Det han egentlig sa..

I går leste jeg replikken til Carl I Hagen i Aftenposten. Der han trekker frem at han den siste uken er blitt feilsitert, at media har gitt ukorrekte gjengivelser av hva som faktisk ble sagt, og at han er blitt tillagt meninger som han aldri har ment eller aldri har hatt.

Og selv om jeg synes at en mann som Carl I Hagen bør kjenne til medienes spilleregler – de skrevne som de uskrevne – og i så måte være forberedet på at de journalistiske nyhetskriteriene ikke alltid går i favør av intervjuobjektet, føler jeg med ham. Jeg er faktisk også tilbøylig til å tro ham.  Hvorfor? Jo, fordi vi har sett det før, mange ganger; at  journalister opptrer som eksperter på norsk politisk tradisjon og har klare oppfatninger om hva som er godt og hva som er dårlig politisk håndverk.

Et viktig nyhetskriterium i de aller fleste redaksjoner er kravet om form og dramaturgi. Journalistene jakter på den gode historien. Det som er nytt, oppsiktsvekkendre og uventet er godt stoff i alle nyhetsmedier. Det samme gjelder for hendelser som er dramatiske og har høy temperatur. Det som i tillegg kan knyttes til personer, helst kjente fjes, er det lett å lage gode nyheter av.  Det så vi i praksis i uken som gikk.

Dette betyr ikke at media skal slutte å være kritiske, avdekke feil eller ikke ha lov til å mene at Hagen uttalte seg klønete om politiets arbeid og de pårørendes behov for informasjon i forbindelse med etterforskningen av massakren på Utøya. Det mener jeg definitivt at han gjorde. Men saker som dette representerer det faktum at mediene har makt. De tar mye tid og energi. De er neppe farlige, men kan til tider være svært ubehagelige. Og nå virkeligheten tidvis splittes opp og fragmenteres, illustrerer dette at de snevre kriteriene for hva som er en nyhetssak, ikke alltid er tuftet på et fromt ønske om å gi befolkningen et riktig bilde av virkeligheten.

You may also like...

4 Responses

  1. Viktig poeng, Cecilie !
    Skal vi praktisere det vi har snakket om etter 22/7, så innebærer det også å respektere de som har andre meninger enn oss. Å gjøre Hagens uttalelser mer ekstreme enn det de var for å selge flere aviser (eller påvirke folks meninger om Hagen), er ikke å vise en slik respekt.

    Jeg er uenig med Hagen, og jeg trenger ikke pressens spekulative fremstilling for å forstå det.

  2. Viggo Viking sier:

    «Tror dere,man der oppe i statens mange departementer alltid taler om det, man taler? Hvem av oss nå taler igrunnen om det han taler? Husk folkeviddet som skapte vendingen om ham som «ber for sin syke mor».En taler usant,forat det skal tros,en annen taler sant,forat det ikke skal tros: Er det annen forskjell enn at man lyver aller lumskest,når man taler sannt? Og lyver man ikke med sine ord,så lyver man med sin taushet.»Ja,hva var det nå egentlig Hagen tidde om,talte om? «Det skal jeg ikke riktig kunne si,» slik en viss politiker så treffende sa det. Hvor mange klyper salt må man strø mellom lagene av sannhet og løgn som ligger stablet opp hos en gjennomsnitts politiker,før man tar til reflektere over de siste uttalelsene? Dette er ikke politikerforakt,heller en dyrekjøpt livserfaring: Slik er nå engang virkeligheten. (Innledningssitatet er fra det politiske dramaet «Mot karneval» av H.E.Kinck,høyaktuelt etter 22/7.Det begynner med en terrorhandling,og fortsetter med det man leser seg til selv.Man får hvertfall et historisk perspektiv på egen samtid og fremtid.Kan leses on-line på nb.no Bokhylla.)

  3. .. sier:

    Du er ganske opptatt av FRP og deres mediebildet. Prøver å vekke interessen hos andre? Parti du er ganske opptatt av?

  4. Takk for gode kommentarer og lenke til interessant lesestoff. Skal definitivt laste den ned (-: Jeg er vel ikke noe mer opptatt af FrP enn andre partier, men som høyskolelektor i blant annet mediehåndtering er det naturlig for meg å følge med og gjøre noen refleksjoner rundt lederes kommunikative egenskaper. Denne gangen var det Carl I Hagens uttalelser som var interessante, en annen gang er det andres. Spennende tider !

Legg inn en kommentar