Facebook virker dårlig inn på skolearbeid og resultater

Her forleden kom jeg igjen over en interessant twittermelding fra Sintef-forsker Petter Bae Brandtzæg. Han gjorde meg oppmerksom på ferske studier som mener å se at Facebook-bruk virker dårlig inn på både skolearbeid og skoleresultater. Undersøkelsen Facebook and academic performance viser at Facebook-brukere både har lavere gjennomsnittskarakterer og bruker også mindre tid på studier. Også tidligere undersøkelser, utført på en rekke studenter i USA, bekrefter sammenhengen mellom lavere karakterer og bruk av Facebook.

Resultatene er kanskje ikke overraskende. Oppsiktsvekkende synes jeg imidlertid det er at aktive brukere av Facebook oppgir at de bruker kun 1,5 timer på studier pr uke, mens studenter som ikke er på Facebook studerer i snitt 11-15 timer pr. uke. Facebookentusiastene bruker mest tid på kos og ikke-studierelaterte ting, noe som kan forklare sammenhengen mellom tidsbruk på Facebook og karakterer. Master-studenter scorer dog høyere på karakterer enn studenter på bachelornivå. Undersøkelsen avdekker også et annet interessant og kanskje mer oppsiktsvekkende funn – nemlig sammmenheng mellom bruk av Facebook og tid bruk til arbeid ved siden av studiene. Ikke-brukere av Facebook bruker mer tid til lønnet arbeid enn de som er på Facebook.

Sentralt i studien omtales også de såkalte Multitaskerne. Sitter du typisk med musikk på øret mens du oppdaterer Facebook-profilen og ser på tv? Da er du antakelig dårlig til å oppfatte flere ting på en gang. Både Facebook and performance-studien og andre ferske studier viser at de som ofte forsøker å dele oppmerksomheten mellom flere informasjonskilder, er dårligere til å oppfatte flere ting samtidig enn andre. Konklusjonen blir merkelig nok at de som øver mye på å følge med på mange fronter, blir dårligere enn andre til nettopp dette. Ikke bare viser forskningen at dette var motsatt av hva man kanskje skulle tro, resultatet var også motsatt av hva deltakerne i studien trodde om seg selv på forhånd.

Studmag-undersøkelsen 2010 viser at hele åtte av ti norske studenter er på Facebook daglig. For mange er dette ikke bare en dagligdags rutine. Facebook er blitt en del av selve livet som student, og vanskelig å leve uten. Den amerikanske studien «24 Hours Unplugged« fra Maryland University viser at angst, ensomhet, depresjon og ekstrem rastløshet er noen av følelsene amerikanske studenter opplever etter å
ha avstått fra å bruke sosiale medier i ett døgn. Studentene uttrykte også frustrasjon over å ikke ha muligheten til å holde seg oppdatert på venner og bekjentes gjøremål.

Petter Bae Brandtzæg hevder at Facebook er den første arenaen innenfor teknologien der jentene tar føringen. Det er en stor gruppe som  bruker nettsamfunnet til smalltalk og sosialisering, og de er i stor grad jenter. Gutter går oftest fort inn, sjekker oppdateringer, eventuelt diskuterer et eller annet og går ut igjen.

Men det er ikke bare blant studenter vi finner entusiastiske Facebookfans. Mens de unge for lengst er ferdig med å eksperimentere med sosiale medier, ser vi at de godt voksne fortsatt på et prøve- og feilestadium. En undersøkelse gjort av SINTEF viser at det ikke ungdom, men voksne over 40 som tabber seg mest ut på internett.

Jeffrey Cole fra Center for the Digital Future besøkte Nordiske Mediedager i Bergen denne uken. Masterstudent ved NTNU  Ida Aalen har skrevet et interessant blogginnlegg – Dr. Coles diagnose – basert på hans foredrag på den årlige fagkonferansen innenfor mediesektoren som i år satt ny deltagerrekord med 1500 påmeldte. I gårsdagens utgave av Aftenposten kunne vi også lese at Coles spådom er at ungdommen etterhvert vil rømme fra Facebook. Facebook vil nok overleve, men på sikt vil vi finne flest 50-60 åringer på nettsamfunnet. Ungdommen vil i stedet spre seg på mindre samfunn, som de vil bruke til utveksling av informasjon seg imellom, tror han.

