Er det greit å skrive blogginnlegg om saker jeg har hatt på trykk i andre medier?

Det var spørsmålet jeg stilte på Twitter rundt kl. 07.00 i dag tidlig. Utgangspunktet var at det er søndag, og med en ambisjon om å skrive ett innlegg hver uke, var det altså dagen for å finne på noe å skrive om. Og dessuten har jeg forelesning i kurset Sosiale Medier på BI Drammen i morgen, og har en slags ambisjon om å starte forelesningen hver mandag med å diskutere «Ukas blogginnlegg». Men nok om det. De siste ukene har jeg vært så heldig å få skrive valgkommentarer for tidsskriftet Minerva, sammen med Thor Bjarne Bore og Tom S. Therkildsen. Det har jeg aldri gjort før. Synes det har vært krevende, men samtidig liker jeg å utfordre meg selv i nye formater. Den første saken handler om ledelse i krisetid, og tar for seg hvordan statsministeren og andre av våre folkevalgte ble satt på harde prøver da bombeeksplosjonen raserte Regjeringskvartalet, med påfølgende massedrap på Utøya, Interessant synes jeg det er å lese kommentarene som kom i etterkant. Blir fascinert av folk som deler av sin kunnskap og dermed bidrar til å skape en bredde i hvordan en sak som dette presenteres, og dermed får oss til å reflektere og skape nye synspunkter på en sak. Den neste kommentaren omhandler temaet valgkamp på sosiale medier. Artikkelen tar utgangspunkt i hvordan politikere i økende grad posisjonerer seg på Facebook, Youtube, Twitter og blogg. Inspirasjon til artikkelen fikk jeg fordi jeg for en ukes tid siden deltok på en pressekonferanse i anledning utgivelsen av boken; Det politiske landskap, en  studie av stortingsvalget 2009.. Der og da bestemte jeg meg for at fremover skal jeg takke ja til å  å være med på flere arrangementer utenfor BI-huset. Det gir inspirasjon !

I kapittelet «Velgernes valg», skrevet av valgforsker Rune Karlsen ved Universitetet i Oslo, dokumenteres det godt for at kandidater som er flinke til å markedsføre seg selv på Facebook kan endre sin listeplassering ved lokalvalget til høsten. Og jeg er enig, ikke minst i forhold til fremtidens valg. Etter hvert som politikerne blir flinkere til å bruke de sosiale kanalene og knekker koden for hva som ligger i forventningen om å være i dialog, vil de også se at sosiale medier blir mer nyttige. Inspirasjon fikk jeg også fra den ferske studien: Ungdommens politiske bruk av sosiale medier  fra Institutt for Samfunnsforskning. Rapporten viser at sosiale medier, særlig Facebook, har blitt en ny og viktig kanal for ungdommenes politiske mobilisering og engasjement.

Vel, tilbake til utgangspunktet. Fristende synes jeg det kunne være å legge artiklene ut, i sin helhet, som blogginnlegg på min egen blogg. Har jo brukt masse tid på å skrive dem, og temaene tror jeg er relvante. Var likevel usikker på om det ble riktig. I utgangspunktet fordi jeg i stor grad bruker Twitter og «Proffe Cecilie-Facebooksiden» , som distribusjons- og markdsføringskanaler for det jeg skriver, på blogg og andre stedet. I praksis ville det kanskje bety «information overload«, tenkte jeg, at mine followers og de som «liker» meg på proffefacebook-siden fikk samme innhold to ganger. Noen kunne jo reagere på det…. tenkte jeg. Selv om jeg i løpet av dagen fikk mange tilbakemeldinger på at dobbelpublisering var greit, og at jeg for eksempel kunne legge til en liten setning innledningsvis om at saken var publisert andre steder tidligere, føltes det for meg ikke helt bra, Hvorfor ikke ? Jo i første omgang handler det vel om litt «Tante Sofie-tankegang» fortsatt, fordi jeg er, kanskje over gjennomsnittet opptatt av, å gjøre ting «riktig». Det neste er fordi jeg overfor studentene stadig viser til forskere som bekrefter at dersom man poster uinteressant informasjon og oppleves som påtrengende eller belastende av nettverket,  fordi man enten sender for mye eller for lite relevant innhold, vil man ikke ha noen innflytelse, men isteden bli stående som ”fyll” på andres vennelister. I tillegg fikk jeg gode innspill fra blant annet Gunnar Angeltveit, alias @Krisehandtering, om at mediet der artikkelen opprinnelig var trykket kunne reagere. Det hadde jeg ikke tenkt på, så jeg droppet det …..

