand til å gjøre en bedre jobb. Håper imidlertid at jeg bidrar litt selv også. Og selvsagt synes jeg det er hyggelig å få lov å komme med innpill når noen spør meg om det. Det er selvsagt ikke den form for oppfordringer jeg sikter til å innlegget.

    Men kanskje takker jeg ikke ofte nok – i feeden. Kommer nok heller ikke til å gjøre det mer i fortsettelsen. Hvorfor ikke? Nei, fordi jeg mener den form for kommunikasjon (heiarop og inflasjon gjennom bruk av #ffnor – også ofte uten begrunnelse) som regel har liten relevans for andre enn de to eller de i gruppen som omtales. Det er slikt innhold jeg selv er restriktiv med, av nevnte grunner.

    Nei, da sender jeg heller en DM. Tar RT eller kommenterer på vedkommendes blogg hvis jeg synes det er noe relevant som skrives der. Eller legger inn en lenke eller skriver innlegg på vedkommendes Facebookside. Aller helst bruker jeg gode eksempler fra feeden i undervisning her på BI eller i foredrag som jeg holder i hopetall rundt omkring. Fellesnevneren er at jeg i sosiale medier ønsker å gi tilbakemeldinger på måter som gir felles verdi til flere. Hvis ikke det er nok, ja da får det heller nesten bare være.

    At du synes det er urovekkende, og at tanker som mine bidrar til en usunn SoMe-kultur, er jo dumt. Men om du sier, uenighet skaper friksjon, og er også kanskje på beste måten både faget og vi som mennesker utvikler oss (-: Takk igjen for innspillene. Setter pris på dem alle sammen. God natt.

  6. CecilieTS sier:

    På ingen måte personlig — men gir selvsagt min personlige mening. Helt supert å være uenige, og at vi står for det. :-)
    Ha en flott uke, både i «SoMe» og «IRL».

  7. Marianne sier:

    Dette er blogging på sitt beste! Tusen takk Cecilie x2 og Svein Tore for at dere deler! Dette er et emne jeg har irritert meg over lenge. Men jeg tenker at her er mange meninger :-) Jeg er ny på Twitter og har fått korreksjoner og er superglad for det. Jeg har fulgt blant annet Dagbladet (og andre) som jeg ikke følger lenger. Det er ikke MITT mål med Twitter. Her er kjernen; vi har alle forskjellige mål. Jeg ser hele tiden etter nye spennende ting i IKT-sfæren. Typisk lærer. Hva er nytt, hvem har skrevet et ny spennende blogginnlegg, har det kommet noen nye sosiale nettverk, hvem er lure å følge for MEG, hva er viktig å lære seg her på denne arenaen osv. Og ikke minst hva kan jeg bruke i undervisningen! Cecilie dette blogginnlegget med alle kommentarene burde bli brukt i alle medieklasser! Supert at dere deler. Husk – vi er mange der ute som har helt andre mål med Twitter enn dere :-)

  8. cecilie sier:

    Takk for hyggelige kommentarer. Du er inne på noe helt essensielt, mange har klare mål med å være på Twitter og i andre sosiale medier, mens andre har ikke tenkt så nøye igjennom akkurat det, og leser, lærer og deltar der det måtte passe. Og det er nettopp mangfoldet av brukere som også gjør det spennende, lærerikt, interessant og morsomt å være delaktig her inne. Nesten rørende synes jeg også delekulturen er, og åpenheten gjør jo at den som vil kan tilføres nye perspektiver – uansett hva man selv måte mene/ikke mene. Akkurat det synes jeg er helt unikt (-:

  9. Hva som er «gode» og «dårlige» kulturer er subjektivt, slik det har kommet frem i kommentarene. Ingen har myndighet over Internett. Derfor må kulturen skapes i samspill med andre.

    Dette innlegget er interessant og reiser et aktuelt tema, men jeg synes det også kan bidra til å gjøre Twitter til en skummlere arena enn det bør være. Med det mener jeg at budskapet fungerer dispilinerende. Jeg sikter til den konkrete irritasjonen over bruksmønster som reises. Dermed kan vi oppleve å skremme folk bort fra Twitter, fremfor å invitere dem inn. Og dette har ekstra stor slagkraft når det kommer fra personer som ansees for å være høyt profilert innenfor fagfeltet. Det bidrar til å underbygge den allerede etablerte oppfatningen omkring Twitter: «Mediet for eliten».

    Jeg oppfatter at sosiale medier har selv-korrigerende funksjon, som kommer spesielt godt frem på Twitter. Dersom jeg følger en person jeg opplever som irrelevant, slitsom, mastete eller lignende, kan jeg velge å avfølge. Evt. ytre misnøye eller uenighet. Men som det blir sagt, det er lov å gi folk en «second chance». Kanskje spesielt til de som er nye og strever litt med å finne seg til rette. Derfor tror jeg vi ikke trenger noen overordnede «regler» eller «kjøreregler». Som du selv sier: Du blir korrigert når du har sagt noe som andre ikke er enig i. Du lærer av det. Røde Kors har trolig plukket opp at det ikke var så lurt å legge ut tolv tweets på rappen. De lærer av det. Det kan være ubehagelig å bli korrigert, men ofte helt nødvendig. Men det hjelper, som det er også blir nevnt her, at tilbakemeldingen er konstruktiv. Folk som opplever å bli kappet hue av kan fort løpe å gjemme seg bort.

    Jeg ble aktiv i sosiale medier for litt over tre år siden. Den gangen synes jeg det var skummelt. Det var spesielt ubehagelig å bli korrigert den gangen. Jeg prøvde mer eller mindre febrilsk å finne min plass. Med tiden har jeg blitt sosialisert inn i medienes kulturer, samt blitt mer komfortabel. Jeg hadde eksempelvis aldri skrevet denne kommentaren for tre år siden! (Men det har selvsagt også med troen på egen kunnskap å gjøre.)

  10. cecilie sier:

    Takk for fin kommentar Jørgen. Hadde nok selv heller ikke skrevet dette blogginnlegget for tre år siden – kanskje ikke i fjor en gang – men som du selv sier, man blir en del av kulturen og dermed også mer komfortabel med hva man tør mene. Mulig innlegget fremstår som disiplinerende, i så fall synes jeg nok det er mest fint så lenge det ikke fremstår som at jeg er den som forvalter sannhenten når det gjelder god og dårlig twitterbruk. Det er jo høyst subjektivt – det er jeg helt enig i. Tror det er viktig at vi tar noen diskusjoner som dette. Så velger man heller hva man vil være enig i/uenig i. Fra en tilstand hvor alt slukes rått har vi nå endelig kommet dit hen hvor det går ann å stille kritiske og konstruktive spørsmål, det er bra for vår nye digitale hverdag uten nedskrevne regler for adferd. Ha en fin dag (-:;

Legg inn en kommentar