Hvem skal vi følge på Twitter?

Det er selvfølgelig opp til hver og en, men min strategi har lenge vært å følge personer som gir meg kunnskap og ny innsikt i forhold til temaer jeg er interessert i. Har dog etterhvert erkjent at det ikke finnes èn rett strategi for hvordan man skal samle kunnskap og opptre i de sosiale mediene. Jeg har også forstått at en form for selvavsløring er nødvendig for å knytte og opprettholde relasjonelle bånd på nettet. Å ikke være privat er greit, men å være personlig, det slipper man ikke unna. Så også en høyskolelektor på BI må tørre å være litt privat i full offentlighet – innimellom.

 

 

 

 

Men det er ikke det vanskelige skille mellom meg som privatperson på nett og den rollen jeg har i mitt profesjonelle liv jeg skulle snakke om i dag. Det har jeg gjort mange ganger før. I dag er det strategien jeg følger for nettverksbygging på Twitter jeg er opptatt av. En klar strategi mener jeg er helt sentralt for å dra ut det enorme potensialet Twitter har for informasjonsinnhenting og deltagelse. 

Selv har jeg alltid studentene mine i bakhodet når jeg deler og deltar på nettet.Og ildåpen for mange av dem er å følge læreren sin, for så å se hvem jeg følger og i så måte anbefaler. Dette fordi jeg nærmest krever at de bruker kanalen, med det mål å lære mer. Men holder det ikke å lese læreboken, spør de? Nei, definitivt ikke, sier jeg. Det holder ikke lenger å lære markesføringsfag fra pensum mellom to permer. Til det skjer det for mye, for raskt ! I så måte får de sosiale mediene økt betydning i forhold til å oppdatere kunnnskap. Faktisk mener jeg de blir helt avgjørende for om både vi som er ansvarlige for å utdanne fremtidens ledere, og fremtidens ledere selv, oppleves som oppdaterte, relevante og sannferdige.

I det siste har jeg imidlertid tenkt en del på at jeg bør utvide Twitternettverket mitt. Ikke nødvendigvis  følge flere, men være mer bevisst på å inkludere nye stemmer som gjør at horisonten utvides. Ofte har jeg en tendens til å henge ved «mine favoritter», hadde ikke klart meg uten dem, men tror også det finnes mange andre som har mye å tilføre – også blant de mer nye på Twitter. Og dette jobber jeg kontinuerlig med – hver dag, hele tiden leter jeg etter nye personer å følge, nasjonalt som internasjonalt – fra ulike fagfelt som gjør at jeg tilføres ny input hver eneste dag som jeg tror gjør meg til et bedre mennenske, privat så vel som profesjonelt.  

Engasjement mener jeg er et nøkkelord! Det er først når folk engasjerer seg at man ser det enorme potensialet Twitter har for kunnskapsutveksling og deling. Derfor sendte jeg i går ut en Tweet der jeg fortalte at jeg fremover skal følge alle nye stemmer som deltar i dialogen om mine Tweets.

Den meldingen falt ikke i like god jord hos alle.

Følte raskt jeg var blitt misforstått. Og ikke bare det, faktisk innså jeg at jeg kanskje hadde gitt inntrykk av å være arrogant. Det sier også noe om Twitter som kanskje er verdt å nevne. Der vi kun har 140 tegn til rådighet, ikke kan se hverandre,ikke tolke kroppsspråk,blikk og utseende er det lett at det du skriver fort kan oppfattes på andre måter enn det du opprinnelig hadde tenkt.

Også andre kom med innspill;

Og selvfølgelig er jeg enig, hvis så hadde vært tilfellet, at jeg kun fulgte «mine egne». Det gjør jeg selvfølgelig ikke. Det blir en supplerende strategi til den allerede eksisterende der kontinuerlig jakt etter ressurspersoner som kan tilføre ny innsikt er blitt en naturlig del av min hverdag. Å bruke engasjement som kriterium mener jeg er fornuftig, iallefall for en høyskolelektor som lever og ånder for å lære bort alt det hun kan om sosiale medier til lydhøre studenter. I det ligger det også et ønske om å «oppdra» til deltagelse. Å engasjere og motivere til nettopp det blir derfor en viktig del av jobben.   