You may also like...

15 Responses

  1. AstridVU sier:

    Her er jeg nok litt uenig med deg, Cecilie – men for alt jeg vet kan det hende jeg er en av de som oppfattes som en som dobbeltpubliserer for mye, som spammete…? Ikke vet jeg, men tenkte si litt om hvordan jeg tenker rundt dette allikevel.

    Så lenge mediet du vurderer å dobbeltpublisere i er riktig, så synes jeg absolutt du skal gjøre det. For å ta meg selv som eksempel; Jeg har skrevet en personlig blogg siden 2005, om bortimot alt og ingenting. Noen ganger familie og barn, noen ganger feministiske innlegg, noen ganger interiør, noen ganger det å være gründer, av og til om kommunikasjon og sosiale medier osv osv. Jeg skriver også en blogg om kommunikasjon og sosiale medier på mitt firma sin side, vår blogg (http://valen-utvik.no/blogg), og om jeg har skrevet et innlegg om eksempelvis kommunikasjon der, så kan det godt hende jeg legger ut et lite innlegg om det på min personlige blogg også.

    Noen vil nok på denne måten bli ekspondert for dette to ganger (eller flere, om de følger meg både på facebook, twitter m.m. – jeg sprer jo lenken), men da tenker jeg de har god anledning til å kjenne det igjen og scrolle seg videre. Jeg tror rett og slett vi er for redd for dobbeleksponering, for jeg blir stadig vekk overrasket over at folk kommenterer på innlegg jeg har lagt ut for gang nummer to ( av en eller annen grunn), som da tydeligvis ikke har sett det første gangen. Det handler jo om tid og antall venner også – alle ser ikke alt hver gang.

    Guy Kawasaki dro dette veldig lagt på fjorårets Gulltaggen og mente man skulle publisere 1. gang en bestemt tid på døgnet, og så ha gang nr 2. mye senere, nettopp for å få med seg alle. Og dette er i samme medie, ikke forskjellige medier (blogger), slik du mener.

    Et forslag er å kanskje lage et lite innlegg på din blogg, med din «kommentar» på artikkelen, hvorfor du finner det interessant å nevne på denne bloggen, og så lenke rett til der du har publisert den. Og er det på print i utgangspunktet, så er det bare som seg hør og bør at du digitaliserer det også – for folket, liksom.

    Puh, det var min lange kommentar til den saken. Ha en strålende søndagskveld!

    • cecilie sier:

      Takk for lang og nyttig kommentar. Joda, kan nok være enig med deg, jeg er kanskje hakket for nøye med akkurat dette. Likevel tror jeg det er en god strategi, å tenke seg godt om før samme innlegg spres flere ganger – i samme kanal. Noe annet er det hvis en sak har fått nye momenter, som eksempelvis gjennom kommentarer som tilfører det opprinnelige innlegget merverdi. Da mener jeg saken stiller seg annerledes.

  2. Eg meinar du kan legge ut artiklane dine på bloggen også.
    Informasjonsstraumen er så stor at det er fort gjort å gå glipp av nokon postar.
    Det er ikkje sikkert du har samme følgarar på facebook som på twitter (feks eg følger deg kun på twitter).
    Gode ting kan ein definitivt gjenta.
    Det vil kanskje også være kjekt for deg å ha eit lett tilgjengeleg arkiv.
    Og diskusjonen etter artiklane kan være vinkla annarleis når du har eit tydeleg avtrykk som forfattar,enn når det blir publisert i ain annan kontekst.

    Lukke til vidare med skrivinga, så vonar eg å lese artiklane dine her på bloggen.

    Venleg helsing Ellen

    • cecilie sier:

      Takk for at du leser bloggen min, det setter jeg stor pris på. Er enig med deg i forhold til dobbeltpulisering i forskjellige kanaler. Vet jeg har andre «venner» på Facebook enn Twitter så jeg legger ofte ut samme saker der. Det føles mer greit fordi målgruppen i noen grad ikke er den samme…

  3. CecilieTS sier:

    Takk for relevant problemstilling, Cecilie!
    Jeg er enig med deg, og er alltid påpasselig med å unngå «information-overload». -Selv når jeg har funnet andres ord og artikler på noe jeg synes er viktig, formidler jeg svært sjelden samme artikkel eller informasjon to ganger.
    Det skjer aldri på Facebook, og i svært liten grad på Twitter. Poster jeg godt fagstoff jeg har funnet, skeier jeg ut med å legge det ut på både Facebook og Twitter. Da sørger jeg for at det er er noen dager mellom når en artikkel postes i de ulike kanalene.

