Sosiale medier; fra synsing til fakta

I dag har jeg holdt innlegg på BI Marketing Summit 2010 – om «Sosiale medier; fra synsing til fakta». For de av dere som ikke fikk det med seg – gjengis det her på bloggen.

I 1996 publiserte Dagens Næringsliv det som raskt ble en legendarisk kronikk: Internett er en flopp. Forfatteren har blitt latterliggjort i flere år. Men det sa man også i sin tid – om PC-en og om mobiltelefonen. At disse ikke ville få noen bedrifts- eller samfunnsøkonomisk betydning. Det var feil. Teknologier som begynner som forbruksartikler for ungdom har vist seg raskt å bli vesentlige drivkrefter i økonomien, og å ha sentral betydning for utviklingen av bedriftsmarkedet.

I dag er det sosiale medier alle snakker om. Mange stiller seg samtidig spørsmålet om sosiale medier er en «hype» eller en betydningsfull markedsføringskanal? Min spådom er at sosiale medier allerede er, og vil forbli en viktig markedsføringskanal. Dette fordi sosiale medier har utløst et latent behov for å kunne kommunisere mer effektivt i sosiale grupper. Det moderne mennesket ønsker å delta aktivt i flere sosiale kontekster, og sosiale medier er en utmerket teknologi for å kunne gjøre dette både tidseffektivt og hyggelig.

Vi er i en tidlig fase i utviklingen av sosiale medier, men etter hvert som vi blir flinkere til å bruke kanalene, blir sosiale medier også mer nyttig. Min spådom er at vi vil se utviklingen av en rekke helt ulike typer av sosiale medier, og vi vil i økende grad se at satsingen settes i sammenheng med virksomhetens behov og overordnede visjon.

Sosiale medier er en type kommunikasjonskanal som skapes gjennom sosial interaksjon og gjennom anvendelse av lett tilgjengelige og lett skalerbare teknologier. Et viktig skille mellom sosiale medier og andre medier er at innholdet skapes av og for brukeren.

I dag heter kanalene som omtales som Web 2.0, blant andre Facebook. MySpace LinkedIn, Youtube og Twitter – Twitter har på ett år økt trafikken med nesten 300 prosent og hadde 23,5 millioner unike besøkende i januar – bare i USA. I følge analyseselskapet Compete hadde Google til sammenligning 147,8 millioner og Facebook 133,6 millioner unike besøkende. Men veksten siste år har ikke vært like stor; Google med 0,7 prosent og Facebook med 1,2 prosent. I dagens utgave av Dagens Næringsliv kan vi for øvrig lese at statsminister Jens Stoltenberg har nær 60.000 tilhengere på Facebook og ligger dermed på 36. plass over politikere med flest fans globalt.

Felles for de sosiale mediene er at de representerer et paradigmeskifte i måten vi som brukere anvender Internett, teknologier, programvare og webverktøy. Men selv om utgangspunktet er teknisk, er den største endringskraften drevet fram av det sosiale aspektet ved nettet: Den endrer måten innhold skapes på, den endrer distribusjonsformene og den endrer måten innhold konsumeres på.

Sosiale medier har i utgangspunktet to hovedfunksjoner; 1)Informasjonsinnhenting og 2) Deltagelse. Informasjonsinnhenting knyttes til at vi bruker de sosiale mediene som et oppslagsverk eller som en informasjonsbank, hvor en søker etter innhold som oppdaterer kunnskap eller underholder. Deltakelse handler om kollektiv meningsutveksling eller meningsdannelse. Deltakelsen vil si å bidra til et felles informasjonsmangfold ved å benytte seg av tjenestens muligheter for kommunikasjon med andre. Dette betyr i praksis at brukerne av sosiale medier befinner seg i to ulike univers, mentalt sett.

I dag anslås det at det er om lag fire millioner norske profiler på sosiale nettsamfunn. Brukere mellom 34-44 år dominerer, mens den raskest voksende gruppen er de over 50 år. Rapporten ”Barn og digitale medier 2010”, viser på den annen side at 80 prosent av dem mellom 13 og 16 år oppgir at de har besøkt ett eller flere nettsamfunn den siste uka. Bruken kjennetegnes av mange og raske besøk.

Vi har forskning som viser et klart skille mellom de typiske Facebookbrukerne som så langt har vært mest opptatt av sosialisering og underholdning, og Twitter og LinkedIn-brukere som i hovedsak er ute etter nettverksbygging, informasjonssøking og deling.

