Forskningsformidling i en ny medievirkelighet

I uken som gikk var jeg invitert til Norges største ingeniørorganisasjon, NITO, for å holde foredrag om forskningsformidling i sosiale medier. Det var både inspirerende og gøy. Selve foredraget har jeg lagt ut på min nye Facebook-side. Siden er dog ikke er helt ferdig, men begynner å ta form. Etter mye famling på Facebook det siste året, er jeg med andre ord straks klar for å dele og delta, med det jeg håper folk anser som relevant innhold, også her.

Tilbake til foredraget, som inspirerte meg til å skrive blogginnlegg. Temaet er i disse dager høyst relevant da det såkalte Fagerbergutvalgets rapport , om samfunnets avkastning fra forskningen, har påpekt viktigheten av at forskningsresultater må formidles til et bredere publikum. I dette ligger påstanden om at jo flere som får kjennskap til forskningsresultatene, jo større verdi har arbeidet.

Et viktig punkt i rapporten er ønsket om et mer åpent forskningssystem. Dette betyr at der det tidligere var viktig å beskytte egen kunnskap og kanalisere all informasjon gjennom kontrollerte kanaler, tilsier trenden at man nå skal gjøre det motsatte. Og allerede ser vi en ny medievirkelighet der samspill med digitale plattformer blir avgjørende for å gjøre forskning mer synlig i offentligheten. En nylig publisert artikkelSocial media: A guide for researchers, fra det britiske Research Information Network, viser at engelske forskere i økende grad ønsker å formidle sin forskning til flest mulig, og benytter derfor nye mediekanaler til formidling av vitenskapelige resultater.  En annen studie, foretatt av Phillip M. Davis ved Comell University i New York i mars i år, konkluderer med at fri adgang til artikler gir hyppigere nedlasting i det første året etter publisering, forskningen blir lest av flere, ny forskning blir raskt kjent og forskere kan lettere kan orientere seg i etablert kunnskap.

Med nye og mer sosiale mediekanaler har forskere fått en ny og viktig formidlingskanal som burde inspirere. Og noen er allerede inpirert. Arne Krokan, professor ved NTNU er aktiv i sosiale medier og deler kunnskap på egen Blogg, på Twitter og på Slideshare. Petter Bae Brandtzæg, forsker og Ph. D-stipendiat ved SINTEFdriver også forskningsformildling på Twitter, på egen Blogg og på Slideshare, Det samme gjelder Marika Lûders, også forsker ved SINTEF. Hun formidler forskning  på Twitter,  Blogg og Slideshare. Forskningsleder ved Institutt for Samfunnsforskning, Bernhard Enjolras har også Blogg på lik linje med Jill Retteberg Walker, professor ved Universitetet i Bergen som også blogger.

Rapporten Social media and research workflow, bekrefter at interessen for forskningsformidling i sosiale medier internasjonalt er stor, men at det som her hjemme fortsatt er et stort gap mellom interesse og faktisk bruk. En som imidlertid er svært aktiv er den svært så anerkjente professoren Rosabeth Moss Kanter fra Harvard University. Kanter deler og deltar med ny teknologi både på Blogg og via Twitter til nærmere 14.000 følgere.

Men mens akademia her hjemme hissig diskuterer poeng og autoriserte publiseringskanaler, er uteksaminerte studenter i full gang med faglig debatt og forskningsformidling til folket, på blogger og i andre sosiale medier. Masterbloggen er et godt eksempel. Formålet er tilgjengeliggjøring av masterstudenters kunnskapsproduksjon gjennom at ferdig uteksaminerte masterstudenter kan publisere korte sammendrag av sine masteroppgaver på bloggen. Sannsynligheten er nok imidlertid stor, etterhvert som kompetansen om og viljen til bruk av nye formidlingskanaler øker, for at vi kommer til å se flere eksempler på at forskningsformidling blir mer åpen og i større grad skjer på forskernes egne premisser. Og det vil være den praktiske nytten av forskningen som bestemmer graden av innflytelse, for kunnskapen mener jeg må gjøres tilgjengelig før den gir verdi…..

You may also like...

12 Responses

  1. Tor W. Andreassen sier:

    Cecilie,
    Spennende. Jeg er enig mht SoMe for formidling av forskning, men ikke for kvalitetskontroll av forskning. Det fine med journalpublisering er den rigorøse sjekking av argumenter, forskningsdesing og analyse: mao kvalitetssjekking av din tenking. Det kan aldri SoMe ta over ansvaret for. Men når noe er godkjent for publisering, er SoMe topp

  2. Heidi Lois sier:

    Mer åpent forskningsmiljø tror jeg er bare positivt, særlig for oss som er studenter. Både masterbloggen og andre slike fagblogger er utvilsomt veldig nyttig, og jeg har brukt flere til research ved oppgaveskriving på BI. Jeg er titt og stadig innom både Masterbloggen, Tor W. Andreassen sin blogg, din blogg, og Merkevarebloggen for å ta noen eksempler. Inspirerende og lærerikt, og jeg tror og mener denne type åpenhet er viktig. Man må uansett alltid ta forhåndsregler og være kildekritisk til det som står på nett, hvilket absolutt inkluderer SoMe. Sånn sett burde nok mange tatt en tur innom Sosiale Medier-kurset ditt, for å forstå at de ikke kan sluke alt på Facebook rått…

    Thumb up for fagblogger, og gratulerer med ny bloggplattform!

    // Heidi Lois

  3. Harald sier:

    Synd alle eksempelbloggene dine var fra folk som også forsker på sosiale medier. Bedre å liste opp gode forskerblogger fra fagfolk som ikke har blogging som formidlingskanal, ikke forskningsemne.

