Partier og partiledere i sosiale medier: Erna Solberg (H)

Her forleden kunne vi høre at Høyre nå er større enn Arbeiderpartiet. Hele 92 prosent av de som stemte på partiet i 2009, sier også at de ville gjort det samme i dag. Det viser at Høyre nærmest er fullmobilisert i egne rekker. Partileder Erna Solberg tilskrives mye av æren. Men dersom Høyre skal vokse videre, må partilederen og hennes partifeller fokusere på å hente enda flere velgere som enten stemte andre partier eller satt hjemme ved forrige valg. Samtidig må dagens sympatisører pleies mer enn noen gang. For selv om Høyre er blant partiene med de mest trofaste velgerne, vet vi at moderne velgere i stor grad er kritiske velgere, som ikke slår seg til ro med politiske alternativer av gammel vane. 

Valgforsker Rune Karlsen trekker i boka «Det politiske landskap» frem at norske velger er opptatt av valg og valgkamp, Hele 63 prosent sier at de fulgte svært eller nokså godt med på valgkampen i mediene i 2009. Variasjonen er dog stor mht hvilke informasjonskanaler velgene bruker for å følge med. TV spiller fortsatt hovedrollen for de eldre velgerne, det er en lite omstridt påstand, fulgt av riksaviser og diskusjoner med venner og familie. De unge derimot, ønsker ikke ferdigtygd informasjon på tv-skjermen. De etterlyser informasjon om valg og politikk på Facebook og andre steder der unge ferdes. Selv om bare 8 prosent av velgerskaren besøkt en politikers Facebook-profil eller blogg i 2009, vil sosiale medier få økt betydning som diskusjonsplass og informasjonskanal frem mot neste valg. 

Fortjener ikke terningkast seks
Tidligere i høst kunne vi lese at Høyreleder Erna Solberg er den eneste partilederen som fikk seks på terningen når det gjelder samlet innsats i sosiale medier. Begrunnelse: «hun er svært aktiv både på Facebook og Twitter, samt at hun har en god blogg». Videre sies det at: Erna Solberg «er nok den som kanskje er mest aktiv, og har det mest profesjonelle når det gjelder tilstedeværelse». Synes nok formuleringen «kanskje» er noe useriøs, men uansett – terningskastet mener jeg ikke er fortjent!  Fordi Solberg er et godt eksempel på en partileder som faktisk har mye å hente på å bygge tettere relasjoner til velgerne i sosiale medier

På Erna Solbergs Blogg skriver partilederen for Høyre i blogginnlegget «Mer lokaldemokrati – mer mangfold» :

«Jeg mener lokaldemokratiet må styrkes. Hvis man i større grad kan påvirke retningen lokalsamfunnet skal utvikle seg enn man kan i dag, blir også oppslutningen om lokalvalgene styrket. Både i form av økt valgdeltakelse og flere som aktivt engasjerer seg som tillitsvalgte.»

Jeg mener hun er inne på noe helt essesensielt. For å få politisk innflytelse, må målgruppen engasjeres. Det gjelder i lokalsamfunn som på Facebook, Twitter, blogg. Erna er førøvrig ingen aktiv blogger. Siden valget i september har høyrelederen kun bogget seks ganger. Innleggene, som publiseres med ujevn frekvens, fremstår som kjedelige og kan sammenliknes med nyhetsartikler eller saker fra partiets partiprogram. Blogginnlegg som er striglet og pressemeldingsbasert, og har et snev av «belæring» i seg, blir fort uinteressante. Mye tyder også at hun skriver for sine egne – de trofaste Høyrevelgerne, Jeg synes kommentarene gir inntrykk av det .. Og for dem kan kanskje fomen fungere. Men for de unge, eller for den noe eldre, som kanskje ikke har bestemt seg, og bruker partilederes blogger som en av flere kanaler for å innhente informasjon, kan «saksinnlegg» som dette resultere i at leseren ikke kjenner seg igjen i partilederens virkelighetsbeskrivelse. Sannsynligheten for at leseren besøker bloggen igjen, reduseres.

Solberg oppnår ikke særlig mange kommentarer på blogginnleggene sine. Det kan være en pekepinn på at hun ikke helt treffer, verken med innhold eller form. Og hun er langt i fra alene. Som hos mange andre går kommentarene mye i varianten ”takk for innspill”, ”takk for kommentarer” – hun tilfører dermed lite av verdi i kommentarfeltet. det finnes imidlertid noen unntak. Som i blogginnlegget «God eldreomsorg finnes».  Her responderer partilederen på kommentaren, men problemet igjen er formen på svaret. I stedet for å lenke til hva Høyre mener i sakens anledning, hvorfor ikke fortelle det selv, med egne ord og eksempler? De beste blogginnleggene bærer ofte preg av en form for livsspeiling, der man får frem personligheten. 
 