Sosiale medier endrer premissene for tradisjonell markedsføring og interaksjon mellom kunder. Anders Husa (2010) konkluderer i sin masteroppgave: Norske brukeres holdninger til interaksjon med bedrifter i sosiale medier, at det er et stort potensial for norske bedrifter til å bruke sosiale medier i markedsføring. Fallhøyden er imidlertid stor dersom verktøyet misbrukes. Min påstand er at fallhøyden kan bli ganske stor fordi mange bedrifter starter ved å stille feil spørsmål. Mange ser etter de mest populære sosiale mediene i stedet for å foreta en grundig vurdering om hvordan de nye mediene skal brukes, hvem man ønsker å nå og hva som skal være målet med tilstedeværelsen.

Svært mange virksomheter har nå bestemt seg for å bruke sosiale medier som en av flere kanaler i virksomhetens markedskommunikasjon. Undersøkelser viser at 60 prosent av norske bedrifter ønsker å satse på sosiale medier i 2010. Oppsiktsvekkende er det at kun 15 av 100 har en klar strategi for hvordan dette skal gjøres. En undersøkelse fra The Economist i februar 2009 bekrefter det samme fenomenet – at bedriftene som satser mangler en klar strategi!

Organisasjoner uten en strategi for informasjonsstyring vil få store problemer med informasjonshåndteringen. Min påstand er at da blir det bare som å stå med en ropert og skrike om noe man ønsker å få ut i stedet for å vite hva folk ønsker fra oss. Vi må med andre ord vite hvilke sosiale medier vi skal bruke, hva vi skal bruke de til og hvilke målgrupper vi kan nå gjennom de forskjellige mediene. Informasjonsstyring blir viktig når ansatte kan ta over informasjonsspredningen med bedriftens logo som avsender.

Facebook er i dag ledende blant sosiale medier på nettet. Ferske tall fra TNS Gallup, viser at 41 prosent av Norges befolkning bruker Facebook hver eneste dag, og Facebook er dermed blitt den kanalen som øker raskest i antall brukere. Det store omfanget denne sosiale mediekanalen nå har, betyr at Facebook har blitt et massemedium for hele folket, og dermed blitt en stor konkurrent til tradisjonelle medier i kampen om folks oppmerksomhet.

Facebook har så langt skåret dårligere enn andre sosiale kanaler på to parametere som er viktige for markedsførere: Oppdatering om trender og gode tilbud på nye varer og tjenester. Husa (2010) hevder at de typiske Facebook-brukerne dermed er mindre positive og ser mindre nytteverdi av kommunikasjon med bedrifter i sosiale medier. Helt ferske undersøkelser gjennomført i regi av Den Norske Dataforening viser imidlertid nå at 70 prosent forventer å bruke Facebook til profilering og markedsføring i løpet av de neste seks til 12 månedene, mens kun 36 prosent tenker det samme om LinkedIn.

Dette indikerer muligens at det allerede nå er et stemningsskifte i forhold til bruk av Facebook som markedsførings- og profileringskanal. Tidligere anså man Facebook som mer privat, mens undersøkelsen viser at det nå stiger sterkt i relevans, og kanalen blir mer relevant i markedsførings-øymed.
Flytting av markedsføringsbudsjettene fra tradisjonelle kanaler til digitale kanaler vil stige. Det bekrefter blant annet en fersk rapport fra ExcactTarget «2010 Marketing” som viser at hele 66 prosent av deltagerne i undersøkelsen vil øke digitalbudsjettene sine i tiden fremover. Denne rapporten er bare et av mange bevis på at multikanalmarkedsføring har blitt et prioritert område. Drevet av lavkonjunktur og veksten i sosiale medier flyttes budsjetter og ressurser – for å fokusere på å levere en konsistent kundeopplevelse på tvers av kanaler.

De viktigste bruksområdene for sosiale medier synes å være: overvåkning, produktlanseringer, merkevarebygging og kundedialog. Ferske undersøkelser viser også at sosiale medier i økende grad brukes til spørreundersøkelser og rekruttering av medarbeidere. Ett av spørsmålene mange imidlertid nå stiller seg er hvilken effekt sosiale medier har på kundenes holdninger og atferd? Vi trenger å vite mer om hvilke mekanismer sosiale medier setter i gang, og hvordan disse til syvende og sist påvirker kundenes holdninger og atferd, og dermed også konkurransen i markedene. Først da kan vi identifisere hvordan bedriftene skal forholde seg til sosiale medier, hvilken rolle de kan spille i forbindelse med lansering av nye produkter og tjenester og hvordan bedriften skal kommunisere. Et viktig forhold er hvordan kommunikasjon rettet gjennom sosiale medier spiller sammen med andre kommunikasjons- og markedsaktiviteter.