You may also like...

27 Responses

  1. June sier:

    Mange gode poeng i dette innlegget, men jeg kan ikke dy meg for å spørre hva måler vi? Dersom "tradisjonelle" akademiske ferdigheter er målet og det måles, vil nok resultatene blir som beskrevet. Men er det disse ferdighetene som trengs etter endt utdanning? Blir litt som man roper i skogen får man svar. At ungdom vil flytte seg fra FB over på andre arenaer tror jeg så gjerne, det digitale univers er preget av flyktighet. Men å avskrive multitaskerne tror jeg er litt prematurt.

  2. Heidi Helene sveen sier:

    Har du noe belegg for slutningen du presenterer i overskriften? Nemlig den om at Facebookbruk virker inn (årsak) på skolearbeid og resultater (virkninger)?

    Dersom den undersøkelsen du referer til er en korrelasjonsstudie som ikke tester kausalitet, så er det ganske drøyt, og høyst uvitenskapelig, å trekke en slutning om årsak/virkning.

    At karakterer og studieinnsats korrelerer på en slik måte at jo mer man studerer, jo høyere blir karakterene, kan riktignok antyde en retning på årsak og virkning, gitt at forskningsdesignet tester dette. Slik forskning eksisterer som kjent allerede.

    Men at Facebookbruk er årsaken til lavere innsats og dårligere karakterer? Hvordan er dette testet? Er det i det hele tatt testet for dette i studien du refererer til?

    Hilsen Heidi Helene Sveen

  3. Sølvi E.Suongir sier:

    Nå er det ikke nødvendivis bruken av sosiale plattformer – Facebook som virker "fordummende", disse studentene ville ikke benyttet tiden sin til studier uansett.

    Det snakkes heller ikke om den fordelen disse studentene vil inneha ved jobbsøking, nemlig kunnskap og erfaring i bruk av sosiale medier.

    Det virker som det synspunktet man har på sosiale medier farger/preger resultatet av undersøkelsen.

  4. Silje Kristin Granum sier:

    Min mening er at denne problemstillingen, hvis vi kan kalle den det, er urelevant i Norge. Her er "alle" unge mennesker på Facebook som en naturlig del av hverdagen. Og jeg vil tro at på for eksempel Handelshøyskolen BI, vil en student som er normalt aktiv i sosiale medier være bedre rustet til å levere gode resultater – enn de som ikke er det.

    Ellers er det interessant at Petter Bae Brandtzæg hevder at Facebook er den første arenaen innenfor teknologien der jentene tar føringen. Jentene har ledet an i mobilbruken i flere år allerede.

  5. Cecilie staude sier:

    Så bra med engasjement (-: Jeg har lenket til alle undersøkelsene jeg referer til så det er bare å sette seg ned å lese for å finne svar på detaljene for den som vil. Studien jeg referer til innledningsvis har et deskriptivt og eksporativt forskningsdesign, og viser en klar sammenheng mellom lavere karakterer og bruk av Facebook. Dette betyr ikke dermed at Facebook automatisk fører til lavere karakterer. Det er mange utenforliggende variabler som må sees på i sammenheng, og som også godt dekkes opp i underlagsmaterialet. Likevel mener forskerne, Paul A. Kirschner og Aryn C. Kaprinski å kunne slå fast at Facebook-brukere har lavere karakterer og bruker mindre tid på studier enn ikke-brukere av Facebook. Det er også kjent at etter at resultatet fra undersøkelsen ble kjent, har amerikanske studentene gått ut til Facebooks forsvar. Som en ikke-bruker av Facebook opplevde Karpinski at studenter kritiserte studiet hennes, til tross for at hun selv mener alle forholdsregler er tatt for å holde studiet nøytralt.