Mye enveis på Facebook
På Facebook har Erna Solberg en greit oppdatert side med mye informasjon. Statusoppdateringene fremstår som en kombinasjon av ren promotering av daglige gjøremål, samt å formidle sitt syn på politiske saker som er på dagsorden. Siden valget i september har hun lagt ut 31 statusoppdateringer. Ikke allverdens, men kvaliteten er viktigere enn kvantiteten. Det første som slår meg når jeg kommer inn på siden, er at partilederen ønsker leserne velkommen. Det synes jeg er sympatisk. Hun forteller om tanken bak siden og oppfordrer leserne til å komme med innspill. Solberg forteller at hun har en ambisjon om å besvare lesernes henvendelser. Samtidig ber hun om forståelse for at det av og til kan være hennes rådgivere som responderer, av tidshensyn. På direkte forespørsel til rådgiver Odd Hoen-Sevje om hvordan dette er organisert fikk jeg følgende svar:

«Innimellom svarer vi på eget initiativ, innimellom svarer Erna selv, innimellom bestiller Erna svarutkast fra rådgivere på spesifikke spørsmål. Erna godkjenner stort sett alt. Jeg og andre er admin. på siden, og svar kommer dermed i Ernas navn. Konkret eksempel på at jeg svarer er f.eks et spørmål om hva vi vil med BSU (november 2011). Jeg svarer da med tørre fakta fra årets alternative budsjett.»  

Erna Solberg er den eneste  partilederen, av dem jeg så langt har analyseret, som ikke skriver alle kommentarene sine selv. Jeg tror ikke hun blir den siste.. Når hun på den annen side godkjenner alt som legges ut, fremstår jo svarene i bunn og grunn som hennes egne. Likevel synes jeg det blir «noe fjernt» og upersonlig over det hele. Hvor er det ekte, det personlige og ikke minst hvor er svarene som engasjerer og aller helst mobiliserer? Skal Høyres partileder engasjere sine lesere, må hun i større grad være engasjert selv. Kommentarer som fremstår som tørre fakta eller «klipp og lim» fra partiprogram og budsjett, gir sjelden merverdi for leseren. Vi vil vite hva hun mener og hvorfor, får vi ikke det – ja da vil vi innhente informasjonen vi trenger andre steder.   

I tidligere analyser har jeg sett på delefrekvensen av innhold på Facebook Hvor mye som deles mener jeg er den beste indikasjonen på om leserne opplever statusoppdateringene og evt. lenker som leseverdig. På totalt 31 oppdateringer siden 12. september har leserne på Ernas Facebookside delt innhold hele 39 ganger. Jeg har da ikke tatt med det som ser ut som tidenes deling, da jeg oppfatter at budskapet om at Høyre nå er større enn AP,som ren egenpromitering som ikke tilfører verdi for andre enn folk i egne rekker: 

Antall delinger på patilederens Facebookside synes jeg sletts ikke er så verst. Og det som deles er i størst grad partilederens blogginnlegg. lenker til mediesaker der partilederen selv er kilde eller partiet omtales, samt noe småtteri her og der. Blogginnlegget med flest delinger denne høsten er «Skape mer, ikke skatte mer», 14 lesere opplevde innlegget som delevennnlig, og delte det med venner i sin krets. Selv synes jeg blogginnlegget er noe av det nærmeste man komme et «lesebrev fra en politiker». Hvor er evnen til å lytte og lære ? Spør hva leserne er opptatt av. Be om innspill. Engasjer!

Motsatt synes jeg partilederens statusoppdatering om ventetid på brystreduksjon i Norge er. Her ser vi noe av det jeg tidligere har etterlyst, et mer personlig engasjement, en partileder som forteller hvorfor hun provoseres – med egne ord. Et tips for å engasjere leserne er imidlertid å bruke anledningen til selv å be om innspill. Hva synes leserne om saken ? Erna, som andre, kunne godt blitt flinkere til å lytte. Det å være mottakelig for kunnskap og innspill mener jeg er avgjørende for å få innflytelse som politiker.

Facebooksiden til Erna «Likes» av 12.236 personer. Men hva betyr det egentlig å «Like» en side ? En ting er sikkert; innhold som deles på Solberg sin Facebookside bør definere hva leserne kan forvente å lese og lære om, diskutere når de trykker «Like». Her blir innhold og graden av involvering sentral. Vi vet at faktorer som Affinitet (graden av å like), Interaksjon (tiden leseren bruker på å engasjere seg i budskapet) og Timing gjør at innhold på Facebook havner i en såkalt ”Top News-kategori” og dermed øker sannsynlighet for eksponering. Dette betyr at politikere jevnlig må bidra med innhold som tilfører verdi for leserne og som fører til høy grad av interaksjon for å bli oppfattet delevennlig på Facebook.

