Er det ufint å tvitre eller blogge i krasse ordelag fra møter, seminarer og konferanser?

Det var spørsmålet jeg her for en tid tilbake fikk inn på mailen min fra ett av medlemmene i gruppen for sosiale medier på Linkedin. Spørsmålet var forankret i en frustrasjon knyttet til at i en digital verden uten nedskrevne lover og regler tvitres det om kjedelige foredragsholdere og håpløse argumeneter etter en norm om hva som der og da «passer seg». De ivrigste tvitrer ikke bare som en oppsummerende konklusjon, men kommer også gjerne med kommentarer underveis. Spørsmålsstilleren hevder at kommentarene derfor kan være lite gjennomtenkte og “urettferdige” i den forstand at taleren kan komme med en oppbygging av argumenter som tilhøreren ennå ikke har hørt. Spørsmålene det stilles er om ytringene skal sammenlignes med private kommentarer til venner og kolleger, eller om de skal betraktes som offentlige ytringer ?

Jeg synes spørsmålene er interessante og relevante. Det samme gjelder alle kommentarene som er kommet i etterkant, som bør leses! Selv har jeg egne erfaringer, så langt heldigvis mest positive. Og visst er det tilfredstillende, å lese hyggelige twittermeldinger om det du formidler fra talerstolen mens du selv holder foredrag. Men en dag kan det smelle. Den dagen det du sier eller gjør ikke faller i god jord eller at det er andre grunner til at noen er kritiske til ditt budskap, vil det motsatte skje, at du får ditt pass påskrevet  – i full offentlighet. Som det i verste forstand ble for antroplogen Danah Boyd den dagen hun opplevde alle foredragsholderes mareritt. Er dog enig i at den som holder innlegg på seminarer og møter, bør anse det som sies som  offentlig, og dermed anse twitring og blogging fra deltakerne som forventet i dagens medievirkelighet.

Internett kan kanskje virke som et lovløst univers. Kanskje nettopp derfor deler vi informasjon her som vi ikke hadde delt dersom vi hadde møttes ansikt til ansikt. Uansett, i sosiale medier må være bevisste på at måten vi kommuniserer på kan få konsekvenser for andre. Dette er nye fenomener som gjør at vi må tenke på hvordan de sosiale mediene brukes og hvor raskt budskap kan spre seg. Her spiller viktigheten av tonen i kommunikasjonen og måten man ordlegger seg på en viktig rolle. Det er lett å raskt publisere en tanke man lynkjapt fikk i hodet. Men komplisert blir det når den tanken ikke var så smart og gjennomtenkt som den først kunne virke som. 

Her handler det om det som omtales som folkeskikk 2.0 og nettetikette. Mellommenneskelig interaksjon i sosiale medier er ikke forskjellig fra dialogen som foregår over et restaurantbord, på en pub, i klasserommet eller hvor som helst annet sted der du opptrer sammen med andre mennesker. I så måte bør man ha som hovedregel at alt du publiserer på nettet er noe du også kunne ha uttalt deg om til en folkemengde med en blanding av gode venner, familie, journalister og fremmede. Sintef-forsker Petter Bae Brandtzæg tror at meldinger på nettsamfunn lett kan bli misforstått og oppfordrer derfor folk til å være forsiktige. Folk slenger fra seg halvfleipete meldinger på Facebook og når det står der kan det kanskje virke mer alvorlig enn det var ment fra avsender, hevder han.

Illustrasjon: Folkeskikk 2.0; Vær saklig og etterettelig, da tar folk deg alvorlig.

Kåre Garnes har på bloggen  Kuttisme.no skrevet en interessant og tankevekkende artikkel som tar utgangspunkt i Dale Carnegies 75 år gamle råd om hvordan forretningsfolk skal lykkes bedre i relasjon med kunder og samarbeidspartner. Jeg er enig. De gamle rådene kan overføres til hvordan virksomheter bør oppføre seg i sosiale medier. Jeg er også enig med med Ole Emil Johnsen i Colt som i kommentarene sier at artikkelen setter fokus på linken mellom mellommenneskelig interaksjon og sosiale medier. Han hevder at slike mekanismer ikke slutter å fungere på nett, og er selvfølgelig sterke medvirkende faktorer til nettets utvikling. Det er jeg helt enig i. Carnegies råd om hvordan du får folk til å like deg kan du lese her.

You may also like...

