Mer galskap og manglende dømmekaft i idrettsnorge

«Noe har gått helt galt i vårt elskede Norge»  sier reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen i kronikken «Da Norge klikket» i Aftenposten på lørdag. Han trekker frem Northug-hysteriet, raseriet mot Trond Giske og kronprins Haakon og til slutt det han selv omtaler som da ragnarokk brøt løs fordi Bjørn Einar Romøren hadde gjennomført prøvehopp i den nye Holmenkollen, dagen før Anette sagen skulle gjøre det første offisielle.

Nok en gang er vi tilskuer til medienes evne til å blåse bagateller ut av alle proposjoner. Denne uken var det Bjørn Einar Romøren som ble en forfulgt uskyldighet, nærmest et mobbeoffer – som nå kanskje har lidd nok. Og nok en gang ser vi at at de som har ansvaret for det som skjedde, ikke står fram og forteller hva som faktisk skjedde. Felles for dem er at de har diskvalifisert seg selv, ved å vise manglende dømmekraft og et usedvanlig intrigant sinnelag.

Den som blir utsatt for makt får ofte sympati. Det har vi fått erfare i siste ukes medierabalder om prøvehoppet i Holmenkollen.

Redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse gir i ukens kronikk «En slagen Romøren» en presis og god oppsummering av hva dette handler om. Han hevder at alt tyder på at det handler mest om hvem som skal bestemme hva i norsk skisport. Selv synes jeg det hele virker som en maktdemonstrasjon der det er gubbehegemoniet som regjerer. De brukte ikke verdensrekordholderen Bjørn Einar Romøren som prøvehopper. De brukte ham som spydspiss i kampen mot et vedtak som de var uenige i.

Siste ukes hendelser er et godt eksempel på manglende kunnskap om hva som egentlig foregår (eller ikke foregår) i beslutningsprosesser. Det handler om forståelse for hvem som blir berørt av en beslutning? Og hvem som er interessentene i saken. Dette er igjen et spørsmål om ledelse og kompetanse. Først når man er seg bevisst alle aspekter ved en sak ser man at man har et valg. Ved ikke å ta ansvar for konsekvenser av egne handlinger, men i stedet skyve dem over på den eller de som rammes, kan man lettere havne i en situasjon lik den vi har sett i skisporten den siste uken; ledere som handler i overopphetet sinnstilstand – uten å ta innover seg hvilke konsekvenser dette kan få.

You may also like...

3 Responses

  1. Bente sier:

    Det har også kommet kommentarer om at vi har en syndebukkultur og litt for lett stemmer i med hylekoret, slenger oss på facebook-grupper mot det (den) ene og det (den) andre. Det er selvfølgelig heller ikke bra å helt av skaftet og nærmest skape lynsjestemning.Likevel: Den som roper i skogen får svar. Eller: Ledere som handler i affekt (og motsatt av avtalt spill) vil få overopphetede reaksjoner. Det skulle bare mangle. Bente Myhre Haast

  2. kreativM sier:

    Cecilie, du skriver i forrige artikkel «….faktum at mediene har makt. De tar mye tid og energi. De er neppe farlige, men kan til tider være svært ubehagelige.»Med tanke på hvordan media i den senere tid har hauset opp en stemning og er mobbere i offentlig rom, mener du fortsatt det du sa, at «De [mediene] er neppe farlige…»?Og selv om det står maktsyke ledere bak en del utspill uten å tenke på konsekvenser, burde ikke media holde seg for gode til å la seg bruke på en slik måte? kreativM

  3. Anonym sier:

    Det jeg tror blir konsekvensen på sikt er at bedrifter og enkeltaktører i økende grad kommer til å se seg enda mer lei av medienes utvikling og ikke minst evne til å blåse bagateller ut av alle proposjoner. Journalistenes profesjonelle kilder, idrettsutøvere og andre, blir også lei av å bli feilsitert, misforstått og konsekvent få budskapet sitt forvrengt for å tilfredsstille journalistenes krav til en god sak. Vi kommer nok aldri utenom pågående journalsiter – men det vil etableres andre arenaer å kommunisere på, der du kan få fortalt din historie – slik den virkelig er. Derfor har jeg stor tro på fremtiden for velfungerende fagblogger rettet mot bedrifter, fagpersoner og andre definerte målgrupper for utvelksling av informasjon. Men i en verden der brukerne selv velger å la seg påvirke til eksempelvis å kjøpe et produkt av en person eller bedrift du aldri har møtt, men fulgt bloggen til i månedsvis, må en tenke godt igjennom sin kommunikasjon. Og det gjør mange allerede. I økende grad prøver stadig flere bedrifter og fagpersoner å ta del i diskusjonen, kaste seg inn i nettopp denne verden av mer personlig kommunikasjon.Det er for øvrig flere som har ventet en stund på at norske journalister selv skal ta i bruk bloggen som arbeidsverktøy. Ingeborg Voland har skrevet et interessant innlegg om at fenomenet beat blogging, som hun hevder vi kanskje kan oversette med ”temablogger, er i sterk vekst. Innlegget kan du lese her: http://74.125.77.132/search?q=cache:FOPfW18ryOMJ:http://netthoder.wordpress.com/2009/03/10/beat-blogging-med-bloggen-som-journalistisk-verkt%C3%B8y/+Journalistikk%20og%20blogger

Legg inn en kommentar