Om å by på seg selv i sosiale medier, være raus!

Denne uken burde jeg vel skrevet om Northug. Om hvorfor svenskene kaller ham kaxig, og om hvor omdømmesvekkende bajaseri på målstreken kan være. Men jeg lar det være, blir så forbasket forutsigbart. Og dessuten er det befriende noen ganger – å se at folk er folk som gjør som de vil, uavhengig hva såkalte omdømmeeksperter måtte mene. Å gå sine egne veier, være unik er ofte merkevarebyggende i seg selv. Forutsetningen er at du er bevisst på hvilke verdier du representerer som ditt personlige varemerke.

«Ærlig talt Cecilie: Utsletter du ikke store deler av deg selv på sosiale medier når du utelukkende ønsker å være der for studentene dine? Har du ikke behov for å vise frem andre sider? » Det var en melding jeg fikk på Facebook for et par uker siden. Og det er ikke den eneste. Stadig har folk kommet med innspill og kommentarer knyttet til at en form for selvavsløring er nødvendig for å knytte og opprettholde relasjonelle bånd i sosiale medier. Å ikke være privat er greit, men å være personlig, det slipper man ikke unna. Selv har jeg tviholdt på min strategi, argumentert så godt jeg kan, og kanskje til det kjedsommelige gjentatt min skråsikkerhet knyttet til at sammenblandingen av fag, roller og privatliv er omdømmesvekkende.

Å være interessant og relevant for alle – hele tiden, har jeg nå insett er vanskelig. Jeg prøver, men ender opp i frustrasjon  – trolig fordi det ikke er mulig. Det verste vil være å ende opp i passivitet fordi jeg ikke klarer å innfri forventninger til at folk ønsker å bli kjent med folk – ikke statiske merkevarer. Derfor vil det være langt lettere å beholde masken fra lørdagens maskeradeball enn å lette på sløret.

Phillip Kotler sier i sin nye bok Marketing 3.0 at man nå må ta utgangspunkt i kundenes behov og ønsker for å lykkes i et marked. Dette fordi produktet alene ikke lenger er det som styrer tilfredshet og lojalitet. Kunnskap og forståelse for at en sterk merkevare skapes gjennom hvordan man oppfattes blir i økende grad avgjørende, hevder han. Med andre ord; ”People talk, brands don’t”. Spørsmålet jeg ofte har stilt meg selv er dog hvor sterke personlige synspunkter akademikere kan uttrykke uten at det går utover den profesjonelle integriteten?

I ettertid innser jeg hvor utrolig dumt det høres ut. Å være fagperson er vel og bra, men for få innflytelse i sosiale medier, der vi ikke kan se hverandre, ikke tolke kroppsspråk,blikk og utseende må jeg nok fremover fremstå som noe mer enn bare en lærebok. Jeg må kompensere ved å avsløre litt av hvem jeg er, tørre å være litt personlig i full offentlighet. Men åpenhet kommer ikke av seg selv. Det må kanskje noen feilsteg til, jeg må risikere noe. Tørre å gi av meg selv, dele. Jeg må som andre ut av komfortsonen for å finne ut hvor grensene går. Ønsk meg gjerne lykke til !

You may also like...

17 Responses

  1. Liv-Inger sier:

    Spennende! Ser frem til fortsettelsen! Lykke til, Cecilie :-)

  2. kreativM sier:

    Lykke til! :)

    Du kommer til å ta noen feilsteg innimellom, men det er ok. Vi er alle mennesker som må prøve oss frem, feile litt og lykkes mer.

    Dette er faktisk største steget du kan ta mot å bli en av, om ikke den mest populære foreleseren på Handelshøgskolen BI (du er jo på god vei allerede!). Det krever at du er litt mer personlig og jeg vil også si privat (ihvertfall innimellom).

    Trenger du noen råd fra en som hele tiden har argumentert for det ståstedet du nå inntar, så er jeg tilgjengelig! :)

    Alle gode ønsker,
    kreativM

  3. Aslaugok sier:

    Lykke til, Cecilie!

    Du vil sikkert snart finne at selv om det er skremmende, er det ofte mye morsommere å befinne seg utenfor komfortsonen. :)

  4. ~SerendipityCat~ sier:

    Spennende dette! Følger deg med glede og ønsker lykke til videre.

  5. Svein Tore Marthinsen sier:

    Interessant utvikling!

    Jeg tror at det å "bjuda på" gir sosiale medier den ekstra dimensjonen som gjør det tiltrekkende å følge mennesker og kommunisere med dem.

    Samtidig gjelder det, her som i livet forøvrig, å finne en balanse. Sin egen balanse. Balanse mellom hva man er komfortabel med å gi og hva man får igjen. Balansen mellom det personlige og det mer proffe/offentlige/tørre.

    Jo mer man gir, jo større er faren for at man også får seg en på trynet fordi man øker sin egen sårbarhet. Men jo større er også sjansen for at man får så mye mer igjen. Og noen sjanser bør en ta her i livet..

    Lykke til med å finne DIN balanse, Cecilie!