I forhold til bruksområdet overvåkning kan enkle søkeverktøy skape bevisstgjøring i forhold til praten som går der ute. Om deg – på Twitter og Facebook, i blogger og i andre sosiale medier. Valget er ditt. Skal du være med i samtalen og dermed påvirke retningen den tar? Eller skal du tie stille håpe at den går over? Ved å lytte til samtaler, kan du få verdifull informasjon og tilbakemelding. Du lærer hva kundene dine sier om deg, og kan plukke opp faresignaler om at noe er galt med produktet eller virksomheten.

Når det gjelder produktlanseringer viser nyere internasjonal forskning at bruk av sosiale medier kan være godt egnet i forbindelse med lansering av nye produkter. Dette fordi de sosiale mediene er effektive med tanke på å tiltrekke seg nye kunder (Libai, Muller and Peres 2010). Særlig viser dette seg å være gjeldende for produkter i en utfordrerposisjon eller hvis merkevaren ikke er spesielt sterk. Det er hastigheten på spredning av informasjon om produktene i sosiale medier som ansees som en vesentlig faktor. Tidligere studier viser at det vanligvis tar åtte år fra introduksjon til et nytt produkt er adoptert av halvparten av markedet (Golder & Tellis 2004). Ved bruk av sosiale medier snakker man om betydelig kortere tid fra introduksjon til at produktet er bredt adoptert. Et eksempel er markedet for elektroniske lesebrett hvor Apple og Steve Jobs klarte å skape en hype rundt lansering av iPad med aktiv bruk av sosiale medier.
En interessant studie ville vært å analysere nærmere hva Apple faktisk gjorde og hvordan de brukte sosiale medier ved lanseringen av Ipad. Ikke minst blir det spennende å se hva de kommer til å gjøre de nærmeste månedene med hensyn til oppfølging av lanseringen.

Forskerne, som studerer prosessen med spreding av produkter i sosiale medier – gjennom såkalte seeding programs – tar utgangspunkt Word of Mouth-teorien og omfatter tre aktører: mediene, opinionsledere og «menige» mottakere. Det handler om å spre produktet, fra opinions-ledere via et mindre antall mottakere, som så, gjennom personlig kommunikasjon i nettsamfunn bringer budskapet videre til et større antall mennesker. Det handler ikke nødvendigvis om å finne flest mulig opinionsledere, men de riktige. Du må se etter dem som har et stort kontaktnett utenfor sin egen gruppe og de som har stor innflytelse/er sentrale internt i eget nettverk. Hvis en finner de riktige opinionslederne, viser forskningen at spredningen skjer meget raskt (Libai, Muller and Peres 2010).

Et eksempel er Phillips som i 2006 ga bort elektriske tannbørster til 33.000 nord-amerikanske forbrukere. Hver forbruker fikk også fem 10-dollars rabattkuponger som de kunne gi til andre. Phillip estimerte kampanjen til å ha nådd 1,5 millioner potensielle kunder (Rosen 2009).

Et mer dagsaktuelt eksempel er Ford Motor som i 2009 lånte bort 100 biler til kjente og ukjente bloggere i håp om at disse vil hjelpe til med lanseringen av den nye Fiestaen. Håpet var å få målgruppen til å kjøre og forhåpentligvis chatte om bilen i forkant av lanseringen (Tegler 2009).

I følge en artikkel i marsutgaven av Business Week i år solgte Ford Motor Company i februar i år flere biler enn General Motors – for første gang siden 1998. Ford US økte salget av biler med 43 prosent – til 142.285 biler. Selskapet hevder selv at nøkkelen til suksessen er dialogen med brukerne og det å lytte til samtalene.

Ford-kampanjen bekrefter at bruk av opinionsledere er helt avgjørende i forhold til om et nytt produkt skal lykkes i sosiale medier eller ikke. De betraktes derfor ofte som ”viktigere” enn andre målgrupper og tillegges stor kommersiell verdi. Jo flinkere du er til å plukke ut de riktige opinionslederne, jo raskere vil det nye produktet spre seg.

Når det gjelder merkevarebygging har merkevareledere tradisjonelt operert i et marked hvor de i stor grad har kontrollert det meste av kommunikasjon rundt selve merkevaren. I dag har vi mange erfaringer som mer enn antyder at ved hjelp av sosiale medier er anbefalinger mellom kunder blitt et effektivt verktøy for merkevarebygging av produkter og virksomheter. Gevinsten ved å utvikle veldig gode kunderelasjoner er derfor høyere enn noen gang.