    Når det gjelder det June sier om multitaskere og det du Sølvi sier om alle fordelene med kunnskap om sosiale meder fremtidens arbeidstakere vil ha, er jeg mer enn enig. Ungdom er i dag storforbrukere av digitale medier og bruker dem som kjent oftere samtidig. Noen avskrivning er det vel ingen som tror på. Jeg tror derimot vi kommer til å se at ungdom blir stadig flinkere til å forholde seg til mye informasjon på en gang. De vil bli flinkere til å bruke ulike medier og blir mer fleksible i jakten på kunnskap og ferdigheter – noe som vil være helt avgjørende på fremtidens arbeidsmarked.

  6. Heidi Helene sveen sier:

    Så svaret ditt på om du har belegg for å hevde kausalitet er nei?

  7. Cecilie staude sier:

    Jeg mener det blir for enkelt å konkludere med at bruk av Facebook automatisk fører til lavere karakterer. Men det er det jo ingen som har påstått heller. Mange av studentene som var med i undersøkelsen hevdet de bruker Facebook på kos og ikke-studierelaterte ting, det kan kanskje forklare noe av sammenhengen. Et viktig spørsmål synes jeg dog er det Sølvi stiller – knyttet til hvordan disse studentene generelt disponerer tiden sin. Dette vil jo også slå ut på resultatene. Det er nok dermed mange utenforliggende variabler som må undersøkes før man med sikkerhet kan slå dette fast – hvis det i det hele tatt er mulig..

  8. Heidi Helene sveen sier:

    Vel, du hevder jo dette i overskriften din, at Facebook virker dårlig (her antar jeg du mener dårlig, i betydningen av uheldig) inn på skolearbeid og resultater.

    I mine øyne påstår du med andre ord at Facebook fører til lavere karakterer.

    Fint at du modererer deg i kommentarfeltet, men tittelen på blogginlegget ditt inneholder fremdels en sterkt misvisende konklusjon.

    Dessuten: Jeg har i de snart fire årene jeg har studert ved universitetet vært veldig aktiv i sosiale medier (blogg, Facebook, Twitter), og har karakterer over snittet. Min bruk har i hovedsak vært bevisst rettet mot studierelatert aktivitet (som pedagog er jeg opptatt av samfunnsrelaterte spørsmål, der kontakt mellom individ og storsamfunn har vært av spesiell interesse). Det er med andre ord verdt å spørre seg hvordan man bruker disse mediene, og ikke bare hvor mye tid som går med.

  9. Cecilie staude sier:

    Jeg setter stor pris på ditt engasjement Heidi. I en verden der forskningen er begrenset, er slike diskusjoner svært viktig for å få fagfeltet fremover. Det er dog ikke jeg som er forskeren bak studiet, det er heller ikke min hensiket å påstå hva som er rett og galt. Målet med mine innlegg på denne denne bloggen er å skape engasjement og at målgruppen (de jeg skriver for) skal lære mest mulig om relevante temaer innen kommunikasjon. I så måte er det viktig for meg å videreformidle forskning innen fagfeltet, for deretter å presentere mine synspunkter på hva jeg tror om det jeg leser (- :. Og jeg er helt enig, hvordan mediene brukes vet vi jo noe om allerede, men ikke nok. Det må vi få på plass før vi med sikkerhet kan si hvordan tilstedeværelse i de sosiale mediene påvirker holdning og adferd.

  10. hovelsj sier:

    Ref: "…viser at de som ofte forsøker å dele oppmerksomheten mellom flere informasjonskilder, er dårligere til å oppfatte flere ting samtidig enn andre."

    Jeg vil personlig hevde at de som forsøker å dele oppmerksomheten mellom for mange informasjonskilder vil oppleve å aldri få gjort noe ferdig. De bruker heller tiden på å flytte oppmerksomheten for å holde oversikt over de ulike aktivitetene. Oppmerksomheten har et svært begrenset område.

