Når engasjementet tar overhånd i sosiale medier

Engasjementet for den papirløse Maria Amelie er sterkt i hele landet. Nesten ti tusen har underskrevet en kampanje til Justisdepartementet der de ber om at 25-åringen får slippe fri, og på Facebook og Twitter er det full aktivitet i saken. For noen dager siden var det 69.500 som støtter Maria Amelie på Facebook. I dag er tallet steget til 84.745.
Torsdag i forrige uke fikk jeg i sakens anledning telefon fra NRK Kulturnytt. De lurte på hva jeg mente om at Informasjonssjef Roar Hanssen i Politiets utlendingsenhet sendte ut denne meldingen på Twitter rundt midnatt onsdag i forrige uke: «Arrestestasjonen av Maria Amelie foregikk uten dramatikk. PU tar sikte på snarlig fengsling og uttransportering». Dette før advokaten til Maria Amelie selv var orientert.

Mitt umidelbare svar var at saken er nok et eksempel som bekrefter at folks manglende erfaring med sosiale medier er åpenbar. Meldingen mener jeg føyer seg inn i rekken på personer som i det siste har trådt over grensen i sin omtale av saker på Twitter, Facebook og i andre nettsamfunn. I fjor førte en kriminalsak til at det ble opprettet en hatgruppe på sosiale nettsamfunn mot gjerningsmannen. Senest i forrige uke angret psykolog og overlege Jannike Willoch at hun oppga detaljer om overgrepssaken i Nord-Østerdalen i en åpen diskusjon på Twitter og Facebook, og for noen måneder siden måtte en rettssak i Oslo holdes på nytt fordi en av med-dommerne hadde bedt om innspill til straff via Facebook.

Så kom det flere spørsmål fra NRK: Hva forteller den slags bruk av twitter og facebook som vi har sett eksempler på i det siste? Og skjønner ikke fagpersoner hva sosiale medier er og hva det innebærer? Må vi leve med at meldingene kommer på Twitter og Facebook før berørte parter får vite? Og hvordan bruker ulike grupper sosiale medier forskjellig?

Jeg valgte å ikke stille opp. Dette fordi jeg synes spørsmålene var vanskelige og ble for omfattende å besvare nærmest på sparket – på direkten. Det handler om å ha et budskap som er gjennomtenkt, velge de rette ordene og uttrykke seg presist og faktabasert nok. De som kjenner meg, vet at jeg er svært opptatt av å være korrekt. Derfor trengte jeg denne gangen mer tid.

I ettertid har jeg tenkt. Hva forteller egentlig den slags bruk av Twitter og Facebook som vi har sett eksempler på de siste ukene ? I første omgang mener jeg det avspeiler at sosiale medier kanskje er blitt enda viktigere kanaler for synliggjøring av engasjement og viktige møteplasser for sterke ytringer og formidling av inntrykk. Men kanskje langt viktigere synes jeg er mangelen på kunnskap og forståelse for kommunikasjonsmåten i det «nye» medielandskapet. Mange skriver og legger ut tekst impulsivt – uten å tenke på konsekvenser av meldingens innhold og den makten som ligger i hastigheten på spredning av informasjon i sosiale medier. Noe annet er hvordan oppmerksomheten rundt et nytt medielandskap er i ferd med å endre seg; fra et nærmest ensidig fokus på årsaker til sosiale mediers popularitet, til at det stadig oftere settes søkelys på andre og mer negative implikasjoner. I så måte synes jeg flere av spørsmålene fra NRK er relevante. Er spent på hva andre mener om disse….

You may also like...

16 Responses

  1. kreativM sier:

    Veldig viktig artikkel, og jeg tror dette bare er begynnelsen på en rekke debatter som vil komme som en konsekvens av fremtidige flauser som folk vil begå.

    Hvorfor skjer dette? Eksemplene du kommer med er jo til og med fra oppegående folk, som man TROR burde vite bedre. Jeg mener det hele handler om eksklusivitet, oppmerkomhetstrang og ekstrem sløvhet.

    Eksklusivitet: Vi vil alle være først ute med noe. Jo flere som nevner en sak/begivenhet, jo mindre innflytelse får den som tekster en "nyhet" 30 min. etter alle andre. Det passer mange dårlig, derfor er flertallet veldig raske til å ukritisk nevne noe fordi man VIL være førstmann.