En av de mest kjente websidene på Internett er digg.com. De har vokst uten å bruke et øre på markedsføring. Hvordan kommuniserer de direkte med brukerne sine? De ansatte blogger – gjennom en firmablogg, – der de skriver om ting som opptar dem, og som har med firmaet, faget og bransjen å gjøre. Ved å synliggjøre merkevaren og verdiene den representerer gjennom mennesker på denne måten, får man en personlig tilknytning til merkevaren. Digg.com har i dag opparbeidet seg en fanbase – eller en tilhengerskare – som leser om alt som skjer med merkevaren, fordi de er interessert. Brukerne føler at de er koblet til ekte personer, ikke en konstruert identitet. Undersøkelser viser også at bedrifter som blogger får 55 prosent mer trafikk på hjemmesiden sin. Tallene kan dog ikke sees på som absolutte, da det er mange faktorer som spiller inn i forhold til å bruke blogg som kanal for sine budskap.

Nyere forskning bekrefter viktigheten av at initiativet i sosiale medier må være i tråd med merkevarens identitet. Dette er elementær kunnskap om merkevareledelse som ofte er glemt når man kommer til sosiale medier. Et eksempel er Bulgari, en italiensk forhandler av blant annet smykker og klokker. Sentralt i Bulgari sin identitet er eksklusivitet og prestisje. Er en fanside på Facebook hvor hvem som helst kan laste opp et bilde av seg selv med Bulgari produkter med å bygge opp rundt denne identiteten? Når man befinner seg i en industri hvor merkevaren er av så stor betydning, kan det å leke med initiativ som tilsynelatende står sterkt i strid med merkevarens identitet være svært risikofylt (Sørdal 2010).

I forhold til kundeservice og kundedialog kan drømmen om å kunne gi hver eneste kunde et skreddersydd tilbud, fulgt av en konsistent kundeopplevelse på tvers av både nye og «gamle» kanaler være mer som et mareritt enn som en drøm for mange. Det koster penger, krever store IT-investeringer – for ikke å snakke om den menneskelige faktoren. Et viktig moment i forhold til bruk av sosiale medier ovenfor kunder er at kundene i nettverket hjelper hverandre, og at bedriften kan lære av sine egne kunder om hvordan man får produktet til å virke, eller hva som måtte være behov for kundeservicen.

En merkevare som ofte trekkes frem i denne forbindelse er Dell. Dells nettsamfunn har tusenvis av brukere som hjelper hverandre med større og mindre problemer relatert til Dells produkter. Slik avlastes den tradisjonelle kundeservicefunksjonen, og løsninger til et bredt spekter av problemer blir synlig på nettet for alle. Det er estimert at en av de mest aktive medlemmene i nettsamfunnet har utført kundeservice for mer enn en million dollar – gratis for Dell!(Sørdal 2010)

Flere studier bekrefter at det fremover blir viktig å samle kundeinformasjon på tvers av kanaler. Ideelt sett betyr dette å kombinere de beste aspektene fra CRM og sosiale medier i en felles strategi der man bruker dyp kundeinnsikt til å bygge sterkere kundeforhold. Utgangspunktet blir å skape kundedrevne nettverk – der hensikten er å invitere til dialog og få tilbakemeldinger, ellers bruke informasjon fra de sosiale nettverkene til å bygge og forsterke kundelojalitet. Et begrep som begynner å bli brukt om dette er Social CRM.

For å konkludere – nei Internett ble ingen flopp. Ei heller tror jeg sosiale medier er en hype som vil gå over. Min påstand er at sosiale medier er kommet for å bli. Jeg tror dog vi vil se en utvikling hvor sosiale medier posisjonerer seg i forhold til ulike typer behov. Et relevant spørsmål blir i så fall hvem som styrer en slik utvikling når det er medlemmene som definerer medlemskap og innhold?

Jeg tror vi vil se fremveksten av en stadig sterkere delingskultur og utveksling av kunnskap der brukerne selv styrer informasjonen og setter premisser. Det blir et paradigmeskifte som går fra passiv konsument til samproduksjon der kunden deltar aktivt i hvordan verdi skapes. De som vinner er de bedriftene som initierer egne møteplasser og som gir brukerne skreddersydd informasjon, ved hjelp av minst mulig tid og anstrengelse, og der målet er at innhold og tjenester skal være et resultat av kollektive samhandlingsprosesser. Det handler om å se på forbrukerne som en samarbeidspartner. Stikkord er demokratisering, deltagelse og dialog.

Min påstand er videre at forutsetningen for å lykkes handler om at bedriften må utvikle en strategi hvor det klargjøres hvilke oppgaver sosiale medier skal løse, hvor my man skal investere, hvordan man skal organisere arbeidet internt, hvordan man skal sikre læring i organisasjonen (ikke bare hos superbrukerne) etc. I strategien bør det også være et viktig punkt som heter; Utvikle kunnskap og innsikt om sosiale medier – forskning, gode eksempler, systematisering av erfaringer, etc.

