Skole 2.0: Sosiale medier i klasserommet

Denne uken skal jeg holde foredrag om sosiale medier på Jansløkka barneskole i Asker. Det gleder jeg meg til. Og jeg synes at det var på høy tid at jeg ble spurt. Har egne barn på både barne-, ungdom- og videregående skole her i bygda. Til stadighet stiller jeg dem spørsmål knyttet til det ansvaret jeg mener skolen har i forhold til å utvikle elevenes digitale kompetanse. En kompetanse jeg mener også bør omhandle hvordan soiale medier fungerer, brukes og utnyttes.

Og svarene jeg får bekymrer meg. Gang på gang. På skolene nevnes ikke sosiale medier på andre måter enn at elevene ikke får sjekke Facebook i timene, når læreren underviser. Eller at elevene må være bevisst at det de legger ut på nettet aldri blir borte. Og at det å legge ut bilder og fremstå med fullt navn kan være risikofylt. Nettvett-reglene fra Barnevakten.no er også en gjenganger i foreldremøter, med all respekt for det viktige arbeidet som gjøres der.

Jeg mener ikke å harselere. Langt derifra. Det finnes mange barn og unge som ikke er bevisst konsekvensene av å dele personlig informasjon med andre på nettet. Men i motsetning til hva vi kanskje er vant til å tro, er det ikke tenåringene som gjør de største nettabbene. En undersøkelse gjort av SINTEF viser at det er ikke ungdom, men voksne som tabber seg mest ut i sosiale medier. Forsker Petter Bae Brandtzæg hevder at de voksne over 40 legger ofte ufrivillig ut privat informasjon, kun ment for de nærmeste, i full offentlighet. De yngre deler mest av bilder og informasjon, men har ofte en veldig stor grad av kontroll i forhold til hvem de deler med, sier han. 

Nesten alle ungdommer her i Asker, som i andre kommuner, har i dag en profil på Facebook. Foreldrene rundt omkring her i nabolaget vet dog lite om hva barna faktisk gjør på nettet. Det er min påstand. Mange ønsker derfor å være venn med sine barn på verdens største nettsamfunn. Dette for å overvåke at alt går riktig for seg, sier de fleste. En slik holdning vitner om mangel på kunnskap. Å tro at man får tilgang til alt barna legger ut ved å beordre vennskap, er naivt. I tillegg må vi respektere at for barna våre er Facebook venneside. Foreldre skal være foreldre for barna sine – ikke venner.


Venner eller ikke venner. Selv mener jeg Facebook og andre nettsamfunn handler om mer enn som så. Bevisst brukt kan det styrke skolens faglige arena. Det har jeg tenkt til å snakke en hel del om i foredraget på onsdag. Å benytte seg av de muligheter sosiale medier gir for kommunikasjon med andre også i undervisningsøymed, synes uoppdaget på mange skoler. Vi er riktignok i en tidlig fase av sosiale medier, men likevel bekymrer det meg. Dialog i nettsamfunn, utveksling av kunnskap på blogger og elevsamtaler gjennom interessedrevne diskusjonsgrupper, mener jeg representerer et interessant alternativ til vanlig undervisning gjennom dets evne til å engasjere elevene i meningsskapende og kreative prosesser. Her snakker vi om prosesser både av akademisk og ikke-akademisk karakter, som berører både personlig og faglig kunnskap hos eleven. Det er det ingen av dagens unge som har vondt av.

Joda, jeg er som andre også betenkt på at man skal fylle skolene med ny teknologi som de færreste lærere eller skolen behersker eller vet hvordan skal bruke i undervisningen, men skolen må likevel ta sitt ansvar. Selv savner jeg flere lærere som er sultne på ny kunnskap. Jeg synes det er for få av dem ……

You may also like...

10 Responses

  1. langelinjer sier:

    Bra Cecilie:-)
    Jeg underviser i sosiale medier på en videregående skole i Molde, og har barn i barne- og ungdomsskolen. Omsider har jeg blitt spurt av barneskolen om jeg kan komme for å ha workshop for barneskolelærerne. Har tilbudt dem gratiskurs i halvannet år, fordi det er lurt at de vet hva elevene holder på med. Og nå blir det, endelig noe av det:-)
    Lykke til på Jansløkka. Mvh Odd Roar Lange

  2. Alf Tore sier:

    Veldig bra, Cecilie! Overrasker deg nok ikke at jeg er 100% enig :-)

  3. Rolf sier:

    Bra Cecilie. Lærernes teknofobi får dem til å gå baklengs inn i framtida. Vi må bruke barnas språk for å få dem interessert i å lære, ikke tvinge dem til å pugge salmevers.

