Partier og partiledere i sosiale medier: Siv Jensen (FrP)

Den 28. august i år fikk partileder for FrP, Siv Jensen, terningskast fem i Nettavisens snevre vurdering av partiledere i sosiale medier. Begrunnelsen var som følger:

Igjen er vi vitne til medienes kunnskapsløshet om hva som ligger til grunn for å kåre vinnere og tapere i sosiale medier. Hva betyr det å være god på Facebook, og flink på Twitter ? Og å være «fint tilstede» synes jeg nesten tar kaka. Men med all respekt, vi er fortsatt i en tidlig fase av sosiale medier. Etterhvert som journalister, politikere og andre blir flinkere til å bruke dem, vil vi også erfare at de blir mer nyttige.

 

Standardisert blogg
Siv Jensen blogger. Og jeg er tildels enig med Nettavisen, ved første øyekast ser bloggplattformen mer ut som en tradisjonell hjemmeside der det «ropes» ut partipolitiske budskap. Jeg liker ikke standardiserte blogger så godt. Ofte blir de veldig lite personlige. Men uansett – det er kvaliteten på innholdet i bloggen som er avgjørende for innflytelse, ikke hvordan bloggen faktisk ser ut.

Det er ikke vanskelig å få øye på Siv Jensen i tradisjonelle medier, men noen aktiv blogger er hun definitivt ikke. Siden valget i september har hun blogget bare tre ganger. Den lave frekvensen på postede innlegg vitner om at partilederen så langt ikke har definert blogg som en viktig kanal for dialog med velgerne i valgkamp. En form for regelmessighet er imidlertid en forutsetning for at bloggen til Siv skal være interessant å følge. Dette betyr at jo flere ganger en av leserne hennes besøker politikerbloggen, uten å se en ny oppdatering, jo større er sannsynligheten for at bloggen etterhvert går i glemmeboken.

Jeg synes dog Siv Jensen, i motsetning til andre bloggende partiledere, skriver med et mer personlig tilsnitt som faktisk viser hva partilederen mener og hvorfor, med egne ord og selvopplevde erfaringer. Selv om bloggen skriker politisk farge og tilhøringhet, er de fleste av innleggene språkelig gode, poengtert og underbygger påstander gjennom lenker til gode kilder. Det synes jeg kjennetegner et godt politisk blogginnlegg.

Tenke først, skrive etterpå
Men, det finnes unntak !  En tommelfingerregel for Siv bør være at hun aldri bør innta «talerstolen» når hun er frustrert, sint eller skuffet  Da er det nemlig fare for at hun bruker ord og uttrykk som hun i ettertid angrer bittert på. Vi har sett det før, da Siv i et intervju kort tid etter terrorangrepet den 22.7 velger en håpløs og forfeilet strategi når hun prøver seg på den velkjente offer-rolle-taktikken når pressens krasse spørsmål om koblingen mellom terrorsiktedes udåd og FrP begynner å komme. Innlegget ble spredt i rekortfart i sosiale medier.

Noe av det samme gjenspeiler seg i blogginnlegget Uverdige påstander, opprinnelig postet som gjesteinnlegg på Politisk.no, Her går partilederen for FrP til frontalangrep på Auf-leder Eskil Pedersen som hun mener tvinger politiske motstandere til taushet gjennom uverdige påstander og hatske utspill. Innlegget skapte reaksjoner og stortingspolitiker og Arbeiderpartirepresentant Hadia Tajik bidro på sin måte gjennom å kommentere Siv Jensens blogginnlegg med rødblyant og la ut “rettelsene” på sin Flickr-konto. Ikke uventet blr saken fanget opp blant journalister, og blogginnlegget med røde kommentarer havnet på trykk i mange av landets trykte medier og skapte nok en gang ekstra støy for partilederen.

Mye kan menes om Tajik debattform i denne saken. Men lærdommen er at partilederen bør tenke seg om to ganger før hun i blogginnlegg bruker retorikk som får folk til å se rødt. Debatt er bra, men man skal være veldig forsiktig med å tilskrive folk intensjoner eller motiver. Uenighet må gå på innhold, ikke mann eller kvinne. Og i et nytt og sosialt medielandskap, der folk deler innhold med hverandre i nettverk, skal man være ekstra varsom fordi lite gjennomtenkte uttalelser kan med enkle tastetrykk spres rundt på Facebook og Twitter på et blunk og få store konsekvenser. Fremskrittspartiet har det siste året hatt altfor mange saker som har tatt oppmerksomheten bort fra partiets politikk. Da er det avgjørende at man har politikere som forstår hvordan nye medier virker, i stedet for å sutre og klage over at mediene er “ute etter dem” og plassere seg selv i en slags offerrolle.