Sist men ikke minst er det viktig å huske på at sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side, egen blogg eller å være på Twitter! Et medium er bare en kanal. Kanalen må fylles med innhold. Organisasjoner som ikke har noe å si, og ledere som ikke har noe på hjertet, kommer til kort nå som før. Det man sier må være gjennomtenkt, målrettet og profesjonelt. Sammensausingen av fag, roller og privatliv tror jeg er omdømmesvekkende. Det er noe alle som deltar i de sosiale mediene bør tenke over. De bedrifter som virkelig forstår hvordan de sosiale mediene skal brukes vil kunne dra fordeler av mediekanalen, mens de som sitter på gjerdet for å se hva som skjer kan risikere å få seg noen overraskelser og gå glipp av gode muligheter.

You may also like...

16 Responses

  1. Ole Emil Johnsen sier:

    Virker som et bra foredrag, Cecilie. Skulle gjerne vært der og hørt på :)

  2. Atelier Kari sier:

    Glad du la ut foredraget ditt så jeg kunne lese en velreflektert analyse om fenomenet sosiale medier. Takk!

  3. magnus.sordal sier:

    Artig med referanser til oppgaven jeg skrev i fjor :)

    Har så vidt fått med meg at du jobber med å få satt opp et eget fag på dette på BI. Er dette et kurs som skal inngå som en del av utdanningen på bachelornivå eller er det et form for valgfag?

    Magnus

  4. Haakon sier:

    Flott gjennomgang av diverse forskning som er gjort på området. Jeg skriver masteroppgave om B2B branding i sosiale medier (http://haakonjensen.no), og det du skriver om merkevarens identitet er helt i tråd med hva jeg så langt har funnet ut – utifra teori, herunder spesielt boka til Kotler og Pfoertsch, B2B Brand Management (http://www.amazon.com/B2B-Brand-Management-Philip-Kotler/dp/3540253602); Strategi, merkevarestrategi og strategi for sosiale medier må være sterkt linket til hverandre.

    "Nyere forskning bekrefter viktigheten av at initiativet i sosiale medier må være i tråd med merkevarens identitet. Dette er elementær kunnskap om merkevareledelse som ofte er glemt når man kommer til sosiale medier."

    (Linken til "nyere forskning" her linker bare til blogger.com. Hadde vært supert med en link til denne forskningen, kunne tenkt meg å sett nærmere på det.)

    Mvh Haakon

  5. Haakon sier:

    Fant forskningen om at initiativet i sosiale medier må være i tråd med merkevarens identitet; http://www.linkedin.com/osview/canvas?_ch_page_id=2&_ch_panel_id=3&_ch_app_id=29859160&_applicationId=1300&_ownerId=37500724&osUrlHash=aRJu

  6. kreativM sier:

    Del 1/2

    Først av alt vil jeg si at det er et godt innlegg du presenterer, med enkelte momenter som det er verdt å tenke over, men den innehar også lite nytt, og enkelte feil slik jeg ser det.

    Grunnen til at bare 15 av 100 bedrifter mangler en klar strategi, er fordi de ikke helt forstår og stoler på sosiale medier. Mange ledere i de største og mest suksessfulle bedriftene er godt voksne, og er tilhengere av mer tradisjonelle medier og måter å gjøre ting på. En del folk ser på Facebook, Twitter og lignende kanaler som en farsott som med tiden vil dø ut. I tillegg, så ser vi tendenser til en litt snobbete og arrogant holdning til enkelte kanaler.

    Eksempel: da jeg ble spurt om å være med på å rådgive til hvoran man skulle starte opp BI Kommunikasjons Alumni, sa jeg tidlig at introduksjonen til en slik gruppe må bindes opp med følelser, design og skape nysgjerrighet. Jeg sa også at Facebook var essensielt som en kanal for å få til dette på en vellykket måte. Dette ble totalt overhørt. Jeg fikk bare til svar at “alle er ikke på Facebook”, og “det er en ganske useriøs kanal”. Så gikk det noen måneder, og plutselig var Alumni gruppen på Facebook, men uten logo utrolig nok. Den kom noen måneder senere igjen. For meg illustrerer dette at det blandt mange er en anstrengt holdning til sosiale medier. Overraskende nok var denne oppstartsgruppen bestående av bare PR folk. Så hvis denne grupperingen er trege med å forstå viktigheten jeg påpekte, hvordan kan man da forvente at ledere der ute skal ha en strategi, eller ha en tro på det?