    Likevel. Jeg tror jeg er for forsiktig. Når jeg en sjelden gang formidler noe to ganger, er det til ulike tider på døgnet og gjerne fordelt på ukedag og helg. Jeg har ikke fått negativ tilbakemelding i form av avfølging eller kommentarer. Like fullt tror jeg alltid at Nå. Nå er det for mye. Det er det ikke!
    Du nevner tidsskrift vs gjengivelse i sosiale medier: Og enig! Ville aldri publisert dobbelt, uten samtykke og avstand i tid mellom hovedpublisering og egen publisering.

    Ergo. Jeg forstår ditt Tante Sofie-syndrom. Og jeg jobber med å løsne litt på min egen Sofie-snipp. Det viser seg nemlig at folk flest synes det er ok å poste noe i to kanaler – være seg papir eller #SoMe.

    Jeg tror, at dem som følger deg og dine oppdateringer er såpass interesserte i hva du har å fare med, at de tåler å lese samme overskrift to ganger, i to kanaler eller på to ulike tider av døgnet.
    Dessuten: Så lenge du, jeg og flere med oss har en hang til å gjøre sine saker korrekt, har vi litt å gå på før det blir for mye mas. Jeg tror vi kommer langt med å skeie så smålig ut av og til, og å gi litt blaffen. -Så lenge dobbeltpublisering alltid sjekkes med tidsskrift/publiseringskanal før det gjøres, og så lenge vi er litt Tante Sofiete.

    Guy Kawasaki tar det for langt i mine øyne, når én og samme lenke postes på Twitter 4 ganger per dag. Les gjerne kildeposten http://bestbloggingtipsonline.com/tweet-blog (av Aaron Lee, @AskAaronLee på Twitter), publisert i mars i år.

    • cecilie sier:

      Takk for gode kommentarer og relevant og interessant lenke. Guy Kawasakis strategi følger jeg ikke i det hele tatt, og kommer aldri til å gjøre det. Følger ham selv på Twitter, og ikke sjelden raser det inn med meldinger i feeden – ofte en tre-fire i slengen, som kommer rett etter hverandre. Ikke alt er like interessant heller. Resultatet blir at jeg ofte går lei sånne som ham, og velger å avfølge av den grunn, selv om det tidvis er relevante ting å følge med på,

      • AstridVU sier:

        Vil bare få understreke at jeg aldri mente at man burde dra det like langt som Guy K gjør. Jeg gjør ikke det og kommer aldri til å gjøre det. Men mente mer slik som Cecilie over her sier; så lenge vi Tante Sofier alltid prøver å gjøre det riktig og rett og bra og ordentlig, og vi har villbassene i andre enden, så tror jeg nok vi kan løsne litt på snippen alle som en og tenke at man treffer ulike folk til ulik tid.

        Og som et lite tilleggspunkt;
        Jeg tror vi har over gjennomsnittet kontroll på feeden vi leser, det være seg på twitter eller facebook, i og med at vi jobber med dette og dermed bruker mye tid på disse mediene. «Vanlige dødlige» har gitt meg tilbakemelding på at de ikke har det på samme måten og til stadighet går glipp av go’saker.

        • Ja, enig. Kan nok hende det ikke er ett riktig svar heller, at man må gjøre vurderinger underveis. Noen ganger er det kanskje greit, andre ganger bør man kanskje la være…, ja, ja spennende tider og takk for engasjement (-:!

          • Beate Sørum sier:

            Det er i grunn to ulike problemstillinger som diskuteres her; det å poste hele innholdet på flere ulike medier (avis + egen blogg) – og det å poste samme innhold flere ganger på samme plattform.

            For å ta det siste først: Jeg dobbelt(ogtrippel)publiserer ofte, og har aldri fått reaksjoner på det. Jeg passer på å treffe ulike «tidsintervaller» (morgen, ettermiddag, kveld), fordi jeg opplever at det er ulike mennesker som er på til ulike tider. For eksempel; når jeg legger ut et nytt blogginnlegg legger jeg det gjerne først på twitter i det jeg publiserer, så på nytt i neste «tidsintervall» og så etter f.eks en dag i det siste tidsintervallet. Deretter poster jeg det også på facebook og linkedin, men bare en gang på hver av disse. Jeg opplever like mye økt trafikk til bloggen hver gang jeg legger ut lenken på nytt, så det virker som om det er nye folk som ser det.