  11. Petter Bae Brandtzæg sier:

    Jeg ser at Heidi er negativ til grunnlaget for Cecilies overskrift i bloggposten: "Virker dårlig inn på". Her snakker vi om forskjellen mellom ”sammenheng” og ”kausalitet”. Det kan jo være at de som er dårlige på skolen i utgangspunktet søker mot Facebook (FB), og at det derfor ikke er FB i seg selv som har gjort dem dårlig på skolen. Jeg påpekte selv denne nyansen på Twitter etter at jeg sendte ut en opprinnelig twittermelding om studien som gjorde Cecilie oppmerksom på studien. Det er riktig at de kvantitative dataene bare sier noe om sammenheng. Likevel kan vi ikke avskrive en kausalitet i studien heller, fordi elevene som deltok i studien (i tillegg til sp.skjema avkryssing) også ble oppfordret til å beskrive (i et åpent spørsmål) om hvorvidt Facebook var et problem eller ikke i forbindelse med skolen. Flere av respondenten i studien rapporterer at FB hadde en dårlig virkning på deres skolearbeid fordi det medførte distraksjoner etc. De rapporterte således en selvopplevd kausalitet.

    Jeg er for øvrig svært enig i Heidis bemerkning om at det er ”verdt å spørre seg hvordan man bruker disse mediene, og ikke bare hvor mye tid som går med”. Mine studier med blant annet Jan Heim, mener å se at dette nettopp er et viktig skille, som tidligere forskning på mediebruks ”effekter” og ”sammenhenger” i stor grad har oversett.

  12. fenilsen sier:

    @Cecilie Staude:

    Hvis målet ditt er å "skape engasjement" har du muligens oppnådd det men det er fortsatt ikke belegg for det du har skrevet i overskriften (med de forbehold Petter trekker inn). Målgruppen "lærer" noe det ikke er grunnlag for å påstå. Og det var vel ikke det som var meningen?

  13. Heidi Helene sveen sier:

    Støtter fenilsens kommentar. Dette får meg til å lure på om den tabloide og omtrentlige overskriften har en hensikt vi ikke er kjent med.

    @Petter Bae Brandtzæg: Å ikke avvise kausalitet er et godt stykke fra å konkludere med eller antyde at det ER kausualitiet – Slik Staude gjør i denne posten.

    Jeg regner med du er klar over skillet mellom årsaker og grunner i vitenskapen. Det er godt mulig respondentene oppgir Facebook som grunn for at de ikke studerer mer, men dette gir ikke grunnlag for å konkludere med kausalitet, og det tror jeg du er fullt klar over. Generalsierbarheten i disse dataene er lik null.

  14. Anonymous sier:

    Flisespikkerier rundt en tolkning av en enkelt setning er vel ikke akkurat hva en bør forvente av en pedagog. Du bør være i stand til å se litt lenger enn en i verste fall sleivete formulert tittel. Personlig føler jeg meg truffet av Staudes innlegg. Både mtp FB sin negative påvirkning i forhold til skolen og multitasking. Om jeg hadde brukt tiden min på andre ting enn skole om facebook ikke var tilgjengelig? Vel, det blir jo en hypotetisk problemstilling, men jeg er overbevist om at ingen ting ville tatt like mye tid. Jeg hadde utvilsomt hatt bedre karakterer uten Facebook.

  15. Cecilie staude sier:

    Som høyskolelektor i kommunikasjon her på BI er jeg av den oppfatning at målgruppen for denne bloggen, som i utgangspunktet er studentene mine, har lært noe av dette blogginnlegget. Både hovedinnlegget og alle de relevante kommentarene og innspillene som et kommet i etterkant fra kunnskapsrike og erfarne mennesker "utenfor" systemet. Det setter jeg stor pris på! Gjennom kunnskapsdeling på denne måten lærer studentene mer om viktige og relevante temaer der det ikke nødvendigvis finns to absolutte streker under svaret.

  16. fenilsen sier:

    Det jeg håper studentene dine har lært er at de bør sette seg inn i vitenskaplig metode og ikke komme med påstander om sammenhenger som det ikke finnes grunnlag for. Dette er jo ikke kunnskapsdeling, det er synsing.

  17. Marianne sier:

    Jeg er en stor bruker av de sosiale mediene, og vet selv at det tar mye tid. Man kan jo bare se tilbake på det tidligere innlegget ditt om "digitalt selvmord" for å skjønne at å være en aktiv bruker av Facebook og Twitter tar mye tid. Det som engasjerer fører naturligvis til at man bruker mer tid på det, slik som diskusjoner og samtaler i forum på blogger og kanskje på grupper i LinkedIn. Nå vet jeg selv av erfaring at spesielt under eksamenstiden så sitter man mye med nesen i bøkene, og facebook blir den sosiale hjelperen som oppdaterer deg om hva som skjer. Og, I disse dager er det jo også sånn at når man holder på med skolearbeid så er man koplet til nettet, og vår internettgenerasjon er pålogget de sosiale mediene hele tiden.