Lite samtale
Hvis partilederen for FrP virkelig ønsker å utløse det potensialet som ligger i de sosiale mediene må hun bli bedre på reell dialog. Å evne å ha gode samtaler med de som er vennene, følgerne eller leserne er avgjørende for påvirkning og politisk innflytelse. Ikke en eneste gang i blogginnleggene jeg har gått nærmer etter i sømmene, har Jensen kommentert på egne innlegg. Dette til tross for oppfordringer fra leserne om både økt tilstedeværelse og respons på konkrete spørsmål. I det minste bør det alltid takkes for innspill. For å beholde leserne bør deres engasjement “belønnes” i form av oppmerksomhet fra den som blogger.  

Siv Jensen har en godt oppdatert Facebookside med mye og regelmessig posting av innhold. Nærmere 69.000 personer liker siden hennes, og hun er utvilsomt den av partilederene vi så langt har analysert som best klarer å mobilisere til engasjement blant følgerne. Her slår hun rett og slett konkurrentene ned i støvlene, ofte med kommentarer i hundretalls på sine oppdateringer. Jeg har imidlertid stor forståelse for at det er er en umulig oppgave å besvare samtlige av kommentarene som ofte kommer på partilederens Facebookvegg. En direkte henvendelse til rådgiver Reynir Johannesson, Frps stortingsgruppe, med spørsmål om partilederen skriver statusoppdateringer og kommentarer selv, ble jeg fortalt at kommunikasjonsavdelingen i partiet hjelper henne med oppsett og det tekniske, men at oppdateringene styrer hun med selv. Dette betyr at når Siv Jensen står som avsender er det partilederen selv som svarer. Ansatte svarer kun som «Fremskrittspartiet» eller ved eget navn.

Et høyt antall kommentarer mener jeg kan tilskrives Siv’s evne til å skape oppmerksomhet og by på seg selv. Det er viktig for en politiker. Som her forleden, da la partiledeen ut følgende melding på Facebookveggen sin:

Målinger som dette er ment humoristisk og det har Siv fostått og svarer med samme mynt. Det er en bra måte å ta det på. For å engasjere i sosiale medier, der vi ikke kan se hverandre, ikke tolke kroppsspråk,blikk og utseende, må hun også kompensere ved å avsløre litt av hvem hun er, tørre å være litt personlig i full offentlighet. Her synes jeg Siv Jensen i de fleste tilfeller er god. Hun byr på seg selv, har selvironi og har skjønt at en form for selvavsløring er nødvendig for å knytte bånd med følgerne i sosiale medier.

Men den 21. november gikk hun for langt i bruken av retorikk for å skape oppmerksomhet. For selv om statusoppdateringen om at en  «Angivelig voldtektsmann har visst rømt tilbake til Irak» på Facebook, fikk hele 500 kommentarer, de fleste også i favør av partilederen, måtte Siv i etterkant rydde opp i kommentauttalelsen. For mange slike oppryddningsjobber mener jeg vil svekke partilederens troverdighet i sosiale medier.

Skape overskrifter ?
Jeg mistenker noen ganger Siv for bevissst å spisse budskap i sosiale medier for å bli «hørt» av journalister i tradisjonelle medier. Ja, innimellom får jeg faktisk inntrykk av at Jensens viktigste målgruppe på nett  er journalister, ikke velgerne. Det er også en av konklusjonene i Glenn Slydal Johansens masteroppgave: Valg 2009; Den siste TV-valgkampen – en studie av norske politikeres bruk av sosiale medier som nylig ble fullført. Studien bekrefter at mange politikere er bevisst på at journalister følger dem i sosiale medier. Dermed lærer de at det er mulig å bruke kanalene strategisk for å vinne kampen om medieoppmerksomheten. Men selv om tradisjonelle medier fortsatt er de viktigste kanalene for politikere, mener jeg dette er en feilslått strategi. Å tilføre verdi til leserne er ett av to viktige kriterier Svein Tore Marthinsen og jeg ser på i disse alanysene.Og med verdi mener vi at tilstedeværelsen i sosiale medier må oppleves som verdifull, både av deg selv og av de som følger deg – fordi man gjensidig tilfører hverandre noe. Siv Jensen bruker Facebook som et talerør for partipolitiske standpunkter, egne meninger og promotering av egenaktiviteter, noe som trolig bidrar til at både hun selv og hennes «venner»/fans får mindre ut av det. .

Monolog på Twitter
Partilederen for FrP har også en profil på Twitter. Herfra har Jensen sendt ut 692 meldinger siden oppstart i april 2009. Hun har 15.600 followers og følger i skrivende stund selv 7.112 andre tvitrere. Selv synes jeg Siv Jensen er gørrkjedelig på Twitter. Og jeg tror jeg har mange med meg i det synet. Hvorfor? Jo fordi partilederen bedriver ren monolog på mikrobloggen. Det gir liten verdi for følgerne.