    Oppmerksomhet: Noe man får som en naturlig konsekvens av eksklusivitet. Samfunnet er lagt opp slik at de som får/har folks oppmersomhet er også de som kan tjene mest på all omtale de måtte få. En ekstremt slitt klisjé er at all PR er god PR, og desverre er det nok også tilfellet. Oppmerksomhet gir økt status og man blir plutselig mer "populær og ønsket" av folk/media.

    Sløvhet: Mange folk tenker seg lite om i sosiale media, og bare slenger ut med tekst, bilder og andre ting som overhodet ikke burde vært offentliggjort. Lett å sitte foran pc'en eller med mobilen i hånd og tro at det man skriver ut bare leses/sees av de få man der og da kommuniserer med.

    Folk er svært ukritiske med selvkontrollen i sosiale media. Det er veldig uheldig, fordi blir det mange nok alvorlige glipper fra offentlige personer, så blir det snakk om innføring av regler, sensur, moderering og mindre frihet på Internett. Det blir helt feil vei å gå, da vi trenger full frihet for verdens befolkning ett sted, og Internett er optimalt for nettopp dette. Vi må alle bare bli mer flinke til å oppføre oss på Internett slik vi oppfører oss overfor folk i virkeligheten.

    Mvh
    kreativM

  2. Jørgen Helland sier:

    Jeg er ikke sikker på at jeg synes dette er reelle negative implikasjoner ved sosiale medier. Det jeg opplever som det store problemet er tradisjonelle mediers stadig tilbakevendende problem med å lese ting utav kontekst, ta fragmenterte setninger som uttrykk for helheten i budskapet, blåse opp småting til tosiders artikler osv. For sløve journalister er jo sosiale medier rene sitatmaskinene.

    Det som derimot er negativt er at de personene som uttaler seg ikke ser ut til å forstå denne mekanismen. At de så går ut og gjør formelle feil i saksbehandling, eller uttaler seg om saker de ikke burde, må jo skyldes generell inkompetanse, ikke bare det at de ikke vet hva en hashtag er. Kunnskapsmangel, ja. Men også ren slepphendthet i tjenesten.

    Da er vi tilbake til diskusjonen om retningslinjer. Åpenbart hadde mange av eksemplene dine vært unngått hvis det forelå retningslinjer for disse menneskene og de faktisk ble fulgt.

  3. Øyvind Kvalnes sier:

    Det er en morsom kontrast mellom ditt ønske om betenkningstid, Cecilie, og den spontanitetskulturen som vi finner på Twitter. Jeg synes det er noe verdifullt i det spontane og umiddelbare også, som kan gå tapt om alle utsagn skal være nøye gjennomtenkt. Men akkurat når det gjelder prinsipielt viktige spørsmål som dette, er det viktig gjøre nettopp det som du gjorde, å be om tid. Journalister liker det ikke. De vil ha den første tanken som slår ned i deg når spørsmålet kommer. Da blir det gjerne mer siterbart og følelsesladet. Både på Twitter og i møte med journalister er det fornuftig å holde igjen noen ganger.

    Jeg er uenig med Jørgen Helland i at ulike overtramt nødvendigvis ville vært unngått med retningslinjer. Sosiale medier er i barndommen, folk kommer til å gjøre feil. Det tar tid å bygge opp klokskap i denne måten å kommunisere på. Kloke råd fra dem som har rukket å hente ut noe erfaring kan sikkert være nyttig. For dem som tabber seg ut får en håpe at noen tar seg bryet med å gi dem konstruktive tilbakemeldinger, så de kan lære.

  4. Tonje Waaktaar Gamst sier:

    Sterkt engasjement? "Fanden tro det…" Et tastetrykk er et enkelt engasjement å spandere i forbifarten. Men hvem av oss husker denne unge kvinnen om ett år – foruten de nærmeste, de mest engasjerte og de relativt få som møtte opp på Trandum og ved Stortinget? Og det trolig uansett utfall av saken. Nedslående nok.

    Og hvor mange av oss blir fortsatt påvirket, sjekker ut innlegg eller engasjere oss på Facebooksiden/gruppen etter man har blitt tilhenger?