    Jeg skjønner hva Cecilie vil frem til, men jeg fikk selv en støkk i meg når jeg leste det. Er det dette fremtidige arbeidsgivere vil tenke om oss i internettgenerasjonen, at vi har brukt for mye tid på FB og ikke klarer å holde oppmerksomheten på noe, fordi vi multitasker?

    Men i kommentarfeltet her kommer det jo frem at det trenger jo ikke å være slik for alle, og hvordan de sosiale mediene brukes av hver enkelt er en viktig faktor. Man kan jo kanskje også vurdere å tenke på at de som er sosiale utenom nettet, er de som er enda mer sosiale i de sosiale mediene. Og at de som ofte er med på alt mulig moro i dagliglivet er muligens de som ikke klarer å sette seg ned med skolearbeid i utgangspunktet. Er man lite fokusert på skolearbeid som student, så ble det nok ikke lettere etter at FB kom.

    Jeg husker godt mange kommentarer på Facebook i starten når de første eksamenstidene kom der det var flere som konstaterte at "Facebook ødelegger eksamen min" og sånn. Det har derimot roet seg veldig nå, og jeg tror det er fordi studentene er vant til å ha det i hverdagen, altså de har lært å leve med det ved siden av studiene.

    Og jeg må si én ting til, ingenting er så frustrerende som å jobbe på deleksamen med gruppeoppgave når gruppemedlemmene sitter på FB. Det er fortsatt noen som ikke klarer å fokusere på studiene, men etter min mening så er de lite fokuserte generelt også.

    Det er, slik som nevnt ovenfor, veldig individuelt. Hvordan man bruker de sosiale mediene har mye å si. De fleste har en agenda, og de som ikke har det – de som bare er tilstede fordi de er nysgjerrige, virrer nok mer enn de andre inne på nettet fordi de ikke vet hva de vil. Og bruker da også mer tid på det.

    Å skylle på FB når man får dårlige karakterer er tull! FB har tross alt vært der noen år nå, og det er det samme som å si at du ikke er god på å fokusere på skolen generelt. Man vet forhåpentligvis bedre nå i 2010.

  18. Cecilie staude sier:

    Som Petter Brandtzæg også sier; Flere av respondenten i studien rapporterer at FB hadde en dårlig virkning på deres skolearbeid fordi det medførte distraksjoner etc. De rapporterte således en selvopplevd kausalitet. På bakgrunn av dette kan man ikke hardnakket si at studien ikke viser sammenhenger. Men igjen, man kan ikke ene og alene gi Facebook skylden, til det er det mange utenforliggende variabler som også må undersøkes, og ikke minst det Heidi påpeker – hvordan de sosiale kanalene brukes. Det tror jeg vi alle er enige om.

    Og Marianne – jeg tror ikke du behøver å være så redd for hvilket inntrykk som skal sette seg om de såkalte multitaskerne hos fremtidige arbeidsgivere. Selv om jeg ikke har belegg rent vitenskapelig for å si det er jeg overbevist om at erfaring og kunnskap om bruk av sosiale medier vil være et stort fortrinn på arbeidsmarkedet fremover.

  19. aslaugok sier:

    @Cecilie Staude:

    Jeg lurer på hvorfor du ikke har tatt med de forbehold som står i de to siste avsnitt i undersøkelsen du lenket til? http://www.shockmd.com/2010/04/19/facebook-and-academic-performance/

    Der det står med all tydelighet at fb gjør distraksjon lettere, på lik linje med feks fotballspilling i 'gamle' dager…

    Og så vil jeg bare gjøre oppmerksom på at det vel er å underkjenne jenter / kvinners både tidlige og tydelige tilstedeværelse i bloggsfæren å fremheve at fb er den første teknologien(?) der jentene tar føringen.