  6. Cecilie staude sier:

    Takk for kommentarer og gode innspill. Hadde ikke drømt om at så mange var opptatt av hva jeg mener i denne saken. Føler meg rett og slett smigret (-:

    @kreativM: Ja det skal du ha Morten, du har virkelig brukt enhver anledning til å påvirke min tilstedeværelse i SoMe. Beundrer deg faktisk litt for det. Tror nok forøvrig det er en del forhold vi fortsatt er uenige om – og sannsynligvis vil fortsette å være, men uenighet skaper dynamikk, så ingenting er vel bedre enn det.

    @aslaugok – Du er en av dem jeg følger med stor interesse i SoMe – det håper jeg at jeg har fortalt deg før. Synes du har mye å bidra med. Å befinne seg utenfor komfortsonen tror jeg blir morsommere, men også mer krevende, særlig når du da skal balansere mellom fortsatt å være fagperson og samtidig by på seg selv.

    Svein Tore: Jeg synes du er klok og kanskje ikke overraskende er jeg helt enig med deg. Her handler det ikke om enten eller, men om nettopp å finne balansen mellom å være faglig ansatt på BI og samtidig "bjuda litt på". Med andre ord – skjorte beholdes på, men jeg skal prøve å løsne litt på snippen (-:

  7. Gustavo Zaera Holo sier:

    Heisan, Cecilie!

    Takk for artikkelen, dette er midt i blinken av hva jeg tenker på for tiden!

    Jeg sitter midt oppi en liten identitetskrise i forhold til hvem jeg skal være på SoMe. Jeg har lenge blogget på privaten (faktisk helt siden før det het blogg) hvor jeg har delt tanker og meninger om praktisk talt hvasomhelst. Fra fag til personlige tanker, fra bøker til filmer, fra ferier til bilder. Jeg hadde mange venner som besøkte siten min regelmessig, og alt var fint. Etterhvert som tiden har gått, har jeg begynt å få en del tilhengere på twitter-kontoen jeg opprettet på privaten for et par år siden.

    Men nå har jeg begynt å jobbe med SoMe. Jeg er nå ansvarlig for FreeCodes nyetablerte Team Social og har bl.a. ansvar for SoMe-kanalene til firmaet. Jeg er opptatt av å gi folk mest mulig verdi, og jeg verdsetter de mellommenneskelige relasjonene SoMe muliggjør. Jeg har nå fått en del followers som jeg har møtt i jobbsammenheng. For eksempel, var jeg nylig på et seminar om sosiale samhandlingsplattformer og der fikk jeg 8-10 nye followers på twitter. Grunnen til at de følger meg er jo åpenbart at vi deler samme interesse for faget. Andre følger meg fordi jeg har blogget om kolikkbarn. Altså noe jobb og noe privat.

    Jeg leser at for å gi verdi til sine followers, så bør man være konsekvent. Dette gir mening, og noe jeg forsøker å implementere. Dog ser jeg utfordringer i det å både være (faglig) konsekvent og personlig. Jeg anser disse to momentene som hver sin ende på en rett linje: Er jeg personlig så deler jeg av alt det som opptar meg. Jeg er konsekvent, så må jeg filtrere ut de delene av informasjonen som jeg anser er nyttige for mine followers. Og her er cruxet: Folk følger deg jo av forskjellige grunner, helt avhengig av hvor og når man blir venner eller "followers".

    Som du sier, så er det ingen av oss som er så ensporede at vi bare snakker om en ting (vel, jeg kjenner noen som faktisk er så ensporede… men jeg tror ikke jeg skal bruke de som forbilde på dette! 😉 ). Og som Svein Tore er inne på, så dreier det seg om en balanse.

    Jeg lurer dog på om jeg kan skremme vekk en del av mine faglige followers dersom jeg er for personlig. Eller gir det bare dybde?

    hilsen gustavo

  8. Aslaugok sier:

    Så hyggelig, takk :)

    Og selvsagt; i like måte!

    Det er som @stmartinsen, og du sier, en krevende ballansegang. Men det er jo også det som gjør det morsomt, synes jeg.

    Og så tror jeg, at det viktigste man kan gjøre, når det kommer til stykket, er å være relevant for seg selv. Er man det, er man det gjerne for andre også, uansett om det er faglig eller personlig, eller kanskje begge deler i ett :)

  9. Heidi Pettersen sier:

    Hei Cecilie!
    Lykke til med "å finne deg sjæl". Veldig spennende det du tar opp her. Sitter å jobber med oppgaven vår på deltidsstudiet i sosiale medier og den bedriften jeg skriver for kunne ha mye å hente på å bevege seg utenfor komfortsonen i en blogg. Tørre å være litt personlige, være litt annerledes og samtidig ha en faglig autoritet! De har liten synlighet i dag og har ingenting å tape på å utfordre konkurrentene i sosiale medier. Dette skal jeg ta med meg videre i tankegangen ettersom oppgaven skrider frem. Stilig! 😉

  10. Maje sier:

    Hei, Cecilie.