    Du sier: “Husa (2010) hevder at de typiske Facebook-brukerne dermed er mindre positive og ser mindre nytteverdi av kommunikasjon med bedrifter i sosiale medier.” Dette er ingen overraskelse, og det vil nok neppe forandre seg. Jeg har skrevet mer om hvorfor sluttbrukere i sosiale medier misliker bedrifter i denne sfæren:

    http://kreativm.posterous.com/sken-etter-forstaelsen-av-sosiale-medier

    http://kreativm.posterous.com/the-importance-of-social-media-2

    Du skriver: “Ved bruk av sosiale medier snakker man om betydelig kortere tid fra introduksjon til at produktet er bredt adoptert. Et eksempel er markedet for elektroniske lesebrett hvor Apple og Steve Jobs klarte å skape en hype rundt lansering av iPad med aktiv bruk av sosiale medier.
    En interessant studie ville vært å analysere nærmere hva Apple faktisk gjorde og hvordan de brukte sosiale medier ved lanseringen av Ipad.”

    Apple er kanskje verdens mest lukkede selskap innen forbruker elektronikk. Grunnen til at sosiale medier fokuserer så intensivt på Apple og lederen Steve Jobs, er nettopp dette hemmelighetshysteriet selskapet er kjent for. Det vil være nær sagt umulig i ettertid å undersøke/analysere selskapets strategier inngående, fordi det er muligens bare en håndfull personer som vet til enhver tid hva som blir gjort, og dette er personer med et meget anstrengt forhold til media. En del ytre synsinger kan selvsagt bli gjort, men det blir på ingen måte fullgodt.

    Det at Apple bevisst bruker lekasjer av info ut til enkelte media/personer er viden kjent. Personer som mottar slik info fra Apple har nærmest en kontraktsinngåelse med selskapet om at hvis de går over streken så er det game over. Apple er et fascinerende selskap, men også skremmende.

    Appropos dette med å bruke sosiale medier for å oppnå en ønsket virkning. I noen få dager nå har det kommet en del artikler om at den nye iPhone er avslørt. Dette har verdens mest to kjente blogger stått for, engadget og Gizmodo. Måten dette tilsynelatende har blitt avslørt på skaper enorm diskusjon. Er dette et eksempel på bevisst bruk av blogger fra Apples side? Er dette såkalt viral marketing? Isåfall er det første gangen i historien at Apple har gjort noe slikt bevisst. Aldri før har et kommende produkt fra Apple blitt “avslørt” i sin helhet et par måneder før lansering.

  7. kreativM sier:

    Del 2/2

    Denne interessante saken kan du lese om via disse linkene. De er lagt opp slik saken utfoldet seg:

    http://www.engadget.com/2010/04/17/iphone-4g-is-this-it/

    http://gizmodo.com/5520164/this-is-apples-next-iphone?skyline=true&s=i

    http://gizmodo.com/5520438/how-apple-lost-the-next-iphone?skyline=true&s=i

    http://gizmodo.com/5520479/a-letter-apple-wants-its-secret-iphone-back?skyline=true&s=i

    Slik jeg ser det skader dette blogg nettstedene og deres redaktører mer enn det skader Apple. Det spekuleres i om dette er kjøpt spalteplass for å skape oppmerksomhet. Hvis man tar seg tid til å lese en del av kommentarene til artikklene, så ser man at potensielle sluttbrukere har en overveldende negativ holdning til slike “plasseringer”. Apple vil aldri avsløre hva de har gjort, så vi får nok aldri vite sannheten. Igjen så er dette med på å undergrave troverdigheten til sosiale medier som blander inn selskaper inn i en organisk sfære som liker å gjøre ting på sin egen måte uten for sterk innblanding.

    Når det gjelder Digg, sier du: “En av de mest kjente websidene på Internett er digg.com. De har vokst uten å bruke et øre på markedsføring. Hvordan kommuniserer de direkte med brukerne sine? De ansatte blogger – gjennom en firmablogg, – der de skriver om ting som opptar dem, og som har med firmaet, faget og bransjen å gjøre.”

    Dette er nok uriktig, med mindre jeg har oppfattet teksten din helt feil. Dette sier Digg om seg selv: “Digg is a place for people to discover and share content from anywhere on the web. From the biggest online destinations to the most obscure blog, Digg surfaces the best stuff as voted on by our users. You won’t find editors at Digg — we’re here to provide a place where people can collectively determine the value of content and we’re changing the way people consume information online.”

    “Digg is democratizing digital media. As a user, you participate in determining all site content by discovering, selecting, sharing, and discussing the news, and videos that appeal to you.”

