Partiledere i sosiale medier: Audun Lysbakken og Heikki Holmås (SV)

De neste ut i Svein Tore Marthinsen og mitt analyseprosjekt av partier og partiledere i sosiale medier er Audun Lysbakken og Heikki Holmås. Begge kjemper om å bli ny leder i kriserammede SV, derfor har vi vurdert dem som mer interessante å analysere enn avtroppende partileder Kristin Halvorsen. Lysbakken regnes som favoritt, men utfordreren Heikki Holmås har allerede sikret seg verdifull støtte. Jeg skal ikke spekulere i hvem som går av med seieren. I mine øyne virker de ganske like; unge, veltalende og sosialt engasjerte. Heller ikke når det politiske saker ser jeg store forskjeller, verken dem imellom eller den linjen som gjelder i partiet. Men uavhengig av hvem som  trekker det lengste strået i mars neste år, mener jeg en viktig oppgave for den fremtidige partilederen blir å vise evne til å mobilisere velgerne i et nytt velgerlandskap. Ferske forskningstall i boken Det politiske Landskapviser at halvparten av velgerne er usikre på hva de skal stemme – og om de skal stemme i det hele tatt. Særlig gjelder dette de unge, som ofte omtales som politisk uengasjerte, og i mindre grad identifiserer seg med partier enn eldre velgere. Og særlig blir dette viktig for SV. Hvorfor? Jo, fordi mange unge tidligere stemte SV. Dette er er en gruppe som partiet nå har mistet taket på. I 2001 var SV klart største parti blant elever i videregående med hele 23,5 prosents oppslutning. På ti år har oppslutning falt helt ned til stusselige fem prosent. SV er dermed parkert av både Ap, Frp, H og V. Ja, selv Sp er nå jevnstort med SV blant skoleungdom. 

Parallelt vet vi at de unges medivaner skiller seg fra medievanene til generasjonen foran dem. Oppdaterte tall om ”Ungdommers politiske bruk av sosiale medier” viser at så mange som 98 prosent av unge i alderen 16-26 år daglig er å finne på Facebook. Omlag 23 prosent har en profil på Twitter. Og det er herfra de innhenter informasjon om hva andre mener når de selv ønsker å holde seg orientert. For politikere gjelder det derfor å møte velgerne der de er, fremfor å tviholde på en fåfengt tro om at de unge oppsøker deg.

Regjeringens helt  ?                                                                                                                                       
Men her tror jeg både Lysbakken og Holmås har et fortrinn. Nettopp fordi de er unge selv, tror jeg de klarer, bedre enn andre partiledere, å åpne for bruk av tekst, lyd og bilde som i dag dominerer de unges egen kultur, selv om vi i analysearbeidet vårt har sett eksemper på det motsatte. Lysbakken titulerers allerede som regjeringens helt i sosial medier. Mulig den tittelen er fortjent…

Det er interessant å se den åpenheten som SV som parti, og de to selv framviser nå. Dette er helt nytt ved et ledervalg i Norge. Aldri tidligere har to duellert så åpent om et lederverv. På sin blogg  skriver Lysbakken den 24.november: » SV velger leder på en åpnere måte enn andre partier. Vi har debatter i all offentlighet, og Heikki og jeg jobber også åpent for å samle støtte til våre kandidaturer. Sentralstyret har bedt oss offentliggjøre hvordan vi organiserer vårt støttearbeid, og det gjør jeg nå i dag». Seks dager senere kommer et nytt innlegg, der lederkandidaten i full åpenhet offentliggjør listen over fylkeskontaktene som skal jobbe for Lysbakkens lederkandidatur i tiden frem mot valget. En slik åpenhet mener jeg er spennende og kan være en indikator på at sosiale medier påvirker politikken og politikertypene, og gjør tradisjonelle valg mer spennende og demokratiske.

