Utdanner vi fremtidens journalister?

Det var debatten jeg var så heldig å få være med på i uken som er gått. NONA inviterte, og sammen med meg i panelet satt redaksjonssjef i dagbladet.no  Kristoffer Egeberg, nettjournalistikkforskere og lærere ved HiOA: Steen Steensen og Elsebeth Frey og andreårsstudent på journalistutdanningen Ida Søraunet Wangberg.

Som eneste fagperson utenfor journalistmiljøet, var mitt hovedfokus i debatten at nye tider med nye ytringsmuligheter og nye arenaer for anvendt demokrati rokker ved flere av journalistikkens fremste idealer. Det aller vanskeligste for journalister å svelge, tror jeg kanskje er at nettopp journalisten ikke lenger er alene som å ha sannheten på blokka. For i kommentarfelt, på blogger, Facebook og Twitter møter vi et nytt og ikke minst kompetent publikum – frikoblet fra journalistiske nyhetskriterier og krav om saker som selger. Og når alle kan bli sin egen redaktør, kan dette også få konsekvenser for hvordan vi som publikum mottar, tolker og tar nyheter innover oss. Det kan skape en bredde i hvordan en sak presenteres og dermed skape egne synspunkter på en sak. Dette igjen kan fremme ulike former for deltagerdemokrati som vil få betydning for tradisjonell journalistikk.

Jeg fremhevet også at jeg tror fremtidens journalist må samarbeide mer med leserne, ikke være så skråsikre selv. Dette fordi vi nok er på vei til en tilstand der folk vil fortelle mediene hva de ønsker å vite mer om, istedenfor at mediene forteller folket hva vi skal være opptatt av. Og når jornalistikk som samtale med leserne etterhvert etableres som nytt redaksjonelt ideal, tror jeg faktisk det vil resultere i at journalistikken blir bedre. Hvordan? spurte folk i salen. Jo, fordi samtale med leserne kan tilrettelegge for kunnskap som blir vurdert, motsagt og diskutert. Dette er nytt, og rake motsetningen til det vi ofte ser av enkildejournalistikk – tidvis uten kritiske spørsmål. Konsekvensen er at leserne ofte blir sittende igjen like kloke.

Når historiene etterhvert vil bli fortalt av et fellesskap, får journalisten, som BI-kollega Ragnhild Olsen også påpeker, en rolle som medskaper, tilrettelegger og kvalitetssikrer. Her synes jeg førsteamannuensis Steen Steensens synspunkter på hva det er som skiller journalisten fra alle dem som kan være sin egen redaktør og publisere eget stoff, er sentrale. Han hevder det er; Verdier, Etikk og Profesjonsideologi som er det viktigste fremtidens journalister må lære, som troverdighet, uavhegighet og kildekritikk. For journalistikken blir ikke mindre viktig i et nytt medielandskap. Heller tvert i mot. Men det vi trenger er journalister som bedriver profesjonell journalistikk, en journalistikk som inkluderer kvalitetssikret informasjon. For det er riktig at sosiale medier i dag utfordrer de tradisjonelle. Og det er bra. For det er kombinasjonen av de sosiale og tradisjonelle mediene som jeg tror vil utgjøre fremtidens medier. Ikke enten eller, men både og…….

 

You may also like...

15 Responses

  1. Homer sier:

    Pst… HiO eksisterer ikke lengre, det er HiOA nå.

    • Homer sier:

      ser nå at NONA invitasjonen kanskje er feilkilden din 😉 uansett, fremtidenes journalister bør også satse på fakta… 😀

  2. cecilie sier:

    Takk, rett skal være rett, rettet opp (-:. Kunnskap (inkl fakta) er vesentlig – tror de medier som satser på kunnskap vil greie seg best. Analytisk kompetanse tror jeg også blir viktigere, og et genuint ønske om å komme til bunns i en sak…..

  3. Morten sier:

    Til journalister.
    Dere må gå tilbake til røttene, tenke dere godt om og børste av støvet på de gode pennene.

    Folk vil helst unngå aviser som minner dem om sladdreblader. De vet når de blir lurt.

    Akersgata, og andre mediegater må igjen ta fatt på dype gode avsløringer og skrive seriøse artikler. Dere må skrive som om dere virkelig mener det dere har å si. Lite engasjement skinner igjennom. Ta tilbake stoltheten, og eierskapet i pennen dere fører. For husk dette: aviser kommer og går, men makten i pennen består.

    Ryggraden til den fjerde statsmakten er svekket. Prolaps? Eiere og redaktører har unngått å forvalte sitt ansvar godt nok. Men alt er mulig….. Kom dere på bena igjen! Et samfunn trenger en oppegående fjerde statsmakt, som vet å forvalte sitt ansvar, på en god måte.