  4. cecilie staude sier:

    Takk for hyggelige og inspirerende kommentarer. Jeg er, som dere, glødende opptatt av de muligheter ny teknologi gir rent undervisningsmessig. La oss holde kontakt(-:

  5. Siri sier:

    Spennende og viktig!

    Jeg tror mange lærere tror at "e-læring" eller "nettbasert læring" er ensbetydende med verktøy som It's learning og Fronter – som fokuserer i langt større grad på timeplaner og oppgavelevering enn på læring. I beste fall tenker de også på digitale læremidler, enten de mange statiske nettressursene av ymse kvalitet, eller de mer animerte og svinedyre produksjonene som er ute av rekkevidde for de fleste i skoleverket.

  6. Laurits Torbergsen sier:

    Kunnskap rundt teknologi er vel og bra og det er nok der fokuset har ligget hos mange foreldre. Svært mange har trodd at de unges egenskap for å tilegne seg brukerferdighet raskt er ensbetydende med høy kompetanse i medieverdenen. Dermed glemmer foreldre og barna både jus og etikk knyttet til bruken av teknologien. Hva og hvordan teknologien benyttes er viktige spørsmål som må stilles. Også hvem man kommuniserer med er et sentralt tema som alle må ta hensyn til. Opplæringen må foregå både i skolen og hjemme. I sosiale media kreves øvelse :)

  7. cecilie staude sier:

    Jeg er helt enig, ansvaret for opplæringen må ligge både hjemme og ute. Men for at vi som foreldre skal kunne bidra, må det i større grad skapes en bevisstgjøring i forhold til hva deltagelse i sosiale medier representerer. Mangel på kunnskap gjør opplæringsjoben vanskelig, kanskje til og med umulig…

    Skolen har også et ansvar. Ingen tvil om det. Med barn både på barne- ungdom-, og videregående skuffes jeg stadig av at oppslag i nyhetsmediene, som eksemplifiserer problem-stillinger innen jussen og etikken på nettet, ikke nevnes i klasserommet. Å omtale/diskutere skrekkeksempler som vi stadig ser flere av, mener jeg er den beste og kanskje enkleste måten å drive opplæring på. Skolen selv argumenterer med fagplaner som må følges, og at det ikke er tid til å diskutere "utenomfaglige" problmstillinger. Den holder slik jeg ser det …..

  8. fru Storlien sier:

    Å, skulle ønske du holdt foredrag på flere skoler i bygda! For det er søren ikke lett å henge med i svingene, se hva ungene holder på med og forklare dem hva som er riktig&galt, lurt&ulurt. Med en sønn som er flittig på facebook blir det en del diskusjoner om hva man legger ut, hva man linker til og hvilke ord man bør unngå. Etter et år med tidvis harde diskusjoner ser det nå ut som om han har knekt koden, holder seg unna hatgrupper, linker til vettuge saker og oppfører seg skikkelig. Men, det har tatt tid. Likevel, det hadde vært greit om det ble snakket mer om dette på skolen, og ikke bare i situasjoner der noe har gått galt.

  9. cecilie staude sier:

    Beklager utrolig treg respons på din gode kommentar. Har vært opptatt med å kommentere på den siste blogposten jeg skrev på PrPrat (http://prprat.no/ – kanskje av interesse for deg?),så denne glemte jeg faktisk. Hadde tenkt til å foreslå at jeg kunne komme å holde et inlegg på skolen du jobbet (fikk inntrykk av at du vær lærer ved første øyekast)- som en kompensasjon for den trege tilbakemeldingen – men ser nå at du er sydame (-:. Ja, ja – uansett, takk for at du deler erfaringene dine med meg og de andre som oleser bloggen min. God helg.

  10. Marte Kjørstad sier:

    Spennande tiltak frå Aschehoug retta mot lærarar og foreldre på 1.-4. trinn:

    http://utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Grunnskole/Utviklingsarbeid/Aschehoug-lanserer-Facebook-side-for-larere-og-foresatte/?mode=print

    http://www.facebook.com/laerelyst

    Eg har også sansen for produkta til GetSMart: http://www.facebook.com/pages/getsmartno/105268399549767

    Artig å sjå at slike aktørar også tar steget ut i sosiale medier. I første omgang mest som produkt-push, men det blir interessant å sjå om dei greier å skape ein dialog med lærarar og foreldre om pedagogisk opplegg og læring etter kvart.

Legg inn en kommentar