Analyse av partiledere i sosiale medier: Liv Signe Navarsete (SP)

Partileder Liv Signe Navarsete har fått mye oppmerksomhet for sitt temperament. Flere mener hun har for mye av det, og heller ikke klarer å kontrollere det. Hun får også ofte svake karakterer når politiske kommentatorer gir partilederne sin dom av TV-debatter. Men heldigvis er det ikke kommentariatet som avgjør valg her i landet. Ferske forskningstall tyder også på at TV kan være i ferd med å miste noe av sin dominerende rolle for kanal for politiske budskap, bl.a fordi sosiale medier har blitt viktigere i folks hverdag.

Svein Tore Marthinsen og jeg analyserer for tiden partier og partiledere i sosiale medier. Forrige uke var det Venstres-leder Trine Skei Grandes aktivitet i sosiale medier som ble analysert. Også hennes parti, Venstre, har fått konstruktive innspill. I tillegg har KrFs Knut Arild Hareide og KrF blitt vurdert. Bakgrunnen for analysen og de kriteriene vi har lagt til grunn finner du her.

Hvor strategisk viktig har sosiale medier egentlig blitt for politikere? For Liv Signe Navarsete tror jeg det er lite viktig. Min gjennomgang tyder på hun ser på sosiale medier kun som supplerende elementer i måten å drive politikk og valgkamp på. Og i det store og det hele er jeg enig i at det er et supplement. Pr i dag ansees tradisjonelle kanaler som viktigst for å markere seg, spre politiske budskap og bygge personlig image. Men Navarsete, som andre partiledere, må ta innover seg at politisk valgkamp er i endring og at sosiale medier fremover blir et viktig verktøy for politisk deltagelse.

Partilederen i Senterpartiet har ingen blogg. Hun er den eneste av de åtte vi vurderer som ikke har det. Det synes jeg hun bør gjøre noe med. Hvorfor? Jo, fordi blogger kommer til å bli viktigere arenaer for innhenting av politiske informasjon frem mot valget i 2013 og 2015. Særlig blant de unge,som allerede i dag innhenter det meste av den informasjonen de trenger fra sine venner på Facebook og i andre sosiale medier. Og dette må politikere ta på alvor, fordi det innebærer at vi nærmer oss en tilstand der det  ikke lenger er godt nok med tilgjengelig kvantitativt innhold – forventninger til skreddersydde budskap og brukergenerert informasjon er høy. Velgernes egne oppfatninger og erfaringer kommer med andre ord til å få større betydning i valgkampene fremover.

Inspirasjon mener jeg det er å hente hos partikollega Sandra Borch, nyvalgt leder i Senterungdommen. På sin blogg formidler ungdomslederen politiske meninger, hun forteller om hva som skjer rundt henne og hvordan det oppleves. Blogginnleggene skrives med en personlig vri som gir leseren inblikk i hvordan det er å drive med politikk som ung politiker for Senterungdommen. Selv om Sandra fortsatt har en vei å gå for virkelig å komme i dialog med sine lesere, synes jeg det vi har sett så langt gir grunn for optimisme,

En fersk undersøkelseav ungdommens bruk av sosiale medier bekrefter at Facebook, har blitt en ny og viktig kanal for ungdommenes politiske mobilisering og engasjement. Plattformen brukes av politisk aktiv ungdom til koordinering av politiske demonstrasjoner, aksjoner og debatter, Når det er sagt, politisk deltagelse via sosiale medier er fortsatt reservert en forholdsvis liten gruppe. Kun 9,3 prosent av unge sosiale mediebrukere kommenterer eller diskuterer ofte lenker til nyheter om samfunn eller politikk på Facebook, mens 50,6 prosent gjør det overhodet ikke. 

Og på Facebook har Liv Signe Navarsete 1465 «Likere». Lite tyder imidlertid på en klar strategi om hvordan partilederen best mulig kan utnytte de muligheter sosiale medier gir for å komme «tettere på» velgerne. Til tross for en godt oppdatert side, med regelmessig posting av innlegg, ser vi at også partilederen for Senterpartiet eller hennes støtteapparat  produserer innhold, uten unntak, i et såkalt web 1.0-format (ren enveiskommunikasjon). Hun oppnår riktignok en del «likes» på sine statusoppdateringer, men hun klarer ikke engasjere til debatt, ei heller til dialog. Ikke en eneste gang har jeg sett partilederen svare sine «fans» i kommentarfeltet. Det synes jeg er for dårlig. Kanskje er det også noe av grunnen til at hun har betydelige færre kommentarer på sine statusoppdateringer enn hva som er tilfellet hos de andre av partilederne vi har analysert.

