Når Høyesterett vil lære om sosiale medier

I går holdt jeg foredrag for Høyesterett. Med all respekt for alle jeg har vært så heldig å bli invitert til det siste året, er det nok henvendelsen fra rettsapparatet jeg er aller mest stolt av. Det fortalte jeg til høyesteretts-dommerne i går.

Personopplysninger som ikke burde vært publisert, bilder som er misbrukt, innlegg som blir tolket som ren mobbing og ubevissthet rundt at det som legges ut blir liggende for evig tid, er forhold vi i økende grad eksponeres for i sosiale medier. Det at privat informasjon på nett kan brukes av enhver som har tilgang til en datamaskin blir dermed relevant også for rettsapparatet som i rekortfart registrerer at verden er i endring.

Samtidig synes dommerne at de nye sosiale mediene er både mangfoldige og tidvis uoversiktelige. Dette mener de gjør det utfordrende å både definere og forholde seg til dem. Og som for andre yrkesgrupper er det mye også landets høyesterettsdommere ikke er eksperter på. Vanligvis ikke noe problem da rettsapparatet hele tiden må ha kompetanse utenfra i form av sakkyndige. Men selv om det fortsatt er relativt få saker der sosiale medier er blitt benyttet som bevis, er dommerne ikke i  tvil om at mengden elektroniske bevis vil øke i tiden som kommer. Kursing av domstolsapparatet mener de derfor selv er nødvendig for å spre kunnskap om bakgrunnen for den informasjonen man får gjennom sosiale medier.

I foredraget tok jeg utgangspunkt i denne modellen, hentet fra masteroppgaven «Sosiale medier i departementene – i dag og fremover» skrevet av fem studenter ved UiO i fjor. Rolleblanding, tap av kontroll. personvern, og hva det krever av ressurser å opprettholde kvalitet og kontinuitet i sosiale medier var noen av temaene jeg var innom. 
I forbindelse med forberedelsene til foredraget søkte jeg også på internett for å finne mennesker i rettapparatet med blogg. Jeg fikk bare ett treff på ”advokater som blogger ” i Norge. Advokat Halfdan Mellbye, partner i advokatfirmaet Stenstrup Stordrange, var den eneste jeg fant. Han har nok hatt en god intensjon om å lage en god blogg – der han forteller oss at han skal skrive om sine tanker og hva han gjør, og svare på kommentarer fra leserne.  Men bloggen ligger foreløpig ganske passiv – med kun et par innlegg, det siste i oktober 2010.

Jeg fortalte dommerne at dette imidlertid ikke behøver å betyr at prosjektet er mislykket. Et godt råd er nemlig å skynde seg langsomt i sosiale medier, være bevisst at nettopp personlig merkevarebygging i det nye medielandskapet handler om å profesjonalisere sin fremferd på nettet, slik at det ikke blir tilfeldigheter og utenksomhet som spiller den viktigste rollen i hvordan du oppfattes. Vi ser stadig eksempler på det motsatte. I så måte har jeg stor tro på bloggen til Mellbye, særlig og¨det synes som om han også har en kunnskapsrik kone som gir ham gode råd og veiledning i et landskap full av fallgruber. Han er i trygge hender slik jeg ser det.

Jeg trakk også frem den tidligere amerikanske høyesterettsdommeren Kevin O’Keefe i foredraget. Han hevder at ekte advokater blogger. I dag lever han av å gi råd om hvordan rettsapparatet kan ta i bruk sosiale medier som kanal for kommunikasjon med sine målgrupper. Selv mener han potensialet er stort, men at fallhøyden kan bli stor dersom sosiale plattformer mislykkes.

Og helt til slutt, presiserte jeg at sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side, egen blogg eller å være på Twitter! Et medium er bare en kanal. Kanalen må fylles med innhold. Høyesteretts-dommere, som andre, som ikke har noe å si, ikke har noe på hjertet, kommer til kort i sosiale medier som ellers. Det som sies må være gjennomtenkt, målrettet og profesjonelt. Men viktig er det, sa jeg – å være klar over at en form for selvavsløring er nødvendig for å knytte og opprettholde relasjonelle bånd i sosiale medier. Å ikke være privat er greit, men å være personlig, det slipper man ikke unna. Selv ikke en høyesterettsdommer…

You may also like...