  20. Cecilie staude sier:

    Det kunne jeg sikkert gjort. Fint du trekker det frem. Blir spennende å følge forskningen videre på dette området.

  21. Theodor Tollefsen sier:

    Overskriften "Det ser ut til å være en sammenheng mellom karakterer i skolen og aktivitet på facebook" er ikke en spesielt sexy overskrift. På den andre siden mener jeg det er viktig å være klar på hva man faktisk undersøker og kan konkludere med. Om man kjører en regresjon på barns vekt og BNP over tid, så vil man nok finne at de er godt korrelert, man kan ikke dermed si at BNP øker på grunn av at barn vokser…

    IFT Petter sin kommentar:
    "Likevel kan vi ikke avskrive en kausalitet i studien heller, fordi elevene som deltok i studien (i tillegg til sp.skjema avkryssing) også ble oppfordret til å beskrive (i et åpent spørsmål) om hvorvidt Facebook var et problem eller ikke i forbindelse med skolen."
    Etter min mening kan nok dette spørsmålet skape en Bias. Om du gjør det dårlig på skolen og blir spurt:
    – kan det hende Facebook er noe av årsaken til at du har dårlige karakterer, eller er det fordi du selv ikke er flink?
    (nå er ikke dette spørsmålet, men jeg tror det lett kan tolkes på den måten). Jeg vet hva jeg ville sagt hvertfall…

    Etter min mening er dette et ekstremt spennende tema og forskningen er nok mye mer fundamental enn de som har gjort undersøkelsen tenkte i utgangspunktet. I en kausalitetsstudie er det viktig å undersøke flest mulig alternative hypoteser. For eksempel:
    – Hvis man tenker seg at noen mennesker er mer opptatt av det sosiale og mindre opptatt av det akademiske, så er jo dette noe som KANSKJE reflekteres gjennom bruk av facebook, men da er bruken av Facebook kun en indikator for en ikke-observerbar variabel.
    Som de sier i undersøkelsen:
    "Nonusers spent more time with paid work than facebook users, facebook users are more involved with in extracurricular activities suggesting more social extraversion. "

    Det hadde vært spennende om man kunne kjøre en kvasieksperimentell undersøkelse på den gruppen som bruker FB mye for å se om de gjorde det bedre akademisk før FB, men det er nok ikke så lett…

    Spennende debatt og spennende forskning!

  22. Cecilie staude sier:

    Mange konstruktuve innpill og kommentarer. Tusen takk (-:. Det er opplagt at det her er forhold som Kirschner og Karpinski ikke har tatt høyde for. Sånn sett har vi nok bare sett toppen av isfjellet når det gjelder problemstillinger som disse. Det får meg igjen til å tenkte på at vi er i en tidlig fase i utviklingen av sosiale medier, men etter hvert som vi blir flinkere til å bruke kanalene, blir sosiale medier også mer nyttig. Vi trenger også å vite mer om hvilke mekanismer sosiale medier setter i gang, og hvordan disse til syvende og sist påvirker studentenes holdninger og atferd. Først da kan vi kanskje med større sikkerhet si hvordan bruken av de sosiale mediene påvirker.

  23. kreativM sier:

    Del 1/2

    OVERSKRIFTEN: Synes den er ok jeg. Hadde det ikke vært for den så hadde vel kanskje ikke dette vært kommentar nr. 23 OG 24? Viktig å skille seg litt ut, og sette ting på spissen i disse Web 2.0/sosiale media tider. Forstår at enkelte blir giret opp, og debaterer den for alt det er verdt. Men hallo?! Det er en overskrift som er ment til å fange oppmerksomhet. Forstår man ikke det så burde man jo ihvertfall ta et kurs innen journalistikk.

    INNHOLD: Det refereres til studier, så kommer det påstander, og alt er der for å skape fornuftig debatt. Det at noen personer henger seg opp i kausalitet osv. er jo bare å dra det hele inn i et kjedelig sterkt klinisk forskningsrom hvor ingen orker å være over lengre tid. Jeg har hele tiden sagt at forskningen vil nok oppdage mye og finne interessante data når det gjelder sosiale medier, men de vil aldri kunne forklare fenomenet helt. Fordi det er styrt av en enorm masse mennesker som kommer fra alle mulige verdenshjørner, og de kan forandre retning like mye som askeskyen fra Island.