            Jeg synes det er stor forskjell på det å gjøre det, og det som Guy gjør; han har det på autopublish og publiserer flere ti-talls tweets hver dag, som havner etterhverandre i feeden – DA blir det overload. Mens for oss snakker vi om maks et par lenker i uken, som postes manuelt til ulike tider av døgnet, og antagelig en av gangen – ikke ti stykk samtidig. Det ser jeg på som uproblematisk.

            Jeg har også hatt innlegg både hos andre aktører og i min egen blogg uten problemer. Mange følger kanskje bloggen din via rss også, og får ikke nødvendigvis med seg at du har postet originallenken til avisen på twitter:) Og får du tilbakemeldinger, eller merker nedgang i trafikk, er det jo bare å kutte ut igjen. Så det synes jeg ikke du skal være redd for – man skal ikke være så beskjeden når det gjelder å promotere seg selv;)

            Det eneste som eventuelt burde stoppe deg, er som det nevnes dersom originalmediet skulle protestere, spør du meg:)

  4. Som en som trykker andres innlegg fra tid til annen så tror jeg at jeg anbefaler Gunnar Angeltveits modell.

    Jeg hadde blitt sur hvis jeg hadde sett en artikkel/innlegg et annet sted enn hos oss – hvis dette ikke var avtalt på forhånd.

    Det er selvfølgelig forskjeller her:
    – Rene leserbrev bør være greit, etter min mening – så lenge du presiserer at hvor det står.
    – Kommentarer som er bestilt (og betalt) bør du avtale. De fleste har en klausul i vanlige vilkår om at man har eksklusivitet.

    Men ved avtale går det ofte greit. Din kollega Espen Andersen dobbeltpubliserer ofte på Tversover og der han ellers kommenterer. Antar han har dette avtalt på forhånd.

    I ditt tilfelle må du jo også ha avtalt med de andre forfatterene – men det antar jeg var greit?!

  5. cecilie sier:

    Takk for nyttige innspill, jeg setter veldig stor pris på at du tar turen innom bloggen min, virkelig (-: Jeg er enig med deg – og Angeltveit. Den strategien er den mest ryddige, og jeg kommer definitivt til å følge den fremover. Lurer imidlertid på om du synes det er feil å lenke til også, slik jeg gjorde i dette innnlegget, der jeg refererte til saken jeg hadde skrevet for Minerva (som var bestilt men som jeg ikke får noe betalt for) via en lenke ….. Mener vel selv det er en forskjell på å lenke til, og trykke artikkelen i sin helhelt som blogginnleg på egen blogg..Eller hva sier du ?

    • Pål Stavrum sier:

      Det er aldeles ikke noe problem å lenke eller referere til saken slik du gjør. Det er du som har opphavsretten (selv om du eventuelt har solgt bruksrettigheten eller har inngått andre avtaler som begrenser din bruk av ditt åndsverk).

      Jeg har skummet gjennom svarene over, og kan ikke se at åndsverksloven/opphavsretten er nevnt (kanskje jeg har vært en sløv leser?).

      Selv om opphavsretten er under press, gjelder denne loven fortsatt.

  6. cecilie sier:

    Takk for nyttige kommentarer Beate, det er nok mange måter å gjøre dette på. En variant av litt av hvert er kanskje en lur strategi (-: Og Pål, jeg tror heller ikke dette er noe stort problem. Opphavsrettsproblematikken tror jeg egentlig var myntet på spørsmålet jeg stilte på Twitter i går, om det er greit å legge ut foredrag man holder for bedrifter på sin egen Facebookside, uten å spørre dem først.. Ha en fin dag.

  7. Tor W. Andreassen sier:

    Jeg skriver litt selv. Tanken min er at jeg skriver for bloggen og deretter for media. Jeg ser ikke noe problem med at man konverterer blogginnlegg til mediainnlegg etterpå. Dersom det antas, redigerer jeg med en fotnote i blogginnlegget når og hvor det ble publisert på trykk. For meg fremstår dette som redelig, transparent og kvalitetsstempel.

    • cecilie sier:

      Ikke så rent lite du skriver da Tor, og jeg er enig. Min erfaring er den samme. Flere ganger har jeg begynt med et blogginnlegg, for deretter å se at temaet kanskje også er relevant for trykte medier. Fremgangsmåten er i så fall noe omskriving av blogginnlegget, mer tilpasset språket i kronikk el debattinlegg, og når jeg sender over forslag lenker jeg alltid til til blogginnlegget der den opprinnelige historien er publisert – til orientering. Uten unntak har det blitt positivt mottatt.

Legg inn en kommentar