    «Jeg kjenner til et 20-talls norske forskerblogger, mens det finnes et par tusen blogger om strikking. Som håndarbeid er forskning et felt hvor man jobber mye alene, men hvor man har nytte av å få tilbakemelding – noe blogging kan bidra til. »
    http://www.aftenposten.no/kul_und/article2827703.ece

    • Øyvind Kvalnes sier:

      Enig med Harald over. Det er vel et «ikke» for mye i teksten hans. Blogging bør synliggjøres som kanal også for dem som ikke har blogging og sosiale medier som primære forskningsemne. Jeg prøver selv her, http://thinker.no.

  4. Social Tech Stuff er nettopp en slik arena. Isteden for å ha en egen blogg med meg som avsender (som jo på mange måter fremdeles er veldig enveis – «fra meg til dere») så er tanken her at alle kan bidra med innlegg. Idéen er tuftet på en Wikipedia tankegang – en kollektiv, demokratisk blogg, hvor ulike faglige blikk og ulike bidragsytere uavhengig institusjon eller posisjon skal kunne bidra med stoff som på en eller annen måte toucher og møtes på en faglig akse. På denne måten kan vi sette fag i fokus, og institusjon i baksetet. Og forhåpentligvis skape både flere tverrfaglige broer, men også broer mellom akademia og prakis.

  5. Anne Aaby sier:

    Hei!

    Takk for omtale til masterbloggen og at du retter oppmerksomheten mot dette. Vi håper neste generasjon forskere ser at legitimering av egen forskningsproduksjon i all hovedsak skjer gjennom formidling til bredere spektere av befolkningen. Vi er stolte over at masterstudentene er så frempå og engasjerte at de blogger om oppgavene sine på Masterbloggen og følger opp kommentarfeltene.

    Her er en tilbakemelding fra en av våre brukere allerede i mars i fjor som tangerer det du også her påpeker: http://www.masterbloggen.no/gjest/henger-akademiske-publiseringsformer-med-i-tiden/

  6. cecilie sier:

    Takk for nyttige innspill.

    Tor: Jeg er helt enig.Kvalitetskontroll er avgjørende. Sosiale medier egner seg godt som kanal for formidling av kvalitetssikrede vitenskapelige resultater og annen forskningsbasert kunnskap – til et større publikum Å belyse aktualiteter og konkrete problemstillinger med forskningsresultater, samt invitere til diskusjon og initiere dialog med publikum, kan skape en bredde i hvordan forskning presenteres og få oss til å reflektere og dermed skape egne synspunkter på en sak.

    Skall kommentere de andre innspillene litt senere i dag (-:

  7. Heidi: Fint du har nytte av å følge med på bloggene våre. For min del føler jeg at jeg har lykkes med strategien, å produsere innhold som oppleves så relevant at også studenter jeg ikke har dette semesteret, følger jevnlig med. Å være kritisk er opplagt viktig, særlig viktig i forhold til å bruke blogger og andre sosiale medier som kilder ifm oppgavesjriving. Mye av inholdet på nettet bærer preg av synsing, ubekreftede påstander osv, så det blir viktig å skille mellom det som er relevant, mindre relevant etc.

    Harald og Øyvind:.Godt poeng, og takk for intressant lenke. Tror likevel det er både kunnskap og inspirasjon å hente ved å se hva de nevnte forskerne holder på med når det gjelder forskningsformidling i sosiale medier. Et viktig forhold for å forstå de nye mediene er nettopp å følge med på hva andre gjør, lese og lære, jo mer vi bruker de sosiale mediene, jo flinkere til å bruke dem, og de blir da også mer nyttige, for forskere som andre.

  8. cecilie sier:

    Lene: Beklager sen respons, Har som du vet vært på Litteraturhuset i dag – som deg (-: Tusen takk for nyttig input, skal def. sjekke ut hva dette er. Det du nevner om dialog er interessant. Ofte ser vi bloggere der det er relativt få som kommenterer eller stiller spørsmål i debattfeltet under blogginnleggene. En forklaring kan være den bloggformen som ofte velges blant forskere, nemlig å belyse aktualiteter og konkrete problemstillinger med forskningsresultater. Dette inviterer i liten grad til diskusjon. Mange legger nok heller ikke stor nok vekt på å initiere en dialog.

    Anne: Takk for kommentarer, jeg er imponert over Masterbloggen og arbeidet som gjøres der. Skal legge dere inn på listen over «Folkets favoritter i sosiale medier», en oversikt over ressurser jeg mener studentene mine bør følge med på for å lære om sosiale medier. Hvis du er interssert finner du listen her: http://ceciliestaude.no/2011/05/folkets-favoritter-i-sosiale-medier-2/

  1. 4. juli 2011

    […] utvikle en ny type forskningsformidling som legges merke til. Vi anbefaler Cecilie Staudes innlegg Forskningsformidling i en ny medievirkelighet, inspirert av Fagerbergutvalgets rapport, som påpeker viktigheten av at forskningsresultater må […]

  2. 15. april 2012

    […] En annen ting Staude vinner lesere på, er at hun skriver svært oversiktlig med lenker til andre nettsteder som er – eller kan føles relevante for deg. Dette gjør tekstene hennes mer pålitelige, og hun vinner lesernes tillit. Ved bruk av lenker skal du slippe å lete opp informasjonen du trenger utenom Staudes blogg, hun har allerede gjort det for deg. Alt du behøver gjøre er å klikke. Kilde […]

Legg inn en kommentar