Twitter er partilederen for Høyre forholdsvis aktiv. Fra sin profil har parrtilederen sendt ut 1.615 Tweets til sine 20.836 følgere siden oppstart i september 2008. Selv følger hun 1.192 stykker. Under valgkampen i 2009 twitret Solberg 74 ganger, frekvensen på postede tweets har økt betydelig siden den gang og mye tyder på at partilederen liker seg på mikrobloggen. Det ser imidlertid ut til at Høyrelederen har et bevisst forhold til å styre unna kommunikasjon om de store politiske debattene på Twitter. Hun lar seg heller ikke provosere av kritiske innspill fra politikere som representerer andre partier.

Dette tolker jeg dithen at Twitter, for henne, i liten grad brukes som kanal for tilrettelegging av diskusjon/debatt om politiske spørsmål. I stedet tvitrer hun en del om arrangementer eller egne opptredener som hun deltar på rundt om i landet. Ofte kan det være et valgarrangement eller et kulturarrangement, eller promo av rene medieopptredener. Hun har likevel klart mer dialogorientert på Twitter enn på Facebook og blogg. På Twitter er det Erna, den ekte partilederen, som responderer på spørsmål og er aktiv med markedsføring av sitt program og politiske posisjoner.

Tendensen bekreftes også i en studie om «Hvordan politikere bruker Twitter» (Institutt for samfunnsforskning oktober 2011) som sammenlikner Erna Solbergs twitterbruk med aktiviteten til Jens Stoltenberg. Fordi Jens Stoltenberg er sistemann ut i Svein Tore Mathinsen og min analyseseie om partier og partiledere i sosiale medier, skal jeg ikke vie resultatene mye plass nå, men kun konkludere med at partilederen for Høyre i større grad enn andre tar del i samtalene på Twitter. Hun bruker også Twitter som markedsføringskanal for egne blogginnlegg og videoer, noe som ser ut til å fungere godt med henblikk på antall retweets hun får på sakene sine. 

For å konkludere, Erna Solberg gjør mye bra  i sosiale medier. Hun er god på Twitter, men noen dronning er hun ikke, verken der eller på Facebook eller blogg. Selv om «Likes» kommer i hopetall, kommentarer skrives og innhold deles, ser det ut til at det meste av aktiviteten kommer fra folk i egne rekker. Faren er da at Facebooksiden, Twitterprofilen eller politikerbloggen kun blir et utstillingsvindu for partiets eget partiprogram. Det kan fort bli kjedelig. Skal partiledreren få innflytelse i sosiale medier, der vi ikke kan se hverandre, ikke tolke kroppsspråk,blikk og utseende må hun nok fremover fremstå som noe mer enn bare en statisk partileder for Høyre. Hun bør kompensere ved innimellom å være litt personlig og tørre å gi av seg selv, men innenfor de grenser hun selv er komfotabel med. Hun må som andre ut av komfortsonen for å finne ut hvor grensene går. Jeg ønsker henne lykke til !

 

You may also like...

7 Responses

  1. Cecilie Staude har med dette avsatt dronningen.. Spent på hva analysen av «Kongen» Stoltenberg vil vise. Lever han opp til hypen mon tro?

    For deg som vil komplettere analysen av Solberg med vurderinger av hva hennes parti, Høyre, bedriver i sosiale medier, så er det nå mulig å fordype seg her: http://sveintoremarthinsen.blogspot.com/2011/12/partier-i-sosiale-medier-del-5-hyre.html

  2. Vigdis sier:

    Jeg er stort sett enig med deg i denne analysen. Kanskje er jeg enda et hakk mer entusiastisk over twitter-aktiviteten. Jeg synes den er en slags ny trend for partiet, som jeg håper de alle lærer noe av. Erna Solberg fremstår som varm, åpen, direkte, humørfylt, kjapp i replikken. Hun «eier» det mediet og kunne gjerne bruke det enda mer. Men resten av det du skriver synes jeg speiler Høyres største kommunikasjonsproblem veldig godt: Man er tilfreds med å si noe, og der har de blitt mye bedre de siste årene, det skal de ha, men kommunikasjon som dialog er de ikke så gode på. Forbedringspotensialet er stort. Om det er skyhet, arroganse, eller uvitenhet om hvordan man fremstår vet jeg ikke, men for meg var det ganske vanskelig å få noen lokalpolitikere fra Høyre inn i en dialog i siste valgkamp. De må passe på så de ikke fremstår som alt for fornøyde med det de har og de som allerede er med. I sosiale medier som ellers.