    La aldri sladremedier føre dere inn i fristelsen. Frels dere fra det meningsløse onde, og gå mot det sanne og opplyste. For makten og æren, er en god penn. Alltid.

  4. Vil bare si at jeg er uenig med Brenna. De færreste nordmenn er på twitter, og de fleste får nok med seg siste nytt på VG heller enn twitter/sosiale medier generelt.

    Når det er sagt, er jeg enig i at nettjournalistikken må droppe denne først ut-konkurransen. Stort sett spiller det vel særdeles liten rolle om man slår konkurrenten med ett eller tre minutter på siste nytt. Det viktigste er jo det som står når man klikker seg videre…

    Og en liten bemerkning til det siste om kvalitetssikret informasjon: Hvor mange norske medier publiserte saken denne uken om at øl-inntak hjelper mot demens – og hvor mange sjekket hvor informasjonen kom fra og hvor pålitelig studien/kilden/oppdragsgiveren var/er? (Mulig øl-teorien stemmer, er ikke det, men jeg tviler på at så mange de nettsidene/avisene som publiserte nyheten tok seg bryet å sjekke sannhetsgehalten.)

    • cecilie sier:

      Takk for fin kommentar. Jeg mener du er inne på noe vesentlig, nemlig behovet for journalister som kan levere kvalitetssikret informasjon. I kampen om leserens oppmerksomhet blir det om mulig enda viktigere med informasjon som er håndtert i henhold til den ordentlige journalistikens krav til kildekritikk og etiske standarder. Det er ikke alltid gjeldende i dag.

  5. Linn Hansen sier:

    Dette innlegget passet veldig bra nå, skriver en oppgave om journalistisk produksjon og sosiale medier i faget medieøkonomi og medieutvikling. Er veldig innteressant at Norge faktisk er det landet i norden hvor flest journalister bruker sosiale medier som verktøy og at Per Edgar Kokkvold (som tilhører den eldre generasjonen journalister) mener sosiale medier er en viktig kommunikasjonskanal. Slik jeg ser det betyr det at journalistene i norge i stor grad er åpen for en to -veis dialog med sine lesere

    • cecilie sier:

      Så fint at det kom til nyttte. Jeg er enig med deg – og Kokkvold. Jeg tror ulike former for deltagende journalistikk også kan gi verdifulle nyskapninger. Men skal potensialet utløses, må samhandlingen med publikum være basert på faglige kvalitesstandarder og et virkelig ønske om å lytte til og samhandle med folket.

  6. Ida Aalen sier:

    Hei!

    Jeg tenker at om vi legger vekt på hvilken rolle sosiale medier skal spille i journalistens hverdag, så må vi tenke mye på hvordan ulike typer interaksjon kan skaleres. Hvor mye tid skal man bruke? Og hva skjer når det ikke lenger er 2-3-4-10 som svarer på Twitter eller på Facebook, men flere hundre?

    Som student kunne jeg til tider spandere på meg 3 timer daglig på Twitter, jeg fikk lest veldig mye, jeg hadde mange interessante diskusjoner – men det tok selvsagt tid fra andre ting.

    Som journalist i VG Nett hadde jeg stor nytte av Twitter, men først og fremst fordi jeg var så heldig at jeg hadde noen tusen som fulgte meg. Jeg kunne be om innspill og stille spørsmål og få tips fra andre interesserte. Forskjellen er imidlertid at jeg var teknologi-journalist, jeg er ikke sikker på om det er like lett å benytte seg av Twitter o.l.

    Om man skal skrive 5 saker hver dag har man ikke tid til å følge nøye med så nøye. Jeg er enig med Brenna at man må bli flinkere til å ikke skrive «først ute»-journalistikken, men trenger det nødvendigvis handle om at man skal diskutere mer med leserne?

    Det er mye avisene kan gjøre for å legge til rette for bedre dialog og nettdebatt uten at det trenger å bety at journalisten skal delta i alle diskusjoner..

    • cecilie sier:

      Takk for relevante innspill Ida. er enig – har tenkt mye på det selv, etterhvert som stadig flere av oss ønsker å delta i samfunnsdebatten utfordres informasjonshåndteringen betraktelig. Da gjelder det virkelig å skille klinten fra hveten, og vi trenger journalister som både forstår sin egen rolle og sin egen makt. I en situasjon som du skisserer blir det avgjørende å kunne turnere og stå i mot stadig mer pågående kilder og mediestrateger.

