Når kultursektoren samspiller med publikum

I løpet av høsten har jeg fått påfallende mange henvendelser om kultursektorens satsing i sosiale medier. Den siste kom nå på fredag. Da var det Aftenposten som lurte på hvorfor turutstyrprodusenten Bergans har flere følgere enn Operaen, og hotellkjeden Choice flere venner enn Nasjonalmuseet på Facebook? Er det fordi kulturbransjen bruker kanalene feil, var innledningsspørsmålet? Ikke visste jeg. Sendte derfor ut en Twittermelding, og igjen fikk jeg bekreftet at riktig brukt er Twitter helt suveren. I løpet av minutter var jeg på nett med @gretestraume, @berekvam og @rune_asprang. Alle hadde verdifulle bidrag til problemstillingen. 
Og hvordan nå et større publikum ? Det er det store spørsmålet teater, museer, gallerier og andre innen kultursektoren stiller seg om dagen. I artikkelen The Role of Media in Supporting Communication in Cultural Institutions bekreftes det at også kultursektoren befinner seg i et paradigmeskifte i måten vi som brukere anvender internett, teknologier, programvare og webverktøy. Men selv om utgangspunktet er teknisk, er den største endringskraften drevet frem av det sosiale aspektet ved nettet: Den endrer måten innhold skapes på,  den endrer distribusjonsformene,  og den endrer måten innhold konsumeres på. Dette innebærer at nye forbrukergrupper bruker nettet og digitale hjelpemidler på en helt annen måte enn tidligere. Og skal kulturinstitusjonene nå frem til publikum, må kulturformidling derfor skje gjennom nye måter å kommunisere med brukerne på.

En undersøkelse gjennomført blant 315 amerikanske museer i mars i år, viser at ni av ti museer i dag bruker sosiale medier i kommunikasjonen med publikum, journalister og andre. Hovedtyngden av respondentene forteller at satsingen krever 1-2 ansatte som følger opp aktiviteten i ca 45 minutter daglig. Undersøkelsen viser også at omlag 30 prosent av de amerikanske respondentene er fornøyd med egen satsing i sosiale medier, mens 42 prosent er mer misfornøyd. 


Også her hjemme satses det på nye plattformer. Noen er dog kommet lenger enn andre. Rogaland Teater har nå 550 followers på twitterprofilen @rogalandteater og over 3500 tilhengere på FacebookDet ser også ut som om Rogaland Teater har klart det mange sliter med; Å skape et engasjement i sosiale medier preget av deltagelse og dialog. Dedikerte teateransatte, kombinert med Twitter-feeder, en helt ny måte å annonsere på nett på og nettredaktør Øyvind Berekvams musikkblogg, har resultert i at Rogaland Teateret nå opplever økt salg gjennom åpenhet og daglig kontakt med sitt publikum. Teateret har også sin egen videokanal på Youtube, der enkelte av videoene er sett over 2000 ganger. Det er også laget spillelister relatert til forestillingene på Spotify, Little Shop of Horrors, Kardemomme by, og Jungelboken er noen eksempler. Musikken deles også på Facebook, Twitter o.l. Også restaurant- og teaterhuset Latter har vært aktive i sosiale medier det siste året. På deres Facebookside finner vi så mange som 5697 fans som gjennom engasjement og deltagelse kan vinne billetter, se morsomme klipp og holde seg oppdatert på standup i Norge. Det samme gjelder Astrup Fernley Museet som har over 5000 som følger dem på Facebook.  
Utfordringen for mange kulturinstitusjoner i sosiale medier er dog å skape engasjement. Hvordan skal vi få ofte passive fans til å bli aktive ambassadører for akkurat vårt budskap?
Enveiskommunikasjon holder ikke i det lange løp, publikum forventer respons og dialog. For å lykkes må man derfor finne måter å integrere brukerne og stimulere til samhandling. Det handler om å produsere relevant innhold som folk opplever så interessant at de ønsker å delta i dialogen og dele innholdet med andre – fordi innholdet gir verdi. Det handler om å ta del i samtalene, posisjonere merkevaren som en positiv kraft og samarbeide med talsmenn for publikum. 