Siv bør bli mer bevisst at en statusoppdatering på Twitter også kan være en godt egnet måte å be om innspill på – enten det er til en tale, en kronikk, eller en TV-opptreden som eksempelet under viser. Hvorfor ikke spørre følgerne om hva DE mener er relevant om gjeld, renter og boligpriser? Det handler om å lytte og lære, ikke bare belære. Dette mener jeg Siv Jensen må ta mer på alvor. Evnen til både å være mottakelig for kunnskap og dele denne er sentral for å få gjennomslagskraft for en politiker.

En del retweets
Deling av innhold som legges ut på Facebook, Twitter eller blogg kan være en brukbar indikator på at stoffet oppleves som relevant for følgerne. Såkalte retweets betyr at en twitter-bruker gjentar en annen brukers statusmelding til sine egne følgere. Jeg tolker funksjonen dithen av en bruker dermed «anbefaler» innholdet i en annen tvitrers melding til folk i egen krets. En gjennomgang av Siv Jensens 80 tweets siden valget i september, viser at hele 36 av meldingene hennes er retweetet en eller flere ganger. Det synes jeg sletts ikke er så verst, og kan si noe om at de som følger Siv på Twitter opplever å få noe igjen av å følge partilederen her, selv om dialogen er fraværende.

En retweet innebærer på den annen side ikke nødvendigvis at den som foretar delingen støtter innholdet i meldingen, men kan si noe om at brukeren som gjentar meldingen mener innholdet fortjener et større publikum. Som tweeten under. Hele 55 personer delte denne med andre. Ingen andre av Siv’s twittermedlinger de siste tre månedene er retweetet flere ganger. Noe som trolig henger sammen med at Siv blander stormen /orkanen Berit med Birgit. Ergo brukte mange folk RT-knappen trolig for å «drite henne ut», noe som er et eksempel på at deling alene ikke nødvendigvis alltid er den aller beste suksessindikatoren.   

Trivialiteter krydrer, men en ambisjon for partilederen bør være at det oftest er det politiske innholdet som skal deles med andre. Men for å få til det må innholdet oppleves som verdifullt. Da må «ropert-strategien» endres og det må tilføres andre perspektiver enn kun hva Siv selv er opptatt av. Her blir den såkalte omtalefunksjonen  vesentlig. Indirekte omtale illustreres ved at en twitterbruker refererer til eller siterer andre Twitter-brukere, eller inkluderer andre twitterbrukere i en løpende samtale. Et godt tips til partilederen for FrP kan være å se nærmere på Venstres twitterbruk som et godt eksempel på dialog.

Noe av det jeg finner minst tiltalende ved Jensens twittterbruk er bruk av såkalte «autotweets». Dette innebærer at meldinger som postes på Facebook automatisk havner også på Twitter. Det gir liten verdi for følgerne å lese samme innhold flere steder. Det blir rett og slett bare veldig irriterende. Konsekvensen av en slik dobbelpubliserings-strategi kan være at man oppleves uinteressant og blir stående mest som «fyll» på andres lister. Jensen bør derfor ta innover seg at etterhvert som velgerne blir medlemmer av forskjellige grupper og nettverk i sosiale medier, og tilbyr og tilbys forskjellige typer informasjon, vil hun høyst sannsynlig være tjent med å dele opp sine online aktiviteter. 

Så hva kan vi trekke ut av dette? Nettavisens terningkast virker merkelig. Først og fremst fordi Siv Jensen ikke har dialog med sine lesere, følgere og venner i sosiale medier. Dernest er det også mye å hente vedrørende å tilføre andre verdi og bli tilført noe. Samtidig viser hun god evne til å engasjere på Facebook. Og hun framviser personlighet i enkelte blogginnlegg som i sum sier noe om at hun har noen bra elementer å bygge på i sin videre sosiale medietilværelse. Men jeg synes det likevel er grunn til at Siv bør gå en runde eller to med seg selv og tenke; er jeg godt nok skolert, og skolerer vi våre folk godt nok? Det er et spørsmål som imidlertid ikke bare bør stilles i Frp, men i alle partier, fylkeslag og lokallag. Men spørsmålet er kanskje ekstra viktig i Frp, fordi det ligger i mange av partiets politikere sin natur å snakke rett fra levra og av og til si ting som andre politikere tier om. For i protesten mot det “politisk korrekte”, ligger deler av nøkkelen til partiets tidligere suksess, begravet. Det gjelder dog å finne en balanse, også i nye mediekanaler. Den balansen har ikke Siv funnet, ennå……

You may also like...

7 Responses

  1. Reynir Johannesson, Frp sier:

    Tusen takk for innlegget. Alltid interessant å lese analyser fra folk utenfor organisasjonen. Jeg synes du treffer bra på mange områder. Analysene deres vil helt klart bli en del av grunnlaget for vårt arbeid i 2012.