    Bør politiske beslutninger påvirkes nevneverdig av følelsesstormer som rir over et nettsamfunn uten at de egentlig setter svært mange spor etter seg? Og da mener jeg IKKE at ikke denne saken fortjener at man engasjerer seg. (ikke bare i enkeltsakene – men først og fremst i politikken som skaper slike vedtak!)

    Feilbruk og klavertramp er kanskje mer verdt å bite seg merke i? Vi voksne kan ikke bare korse oss over barn og unges råskap på nettet. Som rollemodeller er vi flere som tidvis kunne trengt å få vasket munnen med virtuell såpe.

    Vi er en hardhendt nasjon vi med…

  5. Hanne sier:

    Jeg liker å være engasjert på sosiale medier. Men det hindrer ikke meg å vurdere hvordan budskapet blir oppfattet før jeg trykker på knappen og "send". Sosiale medier har fordeler og bakdeler, og det er mange måter å tolke et budskap. Derfor er jeg enig i dette med å tenke gjennom kommentaren før vi går videre. Jeg synes dette var en kjempebra artikkel til ettertanke. Noen ganger kan det virke som om enkelte aktører på Twitter, spesielt har sånn hast med å svare at de glemmer ubehaget i kritikken de kommer med. Noen av disse meldigene kan grenses til å bli oppfattet som mobbing. Vi er vel flere som kan erkjenne "hvor lett det er". Jeg forundres stadig over temaet "folkeskikk" som har vært debattert på Twitter i det siste. Jeg bare lurer…:-) Hanne Tiller

  6. Petter sier:

    Jeg synes det er spennende betraktninger du serverer, Cecilie – og ekseplene du viser til er jo i aller høyeste grad med på belyse deler det potensielle minefeltet mange har begitt seg ut i.

    På den ene siden har man fagpersoner, som etter loven er pålagt taushetsplikt, men som likevel ikke klarer å overholde den. Dette er forhåpentligvis personer som i det daglige er fullt ut kapable til overholde den, men som på en eller annen merkelig måte senker guarden fullstendig på privaten.

    Har de virkelig ikke fått med seg hvilket potensielt nedslagsfelt de har? Med noen hundre venner på Facebook og Twitter kan jeg love at alle har et søskenbarn på Gjøvik.

    Jeg tror ikke dette utelukkende er et resultat av at de blir grepet eller fanget av kravet om hastighet, eller hurtig respons. Ei heller tror jeg det (nødvendigvis) er mangelen vurdering av innholdet, men at man fortsatt holder fast ved at dette er noe man helt fint kunne kommunisert til en kollega, eller i en mindre forsamling.

    Problemet er at den lille forsamlingen nå er så mye større, og informasjonen når kroker den ikke gjorde tidligere. Twitterkommentaren om pågripelsen ville ikke ført til at noen hadde leet på et øyelokk for 10 år siden, for dette er akkurat det samme som ville stått i en notis i en hvilken som helst avis dagen derpå, og det er akkurat det samme som tjenestemenn har videreformidlet til sine kolleger og overordnede per telefon siden den teknologiske steinalderen.

    Man kan godt påstå at det er avsenders feil, og jeg er langt på vei enig i det – men da går det ikke nødvendigvis på innholdet, for innholdet og kravet til innholdets form har nok ikke endret seg i takt med teknologien. Mye av problemet ligger nok i at det man tidligere hvisket, nå blir hvisket relativt ukritisk inn i en mikrofon som er koblet til en surrealistisk kraftig forsterker, som igjen er koblet til et skremmende utall høytalere. Samtidig er man nesten ikek klar over at mikrofonen er plassert der.

    Avsender har et ansvar for å skjønne at et hvert budskap som går ut vil spre seg. Avsender har også helt klart et ansvar for å sette seg inn i hvordan dette fungerer, og at man nå opplever at dette sprer seg raskere og bredere enn tidligere.

    Samtidig synes jeg faktisk at det bør rettes et kritisk blikk på bruken av ”Liker-knappen”. Hvor mange er det egentlig som ”liker det de liker”? Liker de det godt, liker de det halvveis, eller liker de det egenlig ikke? Er engasjementet oppriktig, eller er det bare en trend?

    Hvor troverdig er det når man slutter opp om noe på eller i et sosialt medie? Hvor stor skal klypen med salt være i mediene, og hvor mange munner skal mediene få lov til å mette med sin spikersuppe – eller i dette tilfellet den nye retten på menyen – ”Liker-suppe”?