Variasjon i blogging                                                                                                                                            
Både Lysbakken og Holmås blogger. Innleggene, som i stor grad tar utgangspunkt i partipolitiske saker, er språklig gode, poengterte og gutta underbygger påstander gjennom lenker til relevante kilder. Bloggformen synes jeg er en kombinasjon av en slags politisk dagbok, der det fortelles om hva som skjer rundt dem og hvordan det oppleves, og rene saksinnlegg. Lysbakken er betydelig mer aktiv på blogg enn partikollega Holmås. Siden valget den 12. september har Lysbakken postet hele 29 innlegg, i motsetning til Holmås sine skarve tre. Ulik prioritering av bloggpostpublisering kan tyde på at de to vektlegger bloggingens betydning i valgkamp forskjellig. En form for regelmessighet er imidlertid en forutsetning for at bloggen skal være interessant å følge. Dette betyr at jo flere ganger en leser besøker politikerbloggen, uten å se en ny oppdatering, jo større er sannsynligheten for at bloggen etterhvert går i glemmeboken.

I motsetning til andre partiledere vi har analysert, der bloggen ofte oser av politisk farge med budskap som i hovedsak dreier seg om å snakke til og med sine egne, synes jeg både Lysbakken og Holmås produserer innhold som er mer nyansert og åpner for debatt. Som innlegget «norsk eller fransk» på bloggen til Holmås. Her viser partilederkandidaten at han har forstått at dersom han vil skape engasjement, må han selv være engasjert. Si hva du mener og hvorfor, med egne ord og eksempler.

For dialog er essensielt for å knytte bånd i sosiale medier. Og her er det rom for forbedringer, hos begge. Som i blogginnlegget til Lysbakken, om Høyresiden og pappagrupper. I kommentarfeltet måtte SV-politikeren tåle både kritikk og harselas. Men hele 55 kommentarer ble stående uimotsagt. Det synes jeg er for dårlig. Å være raus mot politikere mostandere øker kredibilitet og troverdighet, Så takk alltid for innspill og krediter idèer fra leserne og ta også kritikk av den konstruktuve typen på alvor.

Lite som engasjerer på Facebook                                                                                                                        
Selv om det i følge valgforsker Rune Karlsen bare var 18 prosent av velgerne under 24 år som benyttet Facebook i valgkampen  i 2009, er dette en kanal SVs fremtidige leder må ta på alvor. Trolig vil flere av fremtidens velgere befinne seg her. Derfor må arbeidet med å skape politisk engasjement starte her, på de unges arena og på de unges premisser. Jeg har selv to døtre som snart er stemmeberettigede. De er, som de fleste av sine venner, lite politisk interesserte. På spørsmål om hvorfor den eldste av dem hadde gitt Arbeiderpartiet sin stemme under årets skolevalg her i Asker, var svaret: Jo fordi hun hadde hørt at AP var det partiet som var opptatt av blilligere skolebuss. I hennes hverdag er det en viktig sak, og jeg tror hun har et poeng. En viktig årsak til manglende politisk engasjement blant unge er at sakene som ofte behandles i politikken i liten grad engasjerer de unge.

I forbindelse med denne analysen ba jeg datteren min på 17 og et par av hennes venninner gå inn på Facebooksiden til Lysbakken og Holmås. Jeg lurte på hva de syntes, om budskapet traff. Tilbakemeldingen var tindrende klar. «De skriver jo bare om saker vi ikke er interessert i», sier Amanda. «Vi har det jo så bra, sier Johanne – hvorfor skal vi da være opptatt av å lese om at politikerne er opptatt av forandring»?  Jeg synes det er gode og relevante innspill. For at politikerne generelt, og partilederkandidatene for SV spesielt skal fange de unges interesse, må fokus flyttes og politikerne må ta opp flere saker som ungdommen i dag er interesserte i. Da må også unge velgere spørres om hva de er opptatt av og hvorfor. Evnen til å være mottakelig for innspill fra velgerne mener jeg er en forutsetning for politisk troverdighet.

I det store og hele er jeg enig med jentene. En gjennomgang av statusoppdateringer på Lysbakkens vegg på Facebook vitner lite om at man har de unge i tankene når innhold legges ut. Det nærmeste jeg kommer de siste ukene er en sak om gjeldsproblemer blant unge:

Saken er absolutt relevant, og bør engasjere. Men her mener jeg Lysbakken selv burde gått i bresjen for å skape engasjement. Det kunne han klart gjennom å høre hvilke innspill leserne selv har til problemstillingen, fremfor å «belære» gjennom sine egne synspunkter. Heller ikke Heikki Holmås’ tilstedeværelse på Facebook bærer preg av en klar strategi for å treffe ungdommen. Kun ett innlegg fant jeg med klar relevans til hva ungdom i dag er opptatt av. Dette var en statusoppdatering om at SV fikk på plass mer penger til fritidstilbud til barn og unge. 