    • cecilie sier:

      Takk for relevante og fine innspill. Er enig, Erna er definitivt best på Twitter, men blir mer spennende å følge hvis hun byr litt mer på seg selv. Jeg etterlyser større engasjement, at hun viser evne til debatt/diskusjon med folket, både sine egne og politiske motstandere. Det mener jeg øker kredibiliteten og også interessen for å følge henne. Blir uansett veldig spennende å følge med på Høyre og partiene generelt i tiden frem mot neste valg….

  3. Heidi sier:

    Hei Cecilie!
    Jeg må ærlig innrømme at jeg undres over dine analyser. Jeg undres over ditt kritiske syn på Erna sine innlegg og blogg. For meg er det slik at verden består av selvstendige individer. Jeg har lest at det finnes visse fellestrekk ved enkelte grupper. Det finnes ulike ”båser” man kan putte oss mennesker i. Som f.eks. introvert type eller ekstroverte mennesker. I tillegg så er det ulike betegnelser på generasjoner. Som f. eks generasjon X og generasjon Y. Jeg for min del er vel kategorisert som generasjon Y sist jeg sjekket.

    Vi i generasjon Y er jo kategorisert som de som ”poster” alt. Sinnsstemning, avtaler og andre former for aktiviteter. Sist jeg sjekket så var dette for å fremheve oss selv. For vi er vist veldig selvsentrerte. Jeg synes det er så snodig, for hva har foreldrene mine gjort oppgjennom min oppvekst? Jo, de har hatt fine biler, stort hus, fine reiser og andre eksklusive symboler. Hvorfor? Helt ærlig, så tror jeg faktisk en av hovedgrunnene har vært for å fremheve seg selv. Vi mennesker har ett grunnleggende behov for å bli sett. Om man er 2 år og sitter på kjøkkengulvet og slår grytelokkenen i gulvet for å få oppmerksomhet. Eller om man er 87 år og sitter hjemme alene og ”påfører” seg selv lidelser for å få sympati. For til syvende og sist så er vi bare mennesker. Vi er mennesker som ønsker å bli sett. Min generasjon er i den ”heldige” situasjonene at det er lett for oss å eksponere oss for verden. Det er lett for oss å uttrykke oss til hele verden. Vi har ikke lenger ”skrytegrense” som begrenser seg til nabolaget. Den ”skrytegrensa” ligger kunne ett tastetrykk unna hele vennekretsen og dersom det er ønskelig resten av verden også.
    Men det er ett viktig men her. Fordi om vi har lett for og eksponere oss på blogger, Facebook, Twitter eller andre medier så er det ikke dermed sagt at stemmen er lik for oss alle. Vi er alle selvstendige individer. Noen liker det personlige og andre liker det teoretiske. Vi er ikke støpt i samme form selv om vi er generasjon Y. Vi har bare andre virkemidler vi kan bruke for å forsterke våre personlighetstrekk. Vi har andre virkemidler vi kan bruke om vi ønsker og eksponere oss selv. Virkemidler som våre foreldre ikke har hatt tilgang til.
    Så ja, Erna er ikke så personlig som du eller andre. Men hvorfor skal alle være like på nettet, vil ikke det bety slutten på en debatt? Det sies at like barn leker best. Jeg liker og tro at ulike barn skaper mest.

  4. Takk for veldig interessant kommentar. nei, jeg mener ikke at vi skal være så forbasket like alle sammen, heller tvert i mot. Noe av årsaken til sosiale mediers suksess, ligger i en form for aktiv livsspeiling. For det er nettopp i smørja av personlighet, hverdagstrivialiteter, underholdning og substans at vi møter andre mennesker – enten vi kommuniserer ansikt til ansikt, i telefon eller i nettsamfunn. Og det er nettopp her jeg mener erna har mer å gå på, ved å tørre å være litt mer personlig – i full offentlighet – uten at det går utover både personlig og politisk integritet – tror jeg hun vil bli mer interessant å følge. God jul (-:;

  1. 22. desember 2011

    […] motsetning til f.eks. Erna Solberg, som blogger i et altfor tungvint og byråkratisk språk, som gjør at leseren ikke kjenner seg […]

  2. 17. januar 2012

    […] fremtidige ledervervet i SV, Audun Lysbakken og Heikki Holmås. Så var det Høyre og partileder Erna Solberg, og deretter FrP og Siv Jensen som sto for tur. AP ble siste parti ut, og på julaften sendte jeg […]

Legg inn en kommentar