    Min oppfating er at det finnes mange som regelrett driter seg ut, og som absolutt bør ta en ekstra titt på det de velger å publisere. Dette gjelder særlig fagpersoner, saker der det er snakk om personopplysninger og andre sensitive områder. Det er svært få personer med vettet i behold som ville snakket om sensitive ting i en megafon på Karl Johan en sommerdag.

    Jeg tror du har rett i at kjennskapen til mekanismene i de sosiale mediene er for lav. Samtidig tror jeg også et mediene faktisk burde gå kampsakene litt mer i sømmene, og kanskje til og med drive litt kildekritikk – for slik det er nå føler jeg at mediene ukritisk svelger enhver aksjon og et hvert budskap som sirkulerer blant folk flest. Faktisk er det jo slik at det finnes Frp’ere som åpenlyst støtter kampen for å ikke sende ut en ulovlig innvandrer. Det tror jeg ikke hadde skjedd om hun var en somalisk mann.

    Men, det kan jo hende at de nevnte Frp’erne har blitt fanget av sine uttalelser på Facebook, eller Twitter, og nå holdes som gisler av de tusenvis som ”Liker”.

  7. cecilie staude sier:

    Tusen takk for innspill, og beklager altfor sen responstid. Har vært opptatt med forberedelser til oppstart av ny gjennomføring av kurset i sosiale medier i går og i dag, både for nye bachelorstudenter på heltid og nye studenter på deltid. Faktisk hele 60 påmeldte på deltidsstudiet, de aller fleste i jobb i byråer, i små og store bedrifter og offentlige virksomheter. Mange eksperter også, er ydmyk men gleder meg veldig!

    KreativM : mange gode innspill Morten. Jeg tror mye av dette handler om mangel på innsikt i forhold til hvilke mekanismer sosiale medier setter i gang, og hvordan det nye medielandskapet endrer premisser for kommunikajson. Urovekkende synes jeg det dog det er at ikke kravet om taushetspliktsplikt slår inn, det kan jeg mildt sagt ikke forstå..

    Jørgen, for det første, studentene i sosiale medier kurset gleder seg til å møte deg. Har nå gjennomført to økter med heltidsklassen og nettopp avsluttet tre timer med deltidsklassen, og er meget godt fornøyd så langt.Meget oppegående gjeng, og innhold og opplegg føler jeg sitter bra. Det er en god følelse. Retningslinjer føler jeg står sentralt i denne saken, noen tommelfingerregler knyttet til hvordan ansatte skal bruke sosiale medier trygt og hensiktsmessig ville nok kanskje resultert i et annet utfall enn det vi så i Østerdalen.

    Øyvind, jeg kjenner journalistene, de vil ha gode sitater, helst de mest spontane – som skaper overskrifter, men det får de ikke fra meg – iallefall ikke på direkten. Har fått mange henvendelser fra journalister det siste året, og de aller fleste spørsmålene vitner om liten kunnskap om sosiale medier og hva det innebærer av muligheter og konsekvenser. De færreste spørsmålene kan besvares direkte, noe jeg også i stor grad får forståelse for.

    Tonje – igjen takk for et gnistrende engasjement,du inspirerer meg stadig – bare så du vet det!

    Hanne; slik jeg ser det handler det om å profesjonalisere sin fremferd på nettet, slik at det ikke blir tilfeldigheter og utenksomhet som spiller den viktigste rollen i hvordan du oppfattes. Fokuset skal ikke bare være på hvordan du ønsker å fremstå, men også på hvordan du ikke ønsker å fremstå.

    Petter: Gode innspill som jeg garantert skal bruke ovenfor studentene mine neste uke der jeg skal fokusere på hvordan sosiale medier endrer premisser for kommunikasjon med tilhørende fokus på hvordan sosiale medier påvirker etablerte markedsførings- og kommunikasjonsmodeller. Når det gjelder motivasjonen for å trykke på "liker knappen" er jeg enig – hva ligger egentlig til grunn for å "like" noen i sosiale medier. Vi har jo noen indikasjoner, ingen vitenskapelig undersøkelse, men Gambit gjennomførte jo en undersøkelse i høst som forteller oss noe mer om hva dette betyr enn det vi har hatt dokumentasjon på tidligere. Blogginlegget mitt "hva gjør vi med dem som allerede liker oss" sier noe om dette. Men fortsatt er jeg usikker – det du sier om trend tror jeg også betyr mye…

  8. Petter sier:

    Det er godt at en tidligere student kan gi noe tilbake 😉

    Lykke til med kurset, jeg er sikker på at det blir et spennende kurs for alle, med spenstige debatter og store motsetninger! Gøy med andre ord.