    Når det gjelder cum hoc ergo propter hoc, så må ikke det ene alltid medføre det andre. Statistikk er svært ofte feil, og vi har placebo effekter og andre store tilfeldigheter. Igjen er nok slike forskningsverktøy litt vel “snobbete” å trekke opp. Er det noe Harald Eia har vist oss, så er det jo at forskere og spirer innen den sfæren, ofte tar feil og deres forklaringer henger ofte i en tynn tråd.

    Det sies i en av kommentarene at det er for mye synsing, og ingen kunnskapsdeling og at man må sette seg inn i vitenskapelige metoder. Nesten alle de store autoritetene i verden som er såkalte guruer på Web 2.0 og sosiale medier, synser. Vi må huske på at dette er et så nytt fenomen, at ingen gode forskingsmetoder er tilstede for å forklare den nye hverdagen. Velargumentert synsing er vel så bra som vitenskap når det gjelder Web 2.0.

  24. kreativM sier:

    Del 2/2

    Når det gjelder “multitasking”, så tror jeg det er en styrke. Å si at det å følge med på flere ting samtidig gir lite oversikt og dårlige resultater, er noe jeg er uenig i. Det å være veldig fokusert på én ting gjør også at man kan miste verdifull innsikt i hvordan denne ene tingen vil ha for en effekt på andre ting. Eller hvordan eksterne faktorer har innvirking på denne ene “tingen”. En påstand fra min side er vel at det ofte er en svakhet ved en del forskere. De forstår ikke hvordan helheten fungerer, men er svært flinke på én bestemt faktor.

    Det å håndtere flere medier/klienter på en og samme tid, gir et helhetsbilde som kan hjelpe mot å fokusere mot en enhetlig og mer riktig midlertidig konklusjon. Man er ganske så låst hvis man f.eks bare er på Facebook. Det er den største sosiale kanalen, men også en av de svakeste på mange områder. Derfor er det viktig å løfte hodet og å kunne se “verden” via alternative klienter i tillegg.

    KONKLUSJON: Hold deg fokusert, ha selvdisiplin og kos deg med så mange sosiale medier du klarer å holde kontroll på. Jeg synes jeg merker en skepsis til sosiale medier og at alt må forklares vitenskapelig for å ha en verdi. Sosiale medier er sosialt. Et sosialt samfunn nummer to. De som bruker sosiale medier bare på et rent ubesudlet profesjonellt nivå, har ikke forstått hva sosiale medier er.

    kreativM

  25. Cecilie staude sier:

    Takk for kontruktive innspill Morten. Jeg er enig i det du sier, at vi er bare kommet et kort stykke på vei i forskningen rundt effekten av sosiale medier.

    Markedsføringsmiljøet her på BI har forøvrig dette øverst på agendaen om dagen. I tillegg til oppstart av det nye kurset i sosiale medier som starter til høsten, er vi svært opptatt av er hvilken effekt sosiale medier har på kundenes holdninger og atferd. Jeg jobber nå med å skaffe meg en oversikt over hva som finnes av teori og grunnforskning, samler sammen og setter i system. Derfor er det viktig at vi samarbeider med aktører utenfor huset som har samme agenda. I den forbindelse diskuterer vi muligheten for å etablere et Forum for Sosiale Medier (i regi av det etablerte BI senter for kundestrategi) hvor BI sammen med utvalgte bedrifter utvikler og deler kunnskap etter en overordnet plan. Jeg håper og tror vi får dette på plass, og det gleder meg meg til!

  26. Anonymous sier:

    Etter så mange kommentarer ser man at katchy tittel fortsatt funker.
    Det at noen er villige å henge seg opp i og drøfte detaljer er ikke så givende for oss studenter.
    Fra kommentarene dukker det opp mange aspekter for motivasjon og bruk av SM – dette er også givende.
    Takk til alle sammen og spesielt Cecilie.

    @A_Misimovic

  27. Cecilie staude sier:

    Tusen takk (-:

Legg inn en kommentar