Deleverdig innhold?                                                                                                                                   
En  tendens jeg har sett i arbeidet med disse analysene, er at lite av det innholdet politikere legger ut på Facebook deles. Det mener jeg sier noe om at følgerne ikke oppfatter innholdet verdifullt nok til å dele det med andre i sin krets. En gjennomgang av statusoppdateringene til Heikki Holmås, siden valget i september, viser at kun 12 av hans totalt 53 statusoppdateringer er delt med andre. Syv av dem dreier seg om deling av lenker knyttet til kronikker, avisoppslag og TV-opptredener der Holmås enten er forfatter eller kilde. De resterende er knyttet til et blogginnlegg om klimatrusselen, og innhold som omhandler Holmås egen Facebook-kampanje: «De som vil ha Holmås som ny leder i SV» .  For Lysbakken er det bedre. Siden Valg11 har hele 44 av Lysbakkens totalt 76 statusoppdateringer på Facebook, blitt delt. Stort sett er det mellom en og tre personer som deler hver gang. Saker som deles i størst grad er blogginnlegg skrevet av Lysbakken selv eller saker der partilederkandidaten ber om innspill i forhold til ulike saker. Antallet delinger må selvfølgelig også sees i lys av det antall følgere de to partilederkandidatene har på Facebook, Lysbakken med sine 2.662 fans og Holmås som har hele 4.703 som liker ham på Facebook.  

Begge partilederkandidatene er på Twitter. Men også her ligger Lysbakken langt foran. Fra sin Twitterkonto har SV-politikeren siden april 2009 sendt ut 1.788 tweets til sine 11.012 følgere. Selv følger han 2.272 stykker. Og på Twitter er han utvilsomt den beste av partilederne vi så langt har analysert. Han lytter, spør og deltar i dialogen. Gjennom sine tweets markere han politisk standpunkt og fører diskusjoner og samtaler med andre Twitterbrukere. Heikki Holmås er mindre aktiv. Siden oppstart på Twitter i mars 2009, har han tvitret kun 217 ganger – til sine 5.903 følgere. Og hva kjennertegner statusoppdateringene til Holmås ? Jo, på lik linje med mange andre politikere, bruker også Holmås mikrobloggen til å bygge image, først og fremst politisk image. Men også  personlig image, det ser vi fra tweets der han, mer enn Lysbakken, viser andre og mer personlige sider av seg selv gjennom ikke-politiske meningsutvekslinger og «småprat». Her synes jeg Lysbakken har mye å lære. Å «by litt på seg selv», tørre å være litt personlig, i full offentlighet tror jeg er noe av nøkkelen til suksess i sosiale medier. For det er nettopp i smørja av personlighet, hverdagstrivialiteter, underholdning og substans at vi møter andre mennesker– enten vi kommuniserer ansikt til ansikt, i telefon eller i nettsamfunn.

For å måle hvor stor innflytelse de to partilederkandidatene har gjennom sine tweets, tok jeg en titt på den såkalte Klout-scoren til dem begge. Klout, som fortsatt er i beta og som beregner innflytelse på en skala fra 1 til 100, bruker algoritmer basert på hvor mange følgere du har, hvor mange som svarer deg og hvor ofte du får dine twittermeldingene dine videresendt av andre for å beregne nettopp hvor innflytelsesrik du er i sosiale medier. Metoden har utvilsomt sine svakheter, men likevel synes jeg den er interessant. Lysbakken har en score på 53, hvilket plasserer han i kategorien «ekspert». Utfordreren Holmås scorer noe lavere, en poengsum på 43  plasserer ham i kategorien «networker». Disse scorene bør tas med en klype salt, men likevel, basert på min egen analyse av de to, virker de her å ha noe for seg.

