Hvor moderne kan en gammel «mursteinsetat» tåle å bli ?

Det var spørsmålet jeg fikk fra @bekristo på Twitter her forleden. Ole-Bernt jobber i Skatteetaten, og hadde hørt foredraget jeg holdt for dem tidligere denne uken. Tema var hvordan etaten kan skape verdi gjennom bruk av sosiale samhandlingsverktøy internt. 

Hvor moderne en «mursteinbsbedrift» som Skatteetaten kan bli, mener jeg er uten grenser. Men for mange er organisasjonskulturen ikke alltid egnet for en slik endring. Når sosiale medier endrer hvordan de ansatte samhandler og forholder seg til hverandre,utfordres også tradisjonelle måter å gjøre ting på. Der det tidligere var vanlig å beskytte egen kunnskap og kanalisere all informasjon gjennom talsmenn, er kravet nå at man skal gjøre det motsatte. For mange er det en lang vei å gå…

Mitt inntrykk er at initiativet til å sette sosiale medier på agendaen i Skattedirektoratet er kommet nedenfra. Ikke ovverraskende. Slik er det i mange organisasjoner, offentlige såvel som private. Jeg har selv opplevd at «ildsjeler» tar kontakt når de trenger argumentene for å overbevise ledelsen om at omfattende innovasjon og nytenkning må til om ofte utskjelte byråkrater skal komme opp på et nivå som tilfredsstiller den digitale tidsalders krav.

Og det tror jeg er riktig. Etter hvert som kampen om arbeidskraften hardner enda mer til, vil byråkrater som erkjenner at åpen innovasjon, der man kobler og genererer ideer gjennom samhandling i nettverk, være den som som tiltrekker seg de beste medarbeiderne.  Ved å gi fra seg makt har selskaper som er i dag er i tet når det gjelder vekst og lønnsomhet erfart at åpen innovasjon er kritisk for utvikling. Når interne og for mange etterhvert også eksterne ideer og krefter forenes i en dynamikk gjennom dialog i nettsamfunn, får man et langt større idetilfang, deler risiko og forsterker dermed en strategisk posisjon i markedet.  I selskapet Google foreksempel trekker de ansatte frem at en av de mest lukrative avtalene ved å jobbe i selskapet er at du kan bruke 20 prosent av arbeidstiden på egne prosjekter. Dette er en ordning adoptert fra universitets- og forskningsverdenen som ofte munner ut i lønnsomme innovasjoner for selskapet.

Jeg brukte mye tid på nettopp dette i foredraget. Å bruke etatens egne ansatte i tjenesteutvikling har jeg stor tro på. Men for å få det til må det etableres en kultur med dialog som standard. Ledelsen må gå i bresjen for et dag-til dag engasjement med de ansatte der dialogen er preget av gjensidig respekt, anerkjennelse og belønning. De ansatte må få enkle tilganger til å påvirke og si sin mening, og etatens ansatte må få engasjere seg ved å lytte, spørre og få tilbakemeldinger. Jeg ser for meg et fremtidsscenario der de ansatte på Skattedirektorates blogg, enkelt kan dele sine ideer om hvordan «mursteinsetaten»  kan forbedre seg, og i ideforumet med arbeidstittel ”Skattedirektorates Ideer” kan den som vil stemme frem gode ideer, komme i direkte dialog med ledelse og kollegaer og følge med og bidra i innovasjonsprosessen fra idé til realisering. 

Åpen innovasjon omtales som fremtidens forretningskonsept for virksomheter. Men en slik tankegang endrer premisser for tradisjonell kommunikasjon. Skal man lykkes må endringen innebefatte en forståelse for de kulturelle og sosiale miljøene nye medieplattformer representerer. Dette krever et nytt syn på ansatte som også ikles nye roller når etatens egne medarbeidere skal ta over informasjonsspredningen med Skatteetatens logo som avsender.

You may also like...

5 Responses

  1. Marius Gulbrandsen sier:

    Dette er en utrolig viktig diskusjon, men tror det er noen fallgruver tilstede når slike etater skal begynne med online sosial kommunikasjon. Desverre så tror jeg ikke at Skatteetaten vil klare å skape ett stort nok grunnlag for positiv proaktiv kommunikasjon. Dermed tror jeg at hvis Skatteetaten gir seg ut på denne kanalen, uten å skape nytt og bedre innhold, at dette kun vil bli en ny «klage-kanal» som vil kreve mer ressursser enn nytte. Desverre så tror jeg ikke det Norske folk er klar for en slik etat på Twitter, Facebook eller gjennom en blogg. Temaet rundt skatt er litt sårt for de fleste, og vil gjerne holde dette privat.

    Men uten tvil blir det utrolig spennende å se hvordan de takler utfordringen.

  2. Ole-Bernt Kristoffersen sier:

    Ser mange utfordringer. Marius nevner at skatt er noe man vil holde privat. Men hva med en twitterløsning som gir svar med lenke videre til steder hvor du kan lese mer om f.eks. skatt eller arv eller MVA og se hva som bør gjøres i ditt tilfelle.
    Mer en hjelp til selvhjelp enn direkte svarløsning?

  3. cecilie sier:

    Takk for fine innspill. Selv om du har mange gode poeng Marius, er jeg ikke enig med deg. Tror faktisk det norske folk er mer enn klar for at en etat som Skatteetaten tilrettelegger for en arena der det er mulig å komme i dialog raskt og effektivt. Det handler om å etablere en møteplass der skattebetalerne får mest mulig relevant informasjon ved hjelp av minst mulig tid og anstrengelse. Det er jeg overbevist om at det norske folk vil verdsette.

    Ole Bernt, utfordringene er nok mange, men ikke flere og større enn at de bør kunne håndteres. Du er inne på noe helt vesentlig, å tilrettelegge for at brukeren raskt føres dit relevant informasjon kan innhentes. Dog viktig å være klar over at det er en forventning om dialog i de sosiale mediene. Det betyr at aktivitetene må ha sosial som standard,
    hvilket innebærer at svaret til brukeren ikke bare kan være en autogenerert lenke til et nytt sted, men et supplement til en personlig kommentar.

  4. Hans-Petter sier:

    Super artikkel om et supert tema, og da tenker jeg primært på åpen innovasjon og det offentlige i en herlig miks.

    Personlig tror jeg at selv skatteetaten kan fornye seg, noe vi alle kan være enige om at det offentlige har gjort i stor skala de siste 10 årene. Å miste troen på man kan fornye seg er en falitterklæring i seg selv, og det er tilnærmet som å gi opp troen på at vi utvikler oss.

    Ironisk nok er det mange eksempler i dag på at det offentlige faktisk har vært langt mer offensive og innovative enn det private næringsliv på mange områder, som bla innenfor sosiale medier, åpen kommunikasjon, digital samhandling og innovasjon innen nye tjenester.

  5. Takk for fine innspill Hans Petter, og ikke minst for strålende hjelp til selve foredraget. Hadde ikke klart meg uten deg for å være ærelig (-:

Legg inn en kommentar