6 Responses

  1. Carsten sier:

    Flott at Høyesterett vil lære. Jeg var litt usikker på (og er det vel fortsatt) på om HR ville lære om sos.medier for å bruke dem selv, eller fordi det dukker opp i saker.

    Forøvrig er jo Jon Wessel Aas en advokat som blogger (uhuru.biz), og Olav Torvund en jus-professor som blogger (blogg.torvund.net)

  2. cecilie staude sier:

    Tusen takk for tips om andre bloggere. Som det ble oppsummert fra en av dem da jeg var ferdig (uten at jeg husker ordrett) hadde foredraget skapt en bevisstgjøring rundt muligheter og utfordringer i et uoversiktelig medielandskap som oppleves relevant i lys av profesjon, som samhandlingsverktøy mellom kollegaer, i forhold til privatbruk og som mor til barn som har sosiale medier som sin arena for kontakt med omverden. I så måte følte jeg at jeg dekket de fleste områder for å være ærlig (-:

  3. Stein Arne Nistad sier:

    Du skriver:
    "Og helt til slutt, presiserte jeg at sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side, egen blogg eller å være på Twitter! Et medium er bare en kanal. Kanalen må fylles med innhold!"

    Dette er jeg i og for seg helt enig i. Men Sosiale medier er, som belyser i innlendingen mye mer enn en kanal, det er også en helt ny rammebetingelse. Den nye rammebetingelsen innebærer endrer holdninger, adferd, måten vi samhandler og kommuniserer på, forettingsmodeller, politiske prosesser og samfunnsstrukturer. Dette introduserer helt nye krav til fortolkning generelt sett og også rettslig. Jeg mener at det å erkjenne de endringene, utfordringene og muligheten som følge av den nye rammebetingelsen – både er det vanskeligste og det viktigste. Jeg har skrevet litt mer om dettet her: http://bit.ly/gOapjF

  4. Ole Kristian Lunde sier:

    Når Høyesterett vil lære om sosiale medier…. – begynner antakelig dette fenomenet for alvor å nærme seg mainstream kommunikasjon. Det er prisverdig at Høyesterett setter temaet på sin dagsorden, men jeg er samtidig bekymret over hvor få "utenfor menigheten" av bloggere, twitrere og Facebook-entusiaster som har våknet for potensialet i disse verktøyene.
    Med noen hederlige unntak i godt kjente case som f.eks. Stormberg (kundekontakt og merkevarebygging), DnB NOR (Rune Bjerkes internblogg), Ferd (konsernsjef på Twitter – @FerdCEO) og Veidekke (konsernsjef Venolds blogg) er svært mange bedrifter fremdeles enten uinteressert eller foreløpig ute av stand til å utnytte sosiale medier på en intelligent måte.
    Fremdeles er det et konkurransefortrinn å kunne gjøre dette. Et par år frem i tid vil det være en alvorlig ulempe dersom man mangler dette. De sosiale mediene innevarsler en helt ny måte å bruke nettet på. Det er ikke en "dille" som går over – de er kommet for å bli.

  5. Carsten sier:

    Cecilie

    Morsomt. litt uttilsiktet, kanskje ble din oppsummering over til en passus som er høyesterett verdig. Lang oppsummering uten punktum :-)

  6. cecilie staude sier:

    Stein Arne, Takk for innspilkll og lenke til interessant innlegg. Er enig med deg. Fordi kommunikasjonsvanene våre er i endring, er det ikke tilstrekkelig kun å endre type kommunikasjonskanal. Viktigere er det å forstå hva som faktisk skjer og hvilke nye krav som stilles for å kommunisere effektivt og troverdig med dem man ønsker å nå.

    Ole Kristian – hyggelig å se deg her på bloggen og takk for kommentarer. Tror 2011 kommer til å bli et år med store endringer – både i forhold til at vi vil se fremveksten av mange nye typer av kanaler medier – som også i økende grad settes i sammenheng med behov og overordnede visjon. Og stadig flere vil se nytten av å bruke dem. Men fordi tid blir en stadig større mangelvare vil det hele dreier seg om å få størst mulig verdi ut av sin deltagelse i sosiale nettverk og dra fordel av hverandre. Det stiller store krav til oss alle.

    Carsten – ja det var jo mildt sagt voldsomt – fatter ikke hvor det ble av komma og punktum
    (-:

Legg inn en kommentar