Så hva kan vi trekke ut av dette. Jo, både Lysbakken og Holmås er gode representanter for SV i sosiale medier – selv om Lysbakken ligger noen hakk foran. LIkevel tror jeg potensialet er større enn det vi hittil har sett – hos dem begge. Et mål må være å tilrettelegge mer for at innhold bør deles, ikke bare ”likes”. Betydningen av sosial interaksjon gjennom engasjerende kommentar-  og delingsvennlig innhold blir viktigere frem mot valget i 2013 og 2015. Og skal SV klare å innehente det tapte når det gjelder de yngre velgerne, så må partilederkandidatene i større grad kommunisere på de unges premisser med utgangspunkt i saker som de unge i ulike aldersgrupper er opptatt av. I så måte kan det kanskje være en ide å dele seg mer opp i forhold til sin onlineaktvitet –  at flere og overlappende nettverk er bedre enn ett stort og samlet.

You may also like...

10 Responses

  1. Strålende analyse, Cecilie ! Håper det bidrar til at politikerne skjerper seg i forhold til bruken av sosiale medier.
    Venter spent på neste.

  2. cecilie sier:

    Takk for hyggelig kommentar, Ståle. Håper diss analysene kommer til nytte, vi bruker mye tid på på arbeidet, Svein Tore og jeg. Hans analyse av partiet SV kan du lese her hvis du vil, anbefales, mye å lære:
    http://sveintoremarthinsen.blogspot.com/2011/12/partier-i-sosiale-medier-sosialistisk.html

  3. God analyse med mange gode innspill. Takk for den.

  4. cecilie sier:

    Fint det kom til nytte Heikki, har lagt mye arbeid i det. Lykke til!

  5. Liv-Inger sier:

    Interessant analyse! Tror så gjerne at Lysbakken er regjeringens helt i sosiale medier. Hadde faktisk en kjempepositiv opplevelse da jeg for kort tid tilbake spurte Lysbakken direkte om noe på Twitter. Fikk svar på under en time! Opplevelsen resulterte i blogginnlegget: «Sosiale medier gjør verden litt mindre»: http://bit.ly/swPSWm

    Blir spennende å se hvilke grep de to kandidatene gjør fremover. Og ikke minst hvilke grep den nye SV-lederen gjør i forkant av valget. For som du sier, selv om de er gode disse to, så er det fortsatt et urealisert potensiale for dem begge.

    • cecilie sier:

      Takk for innspill og lenke til fin bloggpost som jeg oppfordrer andre til å lese. Er selv veldig spent på om partiene kommer til å ta bruk av sosiale medier mer på alvor fremover. Reponsen vi har fått fra mange politikere på denne analyseserien bekrefter iallefall at temaet er på dagsorden!

  6. Vigdis sier:

    Analysene dine stemmer med mitt intrykk stort sett. Svaret fra de to unge som leste innleggene på fb er veldig viktige: disse to kommende partilederne har litt lett for å komme svar på noe som få andre enn de selv har spurt om. De vil absolutt stå seg på å finne ut hvilke spørsmål andre stiller til samfunnet og politikerne. Her forstår jeg ut fra aviser at Holmås har vært på rundreise nettopp for å finne ut av dette. Håpet er da at han har snakket med andre enn de som fra før var nokså enige. Men at disse to er forskjellige i medie-aktivitet: ja. At Lysbakken ikke går av veien for en kjapp diskusjon: ja.

    • cecilie sier:

      Takk for innepill. Det jeg tror disse gutta kan bli bedre på begge to, er å LYTTE. Alt for mye av det som legges ut synes jeg tar utgangspunkt i eget partiprogram (mao saker politikerne antar folk er interessert i) fremfor å faktisk spørre hva velgerne er opptatt av. Tror de som knekker den koden først, vil ha et fortrinn….

  1. 8. desember 2011

    […] Cecilie Staudes blogg Skip to content HjemOm denne bloggenOm meg selv og jobben min ← Partiledere i sosiale medier: Audun Lysbakken og Heikki Holmås (SV) […]

  2. 17. januar 2012

    […] Liv Signe Navarsete, for så å ta for meg de to som kjemper om det fremtidige ledervervet i SV, Audun Lysbakken og Heikki Holmås. Så var det Høyre og partileder Erna Solberg, og deretter FrP og Siv Jensen som sto for tur. AP […]

Legg inn en kommentar