    Altså, det er ingen ansatte som setter en standard for noe som helst, eller legger føringer. Siden er lagt opp slik at hvem som helst kan “digge” en side ved å trykke på en “digg” logo, og så blir sidene rangert ut ifra hva folk synes er, bokstavelig talt, digg å lese om. Det er en ren organisk side hvor sluttbrukere bestemmer hovedoppslagene. Følte at det var verdt å pressisere det.

    Hvis jeg skal tørre å utfordre konklusjonen din litt, så synes jeg du konkluderer på veldig trygt grunnlag, Cecilie. Å påstå at sosiale mdier har kommet for å bli, er opplagt. Ingen tror noe annet. Det med posisjoneringen er jeg enig i, men dette ser vi da allerede? Ja, det finnes gråsoner, så her vil nok bildet bli noe mer skarpere og klart med tiden. Spørsmålet du stiller om hvem som skal styre utviklingen og posisjoneringen av sosiale medier, har du jo svart på i samme setning. Det er medlemmene, dvs brukerne av de ulike tjenestene som vil tvinge frem en posisjonering og evolusjon, slik jeg har nevnt i mine tidligere blogg innlegg.

    Så kommer vi til noe vi er relativt fundamantalt uenige om, nemlig bruken av sosiale medier. Dette har jeg snakket om tildigere i innlegg på din blogg, og også i mine egene blogg artikler. Jeg mener fortsatt at en gjennomtenkt sammenblanding av fag, roller og privatliv er ønskelig, og gir et mer følelsesaspekt ved en organisasjon/bedrift/leder. For når vi kommer til sluttstreken, så handler alt om følelser og å kunne gi en opplevelse som gir inspirasjon, glede og positivitet. En klinisk, grå, målrettet ren profesjonell profil i sosiale medier er neppe veien å gå.

    kreativM

  8. Edward E sier:

    Veldig interessant, både foredraget og alle kommentarer.

    Selv tror jeg sosiale medier er en glimrende mulighet for bedrifter til å personliggjøre seg selv, og komme i kontakt med kundemassen på en helt ny måte. Særlig gjelder dette større bedrifter som ellers må ty til "upersonlig" kundeservice for å kunne håndtere pågangen. Også mindre bedrifter vil nyte godt av de nære kontakter og relasjoner som kan bygges i sosiale medier.

    Sosiale medier handler i bunn og grunn om dialog og deling, og i den sammenheng er det dialog mellom mennesker man ønsker, ikke maskiner. Det er nettopp dette som skiller de nye mediekanalene fra de tradisjonelle, og det som gjør at riktig bruk av sosiale medier vil være positivt for alle parter.

  9. Cecilie staude sier:

    Fant et par skrivefeil, legger inn kommentarene på nytt(-:

    Først og fremst, takk til alle for hyggelige kommentarer og videresending av innlegget via Twitter (-: Det slår meg gang på gang – de sosiale mediene bare er kanaler – som må fylles med innhold som har substans og som oppleves relevante for målgruppen. Der det er tilfellet, er de sosiale kanalene suverene til spredning av budskap – i rekordfart. I den sammenheng tenker en jo også på – at den dagen man skriver noe som ikke faller i så god jord, vil sannsynligvis det samme skje. Den tanken er for meg skjerpende.

    Takk til deg Haakon for å gjøre meg oppmerksom på oppgaven du selv skriver, du skal se at ved neste korsvei er det din oppgave jeg referer til i sammenhenger som dette. Masteroppgaver som din (og Anders Huse og Magnus Sørdal sin) er svært viktige bidrag i forhold til det vi alle bør være opptatt av – nemlig hva hvilken effekt sosiale medier har på kundenes holdninger og atferd, hvilke mekanismer sosiale medier setter i gang, og hvordan disse til syvende og sist påvirker kundenes holdninger og atferd, og dermed også konkurransen i markedene. Først da kan vi identifisere hvordan bedriftene skal forholde seg til sosiale medier, hvilken rolle de kan spille i forbindelse med lansering av nye produkter og tjenester og hvordan bedriften skal kommunisere. Dette er tanker jeg har tatt med meg inn i arbeidet som styremedlem i Faggruppen for sosiale medier i regi av Dataforeningen. Jeg håper vi i denne gruppen kan identifisere relevante problemstillinger innen fagfeltet, og påvirke studenter, både her på BI og andre steder, til å ta tak i nettopp problemstillinger som tar faget sakte men sikkert fremover. Takk også for at du gjorde meg oppmerksom på at linken til oppgaven til Sørdal ikke var intakt – det er den nå (-:. Del 2 kommer….