 

You may also like...

5 Responses

  1. Bård sier:

    Bra Cecilie! Engasjement er viktig! Og følg personer som TØR å ha egne meninger! A4 mennesker er det nok av…følg de som gir deg NY innsikt og kunnskap.

  2. Altfor sent, men takk Bård. Enig med deg, er opptatt av å utvide nettverket mitt, synes mange av studentene mine har et potensiale – det er veldig gøy å se, god helg!

  3. CecilieTS sier:

    Hei Cecilie.
    Takk for bra innlegg: Enkelt og rett frem, men like fullt meget relevant for dem av oss som bruker Twitter aktivt som kilde- og nettverksplattform. Det forundrer meg at innlegget ditt ikke har skapt større diskusjon og at du ikke har fått flere kommentarer. Fordi:
    Jeg er helt enig med deg i å følge nye personer, søke ny kunnskap. Selv var jeg flink til det tidligere. Verre nå. Årsaken? Jo, når jeg er så heldig å ha fått et relevant, solid, faglig tungt og i tillegg hyggelig nettverk i Twitter-sfæren har jeg mindre kapasitet enn før til å aktivt delta i nye fora. I perioder tar jeg meg sammen og gjør det. Konsekvensen er da at jeg ikke klarer å følge opp mitt etablerte Twitter-nettverk. Og slik biter problemstillingen seg i halen.

    Selvsagt kommer det nye stemmer i strømmen min, og selvsagt involverer jeg meg fortsatt i diskusjon med nye folk. Bare i langt mindre grad enn før.
    Dette er kjent stoff fra den analoge verden: Vi har i det analoge liv en begrensning på hvor mange mennesker vi klarer å ha jevnlig dialog med. De færreste klarer å forholde seg til et fast, tett nettverk som overstiger et par titalls mennesker. Jeg har fått merke at det også gjelder i sosiale medier.

    Min løsning på utfordringen «etablert sirkel» – som stadig øker – og nye stemmer? Enkelte av de stemmene snakker jeg med en gang eller to. Og det blir med det. Andre stemmer har så mye å tilføre meg, og jeg dem, at vi inkluderer hverandre hyppigere i dialog. Og blir dermed en del av hverandres nettverk. Andre faller fra, går nye veier, finner tvitrere som passer bedre for dem.

    Konklusjonen er for meg å være realistisk. Senke ambisjonsnivået noe. Holde kvalitet i de forbindelsene og diskusjonene jeg har. Være seg faglig eller sosialt.

  4. En ting du viser tydelig her og som ikke nødvendigvis er intensjonen med innlegget er hvordan kontekster kan slå ut. Dette er uhyre viktig å være klar over når man skal dele innhold. Spesielt når man beveger seg over i temaer man vet kan skape debatt og opphetet stemning. Det oppstår fort misforståelser: Du kan bli oppfattet som arrogant uten å være det.

    Kontekst er selvsagt ikke noe nytt. Det er en grunn til at reklamer for matvarer sendes mest i tider hvor folk enten skal handle eller er sulten. Men i sosiale medier kommer det så tydelig frem fordi det deles mye mer innhold i mange flere kontekster enn tidligere.

  5. cecilie sier:

    Jørgen, her ble jeg definitivt opplevd som arrogant. Reagerte nesten med vantro selv, da @inemarit glatt skrev hva hun mente tilbake. Hadde ikke slått meg i det hele tatt, men var jo helt enig da jeg så innholdet i ny kontekst. Igjen, utfordringer som språk, muntlig skriftlighet og ansiktsløs kommunikasjon står sentralt …

Legg inn en kommentar