    Jeg har fulgt deg på blogg og twitter en stund nå, og noen ganger kommentert dine blogginnlegg på min egen blogg, nettopp fordi jeg finner det du skriver interresant. Jeg er glad for at du vil løsne litt på snippen, ikke barer fordi jeg tror du vil finne det herlig å være litt friere, men også fordi det er lettere å ha en samtale med mennesker man føler at man kjenner litt. Jeg tror ikke det behøver å bety at du må dele mer enn du er komfortabel med, men å slappe av litt, tror jeg er bra. Gleder meg til å følge deg videre! Lykke til!

  11. @hegeamundsen sier:

    hei, og lykke til. synes det er bra at du er på sosiale medier, og også tenker på studentene dine :) ellers tror jeg nok du slapper mer av når du blir mer komfortable også. har kommet over en link du kanskje synes er interessant, om bruken av sosiale medier, og at det ikke er så mange som faktisk skaper innhold: http://www.clickz.com/clickz/column/2030594/social-media-people-dont-heard

  12. cecilie staude sier:

    Gustavo – takk for mange tanker og viktige spørsmål. Selv synes jeg dette er litt vanskelig for å være ærlig – like vanskelig som deg kanskje.. Så langt har nok jeg vært en av dem du kan kalle ensporet og konsekvent. Blogget og tvitret kun for studentene mine, det var i alle fall dem jeg hadde i bakhodet når jeg valgte tema hver søndag. Innrømmer dog at jeg ble svært fornøyd når jeg etter hvert så at jeg fikk mange nye followers, også utenfor BI-huset. Fortsatte dog på samme spor, mente det var en lur strategi, og mener vel fortsatt at strategien var riktig. Bygget meg opp en slags posisjon på den måten. Tror også jeg kunne fortsatt i samme spor en stund til, mange er sultne på kunnskap som kan dokumentere effekt – det er dette jeg i stor grad har vært opptatt av å formidle. Timingmessig var jeg nok også heldig, mangelen på kunnskap om sosiale medier har vært åpenbar, så når det først kom en akademiker med dokumenterte synspunkter på fagfeltet – og posisjonen var ledig – så var den plassen lett å ta.

    Jeg har vært pinlig opptatt strategi for tilstedeværelse sosiale medier. Står fortsatt fast ved at det er svært viktig. Uten en strategi tror jeg fort man kan bli ufokusert – kanskje ikke så farlig – men likevel, i profesjonell sammenheng mener jeg det er viktig. Du snakker om verdi – jeg tror de som kan tilføre verdiøkning for målgruppen trekker det lengste strået – uansett hva man måtte drive med, være opptatt av.

    Men man må ikke bli statisk, selv har jeg følt jeg meg mer og mer som en lærebok på bloggen – i en periode funket det veldig bra – føler det gjør det fortsatt – men jeg har faktisk latt meg overbevise om at på sikt må jeg også vise andre sider. Hvis ikke tror jeg fort jeg vil oppleves som statisk – og den som forvalter sannheten i en verden der det ikke finnes absolutte sannheter i det hele tatt. I alle fall ikke så langt. Jeg er og blir fagperson på sosiale medier, men balanse er viktig – som Svein Tore sier, og som @aslaugok også så klokt påpeker, man må være relevant for seg selv. Derfor blir vel litt opp til hver og en, men jeg lover deg – jeg synes ikke det er så lett jeg heller ..(-:

  13. Cecilie staude sier:

    Hege og Heidi: Jeg blir alltid veldig glad når jeg finner mine egne studenter her på bloggen. Så langt har det faktisk vært flest "andre" som har kommentert og gitt innspill. Kanskje litt rart – når jeg i hovedsak skriver for dere, men det tror jeg i hovedsak kommer av at det tar tid å bli komfortabel med egen tilstedeværelse i sosiale medier. Det er sikkert også vanskelig å kommentere læreren, som ofte fremstår som den som forvalter sannheten. Liker dog å bli utfordret – og håper dere også¨i fortsettelsen tar den utfordringen.. (-:

    Maje – er stolt over å ha en bibliotikar som fast følger av bloggen. Tusen takk ! Du har et poeng, jeg bør slappe av litt – på mange måter faktisk. Å ikke være så redd for å ikke være korrekt nok, er noe av det. Håper du blir med også fremover.

  1. 17. oktober 2011

    […] nett og den rollen jeg har i mitt profesjonelle liv jeg skulle snakke om i dag. Det har jeg gjort mange ganger før. I dag er det strategien jeg følger for nettverksbygging på Twitter jeg er opptatt av. En klar […]

  2. 13. november 2011

    […] beskriver hvordan vi skal by på oss selv i sosiale medier med de rollene vi har og at vi her må ut av komfortsonen. Ut fra det poenget kan jeg likegodt medgi at det kjennes ut som jeg er på rett vei, for det er […]

  3. 24. januar 2012

    […] vil være å følge henne fremover. Vil Kronprinsessen klare å innfri folks forventninger om å «bjuda litt på»  og være i reell dialog med følgerne sine. Eller vil twitterbruken bære preg av det vi ofte […]

  4. 9. mai 2016

    […] Om å by på seg selv i sosiale medier, være raus! (Cecilie Staude, mars 2011) […]

Legg inn en kommentar