  9. fr.martinsen sier:

    Du skriver: "Torsdag i forrige uke fikk jeg i sakens anledning telefon fra NRK Kulturnytt. De lurte på hva jeg mente om at Informasjonssjef Roar Hanssen i Politiets utlendingsenhet sendte ut denne meldingen på Twitter rundt midnatt onsdag i forrige uke: «Arrestestasjonen av Maria Amelie foregikk uten dramatikk. PU tar sikte på snarlig fengsling og uttransportering». Dette før advokaten til Maria Amelie selv var orientert.

    Mitt umidelbare svar var at saken er nok et eksempel som bekrefter at folks manglende erfaring med sosiale medier er åpenbar."

    Jeg synes det heller ser ut som både du og NRKs journalist overtolker at han sendte ut beskjeden på nettopp Twitter. Hvis NRKs journalist hadde ringt informasjonssjefen og han hadde uttalt det samme og de hadde lagt ut uttalelsen på nett, ville du/de reagert da?

  10. Espen sier:

    @fr.martinsen: Men da er vel spørsmålet hvorvidt informasjonen hadde vært den samme? En informasjonsarbeider (og i alle fall en informasjonssjef), bør vite nok til å veie sine ord når vedkommende uttaler seg til media om slike saker. Gjennom kanaler som for eksempel Twitter virker det som at det filteret ikke fungerer like optimalt, eller som nevnt av andre, at mangel på kunnskap om sosiale medier medvirker til at man ikke tenker over konsekvensene i en slik uttalelse.

  11. fr.martinsen sier:

    Hva tyder på at hovedbudskapet ikke hadde vært det samme?

  12. cecilie staude sier:

    Fr.martinsen og Espen, for det første beklager treg respons. Av uante grunner trodde jeg at jeg var ajour med kommentarene, er vanligvis veldig opptatt av dette, men dengang ei denne gangen. Beklager det, har hatt for mye i hodet den siste tiden.

    Jeg mener PU's håndtering av informasjonen knyttet til arrestasjonen av Maria Amelie er klønete. Ikke nødvendigvis ordlyden i meldingen, men å sende ut et såpass alvorlig budskap i en kanal som snart renner over at intetsigende snakk og atpåtil før sentrale aktører er orientert, vitner ikke særlig mye om profesjonalitet rent kommunikasjonsmessig. Skriver det på kontoen for uvitenhet (-:. Det positive er imidlertid at slike hendelser gjør at vi kommer oss videre i forhold til å lære ner om hvilke mekanismer sosiale medier setter i gang. God helg.

  13. fr.martinsen sier:

    Jeg er fortsatt uenig.

    Twitter er en kanal, epost (der pressemeldinger pleier komme) en annen kanal og den flyter sannelig over av litt av hvert.

    Hvor mye intetsigende snakk det er på Twitter har man tildels kontroll over selv.

  14. cecilie staude sier:

    Nå er det heldigvis slik at ingen forvalter sannheten i forhold til hvilken effekt kommunikasjon i sosiale medier har på holdning og adferd. Hvem kan vel egentlig påberope seg å være ekspert på noe så nytt, uoversiktelig og lite dokumentert som sosiale medier fortsatt representerer. Ikke jeg i alle fall, og uenighet får faget fremover. God helg !

  15. vargas12 sier:

    Hei Cecilie

    Jeg mener media var litt blåøyd mht utvisningen, men slik media vinklet situasjoenen Maria Amelie var i, så er det ikke så rart at hun fikk massiv støtte. Nå har saken endret seg noe, men jeg velger å ønske Maria velkommen hjem!

    http://www.vargas12.com/2011/04/maria-ameli-kan-fa-komme-hjem/

    Vargas

  16. cecilie staude sier:

    Beklager sen respons. Tusen takk for innspill og lenke til relevant og innsiktsfullt blogginnlegg om saken. Bør leses !

Legg inn en kommentar