    Ønsker å legge til at vi har alltid ønsket at det er Siv Jensen som oppdaterer egne profiler. Den strategien har ført til at hun ikke er super aktiv på absolutt alle plattformer. Alt tar sin tid og vi ønsker ikke å gjøre dette for henne og late som om vi er Siv Jensen.

    Den auto-feeden på Twitter er helt klart ikke den beste strategien, men oppdateringene kommer fra Facebook og er skrevet av Siv Jensen. Alternativet ville vært en profil uten oppdateringer og som du selv sier så er det en del som ønsker å følge Siv via Twitter og ikke Facebook. Dette diskuterer vi derimot ofte internt… kanskje det ville vært best å skru auto-feeden av og vente til Siv Jensen velger å ta i bruk Twitter ved siden av Facebook? Hva synes du eller noen av dere som har lest innlegget?

  2. cecilie sier:

    Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Jeg er glad det oppleves relevant, legger utrolig mye arbeid ned i disse analysene. Liker strategien, om at det er den virkelige Siv som oppdaterer egne profiler. I så måte er det forståelig at hun ikke rekker over alt. Hun får jo tross alt flere kommentater enn de aller fleste på det meste av det som legges ut. Likevel kan ikke det være en hvilepute, har man først etablert seg på arenaer der man inviterer til dialog, må dialogen følges opp. Når velgerne bruker av sin tid på partilederen, må de få noe tilbake fra henne. Hun er flink innimellom, takker for innspill -og viser dermed at hun har lest kommentarene om ikke annet. Andre ganger er hun helt fraværende, og særlig alvorlig mener jeg det er der velgerne har stilt konkrete spørsmål – ofte flere ganger, uten å få respons.

    Autofeeden ville jeg slått av med en gang. Hadde jeg vært Siv ville jeg heller hatt en ambisjon om å bruke Twitter som supplerende plattform til blogg og facebook. Med andre ord, legge ut innhold her som enten helt skiller seg fra det hun gjør på andre plattformer, eller som utfyller og supplerer. Og igjen er det viktig å huske på at det er kvaliteten og ikke kvantiteten som avgjør hvor interesssant det blir å følge Siv på Twitter fremover. God Jul !

  3. Enig med Cecilie. Autofeeden bør definitivt skrus av. Den signaliserer at det er på Facebook hun legger ut ting, mens Twitter-folket ses på som annenrangs som bare får kopiene.

    Forøvrig synes jeg det er bra at Siv Jensen legger ut sine egne ting, og ikke en eller annen rådgiver. Det er hun som folk vil ta kontakt med, da blir det på (over?) grensen til å lure folk hvis det i praksis er noen andre som de kommuniserer med. Samtidig er det jo selvsagt også et kapasitetsspørsmål, som du er inne på.

  4. Synes analysen er god og er all hovedsak enig i analysen. Noe av det jeg håper dere kan utdype noe nærmere blir utfordringen rundt dialog og oppfølging. Uten dialog benytter man ikke sosiale medier, samtidig er utfordringen for en partileder at de får ekstremt mange henvendelser på sosiale medier og det er umulig å besvare alt. Synes Siv der er flink på Facebook til å besvare noe, men inntrykket man fort blir sittende igjen med er at man ikke får svar. Hvordan løser man dette problemet? Bør man i enda større grad la partiapparatet besvare hendvendelser(ikke i Siv sitt navn)?

  5. cecilie sier:

    Dette er jo dette som er vanskelig når man skaper så mye engasjement at kommentarene kommer i hundretalls. Jeg tror mange har forståelse for at partilederen ikke kan svare hver og en – det er en umulig oppgave. Helt kort, på Facebook mener jeg en løsning kan være å «samle litt opp», dvs at man i ny oppdatering takker for mange innspill og relevante kommentarer, gjerne trekke frem et eller to budskap – slik at man signaliserer at man dog har vært igjennom kommentarene. På blogg mener jeg det er mer alvorlig å ikke svare. Ingen av partilederne vi har analysert får flere kommentarer på sine blogginnlegg enn at det bør være fullt mulig å å gi en kort kommentar på hver og en av dem. Her må både partiledere og statsministeren skjerpe seg. Når folk bruker av sin tid på siden til både partiledere og partier, må de belønnes gjennom oppmerksomhet fra eieren av siden. Kan gjerne snakke mer om dette senere hvis dere føler behov (-:, god jul !

  1. 17. januar 2012

    […] Lysbakken og Heikki Holmås. Så var det Høyre og partileder Erna Solberg, og deretter FrP og Siv Jensen som sto for tur. AP ble siste parti ut, og på julaften sendte jeg min julegave til Jens […]

Legg inn en kommentar