  10. Cecilie staude sier:

    Morten (KreativM) – for det første, det gleder din gamle lærer å se at en av mine tidligere studenter har et engasjement som ditt. Her har du virkelig jobbet! Du har mange interessante innspill som kan kommenteres, skal ta for meg noen av det jeg fra mitt ståsted anser som de viktigste.

    Du sier at innholdet representer lite nytt. Det kan meget godt hende, men det har slik jeg ser det liten relevans i denne sammenheng. Målet i denne fasen av fagets utvikling mener jeg er å få oversikt og presentere den grunnforskning som finnes på området – med andre ord skaffe til veie ny kunnskap – slik at vi som brukere av sosiale medier i større grad enn tidligere kan ha noen resultater å vise til som gir pekepinn på hvordan de sosiale mediene kan brukes. Mye av dette har vi gjennom brukererfaringer etc. en formening om at er sånn eler slik, men fra mitt ståsted trenger vi ” å kunne dokumentere” selv om dokumentasjonen er i tråd med det vi har trodd så langt.

    Det du forteller om Apple og bruk av bloggere til spreding av budskap synes jeg er interessant. Som jeg har nevnt tidligere tror jeg dette er et fenomen vi vil se mer til fremover. At bloggere fungerer som opinionsledere tror jeg – brukt riktig – kan gi svært god effekt. Har skummet artiklene og synes du kommenterer interessant problemstillinger. Hvorvidt dette er ”kjøpt spalteplass” er vanskelig å fastslå, men belyser viktige problemstillinger fremtidig forskning bør dreie seg om – nemlig hvilken effekt budskap som er ”kjøpt og betalt ” og presenteres på denne måten påvirker kundenens holdning og adferd. Vi vet jo en del om at dette er kjent fremgangsmåte allerede, at kommersielle aktører betaler bloggere (opinionsledere) for å presentere akkurat sitt budskap. Min spådom er at dette vil øke.

    Som du vet liker jeg å bli utfordret – og det å utfordre synes jeg er et sunnhetstegn. Fortsett med det. Kan godt hende jeg konkluderer på trygt grunnlag – men det får så være. (-: Konklusjonen er basert på funnene i forskningen som er gjort, noe jeg føler er en riktig strategi med tanke på formålet med innlegget. Sammen med funnene er mine egne spådommer, basert på det jeg tror kommer til å skje. Jeg finner forøvrig lite i dine avsluttende kommentarer som vitner om at vi ikke er enige i hovedtrekkene i hvordan fremtiden kan bli seende ut…. Utfordrer deg gjerne på dette. Og helt til slutt, sammenblandingen av roller – der blir vi nok aldri enige. Er enig med Edward at de sosiale mediene gir en glimrende mulighet for bedrifter til å personliggjøre seg selv, men det er stor forskjell på å være personlig og det å være privat. Stå på Morten, er stolt av å ha vært læreren din (-:

  11. Anonymous sier:

    Takk for nyttig lesing. Sosiale medier var for kort tid siden bare et ullent ord for meg.
    Men jeg er blitt utrolig fasinert og skjønner at denne typen dialog er kommet for å bli.
    Følger spent med videre.
    Hilsen Trine W Rønnevig

  12. Cecilie staude sier:

    Fint du fikk noe ut av det (-:

  13. Anonymous sier:

    lurte på om du kunne diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt i ett innlegg :) dette er noe som interesserer meg. Synst du er utrolig flink å utdype deg. Hilsen ivrig leser av bloggen din.

  14. Cecilie staude sier:

    Takk skal du ha, jeg kan godt gjøre et forsøk på det du etterspør. Gi meg gjerne noe mer input, slik at det blir det du er på jakt etter (-:

  15. ninanord sier:

    Interessant, skulle gjerne sett foredraget! Bruker du Slideshare?

    Ikke helt enig i din påstand: "Sosiale medier har i utgangspunktet to hovedfunksjoner; 1)Informasjonsinnhenting og 2) Deltagelse." Jeg synes det blir for lite nyansert.

    Lurer på hva du baserer utsagnet på?

  16. Cecilie staude sier:

    Hei og takk, jeg bruker ikke slide share men kan jo gjerne begynne med det (-:. Hovedtyngden av foredraget finner du imidletid i dette blogginnlegget. Når det gjelder påstanden om at sosiale medier har to hovedfunksjoner mener jeg informasjonsinnhenting og deltagelse i stor grad er dekkende for folks tilstedeværelse i soiale nettverk – dette uavhengig om du er tilstede som privatperson eller mer profesjonelt. Det handler om å innby til meningsutveksling gjennom dialog med andre og/eller bruke de sosiale mediene som et oppslagsverk for kunnskap i henhold til målet du har satt deg for tilstedeværelsen. Hører gjerne hva du mener (-:

Legg inn en kommentar