5 Responses

  1. Eva Aronsen sier:

    Min erfaring fra nettverk og sosiale medier viser at de fleste har gode manerer / nettetikette i de aller fleste fora. Men beklageligvis vil det alltid være enkelte som ikke har grenser og kanskje vurderer for lite det de skriver / kommenterer. Og spesielt ved i karakteristika av enkeltpersoners innlegg. Min erfaring kommer fra voksne fora, jeg tenker med gru på hvordan det da er i ungdomsnettverk / den yngre generasjon. Fra et Semiotisk perspektiv: Å ikke ha nettetikette er det samme som Unettetikette – som igjen billedlig betyr kniv og gaffel kommunikasjon (eller sitte med kniven klar i lomma kommunikasjon)! En slik ufin adferd sier lite om mottaker, men sier alt om avsender! Ingen ønsker vel å skrive med en penn som er laget av kniv og gaffel for å få frem budskapet! Er man uenig er det helt lov å si det på en ordentlig måte! Man bør også huske på at det skriftlige er hundre ganger sterkere enn det verbale! Kanskje vi alle bør ha følgende to ordtak på minne; ”What comes out of you when you are squeezed is what is inside of you” (Wayne Dyer). “How people treat you is their karma; how you react is yours” (Wayne Dyer).
    Beste hilsen fra Eva

  2. kreativM sier:

    Liker ironien i tegningen med påfølgende tekst, som du har lagt ut :)

    Ellers så er det å forvente at i disse tider så kommer ting du måtte si og gjøre ut på nettet raskere enn man kanskje liker.

    Personlig har jeg mer sansen for oppsummerende konklusjoner lansert på twitter eller blogger, enn sleivete kommentarer underveis.

    Det er jo en fordel om folk kan utøve folkeskikk og forsøke å leve opp til selvpålagte restriksjoner med tanke på hva man sier. Men jeg kan også forstå at der og da er det nok lett å slenge med tastene……

    Interessant artikkel, og noe som vil bli debatert i det uendelige. Noe av sjarmen, men også problemet med Internett/sosiale medier er at alle kan si hva de vil når de vil det. Det er bare om å gjøre å ikke ta seg nær av alt. Husk at det er mange såkalte trolls der ute http://no.wikipedia.org/wiki/Troll_%28Internett%29

    Det som virkelig er interessant er hvordan de kanalene vi er medlem av og/eller kommuniserer via begynner å bli en forlengelse av oss selv. Vi begynner å bevege oss mot en tilstand der alt tullet vi måtte dytte ut i Internett-sfæren, blir oppfattet som en del av vår personlighet og vurdert deretter. Lekingen på nettet er snart forbi. Noe spesielt alle ungdommer burde ta inn over seg.

    kreativM

  3. Kåre Garnes sier:

    kommentering av foredrag mens de pågår er en uting. Det kan være fornøyelig og kanskje kan de gi et bilde på hvordan foredragsholderen er, men en må være klar over at de som twitrer fra foredrag som oftest utgjør en liten sær gruppe og ikke bør tas veldig alvorlig.

    Som oftest har de som kommenterer – selv på papirevalueringer – en helt annen oppfatning av foredraget enn flertallet. DE FLESTE KOMMENTERER ALDRI!

    Så konferansearrangører må sørge for å gjøre en kvantitativ undersøkelse og ikke henge seg opp i hva folk skriver på twitter eller i kommentarfelt.

    men ofte veier ord tyngre enn tall …

  4. Karen Marie sier:

    Jeg er nok ganske uenig med Kåre Garnes her. Jeg tweeter nesten alltid når jeg sitter på foredrag hvor det er mulig. Jeg føler at jeg på denne måten ikke bare bidrar til en felles diskusjon, men også at jeg følger bedre med og tar "notater" som jeg kan se tilbake på.

    Det viktigste er altså ikke at det eksisterer en felles oppfatning: "ja, dette var bra" eller "dette var elendig", men nettopp at mangfoldet av inntrykk kommer frem.

    Det er nok mange grunner til at de fleste aldri fyller ut kommentarfeltet på papirevalueringer: Spørsmålene har allerede dekket det du ønsker å si, det er tyngre å skrive med penn, alt kommer i etterkant (man kan ikke kommentere i sanntid), skjemaene blir levert ut rett før pause når alle er klare for å gå.. eller rett og slett at vi er lei av det, såkalt "survey fatigue".

    Kanskje foredragsholdere heller må lære seg å sette pris på nettopp mangfoldet av meninger som kommer fram og at vi som tweeter må lære oss å si det vi vil si slik vi ville ha sagt det ansikt til ansikt? Når jeg holder foredrag vil jeg oppfordre folk til å bruke Twitter og andre sosiale medier fordi det kan hjelpe dem og meg til å forstå temaet bedre. Kanskje noen av tilhørerne hjelper meg til å se ting i et nytt lys?

  5. Cecilie staude sier:

    Takk for gode innspill og nyttige tanker og kommentarer. Jeg tror vi alle har godt av å reflektere over dise tingene fra tid til annen. Det handler vel mest om at spillereglene på nettet ikke bør være forskjellig fra slik man bør oppføre seg i den analoge verdenen: Vær hyggelig, saklig og etterrettelig (-:. Det er forøvrig kommet noen flere innspill på diskusjonsgruppen på Linkedin – den som vil kan lese her:

    http://www.linkedin.com/groupAnswers?viewQuestionAndAnswers=&discussionID=19561916&gid=1816238&commentID=16841743&trk=view_disc

Legg inn en kommentar