Det ser ut til at Liv Signe Navarsete er forholdsvis ny på Twitter. Under navnet @SPdama, som jeg forøvrig synes er et godt og artig navnevalg, har hun postet 52 tweets til sine 968 followers siden hun opprettet kontoen den 12. august i år. Og et sentralt spørsmål i forbindelse med hva som kjennetegner politikeres bruk av Twitter er nettopp hvor hyppig mediet blir brukt. Tatt i betraktning kort twitterhistorikk synes jeg faktisk ikke antallet er så aller verst. 52 tweets på i underkant av fire måneder er ikke så håpløst som medienes dekning av politikere i sosial medier ofte skal ha det til. Dessuten vet vi jo at det ikke er kvantiteten men kvaliteten på innholdet som er avgjørende for politisk innflytelse. Der er det andre partiledere enn Navarsete som har mest å lære…

Mye tyder imidlertid på at Navarsete har vært på Twitter tidligere. I følge Glenn Slydal Johansens masteroppgave «Valg 2009: den siste TV-valgkampen ?» , var Sp-lederen blant dem som tvitret minst under valgkampen i 2009. Kun sju ganger tvitret hun under valgkampen dengang, Det betyr at Navarsete, allerede under valgkampen i 2009, etablerte seg med profil på Twitter under brukernavnet @Sp_LivSigne. Denne kontoen er nå slettet. Jeg har pøvd å komme i kontakt med Navarsete og Senterpartiet for å høre bakgrunnen for etablering av ny profil, men dessverre uten å lykkes.

 

Tweetene til partilederen handler enten om egen politikk eller om å markere kontraster til andre partiers politikk, Men partilederen har foreløpig valgt å følge kun 11 andre på Twitter. Dermed blir det tydelig for alle at Navarsete viser liten interesse for å følge med på andres yrtinger Utvalget av de får tvitrerne som Navarsete følger,indikerer imidlertid at hun er opptatt av å lytte til noen andre stemmer, fremfor å følge en «heie på hverandre-strategi» som vi ofte ser hos politikere. 

Jeg tror Navarsete kan få det til på Twitter. Så mange som 40 av det totale antall tweets har en form for respons/dialog. Det synes jeg er et godt utgangspunkt selv om det er et stykke igjen.  Også partilederen for SP må finne sin form og kanskje bør hun bli litt mer personlig. Å lese «løpeseddelaktige» innlegg blir fort veldig kjedelig. Jeg tror at det å «bjuda på» gir sosiale medier den ekstra dimensjonen som gjør det tiltrekkende å følge politikere og kommunisere med dem. Men hun må finne sin balanse – med hva hun er komfortabel med å gi og hva man får igjen. Balansen mellom det personlige og det mer proffe/offentlige/tørre. Jo mer hun gir, jo større er faren for at hun også får seg en på trynet fordi hun øker sin egen sårbarhet. Men jo større er også sjansen for at man får så mye mer igjen for å være tilstede på Twitter..

Så hva er konklusjonen? Jo Liv Signe Navarsete er så langt den desidert svakeste partilederen på sosiale medier. Hun byr lite på seg selv, og det jeg har sett bærer preg av tilfeldig tilstedeværelse, uten en tanke bak, en strategi om hvordan og hvorfor. Vil Navarsete engasjere følgerne sine, må hun være engasjert selv. Og det skal vi sletts ikke se bort i fra at hun kan klare. Men hun må ut på de sosiale mediene og bruke tid der for å bli god. Jeg tror hun har et potensiale….

 

You may also like...

6 Responses

  1. Ida sier:

    Interessant innlegg. Leste SpSandras blogg, ganske enig. Inneholder noe bra, men litt tung å lese. Din er lettere.:) Alle politikere burde ha en blogg, for å få igang mer samtale.

  2. cecilie sier:

    Takk for hyggelig kommentar. Jeg synes også Sandra har et potensiale, men det tar tid å bli virkelig god til å skrive blogginnlegg. Det er en spesiell sjanger, som krever trening. Min egen blogghistorie forklarer noe av det – du kan kanskje ha morro av å lese denne bloggposten…..? (-:

    http://ceciliestaude.no/2011/03/om-a-by-pa-seg-selv-i-sosiale-medier-vaere-raus/

  3. Solveig Jacobsen sier:

    Generelt spørsmål om poltikere og sosiale medier: Tror du de er tilbakeholdende med å bruke sosiale medier fordi de er redd for at hets og sjikane skal ta overhånd? Og fordi det vil ta mye tid og energi å håndtere dette?

  4. cecilie sier:

    Det varierer nok, tror kanskje det handler mest om mangel på ressurser, og frykten for at dette skal ta for mye tid. Men for mange er heller ikke kulturen internt like godt egnet for en slik endring i kommunikasjonen med omverden. Der det tidligere var viktig å beskytte egen kunnskap, kanalisere all kommunikasjon gjennom noen få mennesker (partiets Talsmenn) og tilpasse den til partiets behov (ikke velgerne), er forventningen i sosiale medier at man nå skal gjøre det motsatte. Dette kan føre til selvransakelse for en del partier.

    Hvis du ikke allerede har sett det, har Svein Tore Marthinsen nå lagt ut sin analyse av Senterpartiet i sosiale medier. Interessant lesning, du finner den her;

    http://sveintoremarthinsen.blogspot.com/2011/11/partier-i-sosiale-medier-senterpartiet.html

  1. 30. november 2011

    […] følger er ikke en god indikator på evne til å kommunisere. Jeg ser det senest i en analyse av Liv Signe Navarsetes opptreden i sosiale medier av Cecilie Staude. Jeg mener på ingen måte at Liv Signe Navarsete bør vurderes som en […]

  2. 17. januar 2012

    […] Trine Skei Grande. Dernest kom turen til KrF og Knut Arild Hareide, Senterpartiet og Liv Signe Navarsete, for så å ta for meg de to som kjemper om det fremtidige ledervervet i SV, Audun Lysbakken og […]

Legg inn en kommentar