De aktørene som trekkes frem som suksesscase i sosiale medier i dag berømmes ofte for sitt dag-til dag engasjement med kunder og publikum der dialogen er preget av gjensidig respekt, anerkjennelse og belønning.  I så måte er Guggenheim-museet i New York et sted å hente inspirasjon. Museet har 205.674 followers på Twitter, bruker YouTube til å lete etter talenter innen video-produksjon, 166.624 liker museet på Facebook og bilder deles på Flickr.
Så hvordan skal kulturinstitusjonene forholde seg til at nye og sosiale medier endrer premisser for kommunikasjon med publikum ?  Det er utvilsomt behov for kunnskap, blant kulturinstitusjonene som i andre bransjer. Godt er det da at BI har inkludert temaet nettverks-samfunnet og sosiale medier på sin nye master i Publikumsutvikling som starter opp til høsten.  I enhver sosiale medier-strategi bør det også være et viktig punkt som heter; Utvikle kunnskap og innsikt om sosiale medier – det handler om å følge med på forskningen, samle gode eksempler og systematisere egne og andres erfaringer. Dette fordi vi fortsatt er i en tidlig fase av sosiale medier og mange stiller seg fortsatt spørsmålet om hvilken effekt de «nye» kanalene har på publikums holdninger og atferd? Vi trenger å vite mer om hvilke mekanismer sosiale medier setter i gang, og dermed også konkurransen i kultursektoren. Først når vi vet mer kan vi virkelig identifisere hvordan kulturinstitusjonene skal forholde seg til sosiale medier, hvilken rolle de kan spille i forbindelse med nye teateroppsetninger, kunstutstillinger, platelanseringer og annet, og ikke minst hvordan institusjonene selv  skal kommunisere. 
På bloggen «The Museum of the Future» får vi 28 tips til hvordan kulturinstitusjoner med lave budsjetter kan utnytte de muligheter som ligger i sosiale medier. I stor grad handler det om å fremdyrke ambassadørene. Når vi ser en person som beveger seg fra å klikke på «liker-knappen» til å respondere på status-oppdateringer, for så å uttale seg om hva andre kommenterer for så å besøke en «fan page» daglig og samtidig annonsere sin ankomst, først da har vi lykkes i å dyrke frem våre superfans – og det er disse som blir våre ambassadører. Og får marketing guru, forfatter og blogger Seth Godin rett i sin spådom vil vi allerede neste år oppleve at 90 prosent av alle kjøpsbeslutninger baseres på word of mouth eller digital promotering. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke er relevante tall også for kultursektoren. Så det å dyrke frem ambassadørene blir utvilsomt avgjørende for fremtiden også her.

You may also like...

4 Responses

  1. Grethe Andersen sier:

    Spennende innlegg! Gleder meg til du kommer til Stavanger igjen til våren!

  2. Frøydis Høyland Svisdahl sier:

    Hei Cecilie! Dette var interessant å lese. På Sunnmøre Museum har vi jobbet en del med sosiale medier siste året. Omtrent hvalparten av staben har vært på kurs, vi har skrevet sosial mediestrategi og jobber med å holde tritt og kanskje ligge litt foran. I all fall foran andre museer. Museer/kulturinstitusjoner har kanskje brukt tid på å komme i gang med den sosiale medieverden fordi vi i utgangspunktet ikke har hatt en veldig "hissig" markedsførig. Det var i all fall en umiddelbar tanke etter at jeg hadde lest innlegget ditt, men er nok bare en av flere årsaker. I tillegg er vi ikke så mange og derfor blir tid ofte en av de store temaene når en går inn på utvikling av nye mediestrategier. Om du har lyst til å se hva vi holder på med, finner du mer informasjon på vår hjemmside.
    Og takk for en flott blogg. Den følges og leses!

  3. Cecilie staude sier:

    Hei Frøydis og beklager sent svar (-.: Jeg skal absolutt gå inn og se hva dere gjør. Å bli bevisst hva som gjøres rundt omkring er helt avgjørende for meg, jeg synes det er utrolig spennende. Og ingen bransjer henger egentlig etter innen dette fagfeltet. Min påstand er at forutsetningen for å lykkes handler i første omgang om at det må utvikles en strategi hvor det klargjøres hvilke oppgaver sosiale medier faktisk skal løse. I så måte kan man være tjent med å gå sakte frem. Takk for at du følger med på bloggen min (-:

  4. Lina Bjelland Myrvoll sier:

    Takk for interessant blogginnlegg.

Legg inn en kommentar