  7. Linda Sannum sier:

    JA til alt og spesielt det siste du skriver i den oppsummerende avslutningen :-)
    Kombinasjonen av tradisjonelle og sosiale medier fungerer bra sammen – i en «symbiose». De utfyller hverandre! Sosiale medier lever til en viss grad av hva tradisjonelle medier skriver om, og tradisjoenelle medier blir mer skjerpet og fokusert av i hvilken retning vinden blåser i sosiale medier. Det siste reflekterer kanskje på en hurtig og tydelig måte det som før kun foregikk rundt lunsjbordet i kantina på jobben. Dette er så spennende; alt går rasende fort og fører til en mer nyansert og opplyst virkelighet for den som klarer å henge med. (Derfor er det også et selvvalgt tema i pensumoppgave i journalistutdanningen på BI :-)
    Hilsen en journalistspire…

    • cecilie sier:

      Takk for fine innspill Linda. Ja, tror nettopp det er samspillet som vil gjøre journalistikken bedre. Jeg tror det i en slik situasjon vil bli er tydelig at vi trenger journalister som på en fornuftig måte kan møte mektige samfunnsaktører, fremfor å bedrive den form for selvdyrking som jeg mener tidvis vi tidvis ser eksempler på i journalistikken. Det handler om et ønske om virkelig å ville komme til bunns i saker, og en erkjennelse i forhold til at man da også kan profitere på et samspill med leserne.

  8. Livia G. Angelini sier:

    Det at mediene må fortelle folk hva de ønsker å vite, istedenfor å fortelle dem hva de bør vite, er en god ide i teorien. Samtidig er det nettopp det ønske om å komme nærmere lesernes interesser som ofte ligger til grunn for dagens florering av tabloid journalistikk, eller “du-journalistikk”. Å dekke det leserne er opptatt av, skaper ikke nødvendigvis god journalistikk. Jeg tror at eksperter på område ofte oppretter en dialog seg i mellom og glemmer at det er mange som faller utenfor. Man bruker Twitter som eksempel for en plattform for neste generasjons nyhetsjournalistikk. Men man glemmer at det er i dag kun 200 000 Twitter-brukere i Norge, altså under 5% av befolkningen. Og det er heller ikke sikkert at fenomenet Twitter vil ta av. Jo da, alle kan skaffe seg en profil, men hvis de forblir tilskuere og forholder seg passivt til mediet, hva er da forskjellen mellom Twitter og en hvilken som helst ”news stream”?

    Poenget er at alle kan ikke være ”journalister”. Og jeg er veldig enig med Steensen der han sier at prinsipper som troverdighet, uavhengighet og kildekritikk representerer et viktig skille. Men dette er jo i seg selv ikke noe nytt. Journalister har ”levd etter” den samme profesjonsideologien lenge før sosiale medier kom på banen. Det betyr ikke at jeg stiller meg negativt til et samarbeidet mellom journalistikk og sosiale medier, så lenge dette skjer på adskilte plattformer. For journalister handler det også om å skille mellom ”jobb og privat” (hvis vi kan kalle det det). Eller forskjellen mellom informasjon og kommunikasjon. Som journalist må man kunne være objektiv og ta avstand fra en sak. Motsatt er sosialer medier en arena der man i større grad kan være subjektiv og dele egne meninger. Jeg er skeptisk til en fremtidsscenario der redaktører er journalister, og journalister bloggere. Sosiale medier kan bidra til et mer demokratisk samfunn der alle kan ha en mening (og bli hørt). Men hva skjer med innhold og kvalitet? Jeg frykter et samfunn der alle kan komme til ordet, men ingen virkelig ”sier noe”.

  9. cecilie sier:

    Takk for innspill og viktige synspunkter. Er enig, Twiter blir vel neppe neste generasjons nyhetsjournalistikk, men jeg tror plattformen vil få økt betydning. Vi så det ifm den tragiske 22.7, der sosiale medier ble en viktig kilde til informasjon og som fikk betydning for den journlistiske dekningen av hendelsen. Samtidig var det nok utfordrende, for journalistene å skille ut den korrekte informasjonen fra den ukorrekte. Det er nok der de største utfordringene ligger hvis fremtidens journalistikk i større grad baseres på et samspill med leserne. Man må i en slik situasjon hele tiden vurdere hvem det er som skriver, og hvilken tilstand de er i og innholdet må kvalitetssikres i henhold til journalistikkens etiske standarder, normer og idealer. Det kan nok bli en utfordring..

  10. Livia G. Angelini sier:

    Apropos journalister som blogger:)

    http://www.journalisten.no/story/62645

Legg inn en kommentar