Digitalt selvmord

I forrige uke hørte vi på P4’s aktualitetsmagasin  Sytten-tretti at Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen har begått digitalt selvmord. Grunnen er at sosiale medier som Facebook og Twitter er i ferd med å ta overhånd, og går på bekostning av andre viktige ting i livet. I følge rektoren får han lest mindre, skrevet mindre og mindre tid til å jobbe med forelesninger. Dette fordi  han er så opptatt av å ha regien på det han kaller en underavdeling i livet sitt. Nå føler han selv at han holder på å bli syk av tilstedeværelsen i sosiale medier, og kan ikke holde på med dette lenger.

Blindheim setter fokus på det  det SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg kaller «social networking fatigue» – en slags utmattelse av det å forholde seg til mange sosiale nettverk på en gang. I dag anslås det at det finnes i underkant av fire millioner norske profiler på sosiale nettsamfunn. Nye undersøkelser bekrefter også at det er brukere mellom 34-44 år som dominerer den sosiale sfæren. Hele 64 prosent av Twitter-brukere er 35 år eller eldre, mens 61 prosent av Facebooks brukere er 35 år eller eldre.
Rapporten «Barn og digitale medier 2010» nylig offentliggjort av Medietilsynet, viser på den annen side  at 80 prosent av dem mellom 13 og 16 år oppgir at de har besøkt nettsamfunn den siste uka. Tidligere undersøkelser bekrefter at ungdom mellom 16 og 19 i gjennomsnittelig er medlem i 3,4 nettsamfunn.  Bruken kjennetegnes av mange og raske besøk.

Enkelte er med i så mange nettsamfunn at de er i ferd med å bli utbrente av all den sosiale nettverksbyggingen

 «Facebook Suicide», er også ett av flere uttrykk som kommuniserer trettheten knyttet til livet foran skjermen. Etter år med oppretting, vedlikehold og gjennomgang av mange profiler og mye innhold, og etter å ha deltatt i alle de interessedrevne diskusjonsgruppene, har enkelte fått nok. For andre handler det også om utmattelsen av å bli bedt om å lage en online-identitet om og om igjen. En undersøkelse utført av Nielsen Online i USA viser at over 60 prosent av Twitter-brukerne går lei i løpet av en måned og melder seg av. En studie gjennomført av det tyske bredbåndsselskapet Bitkom i mars i fjor viser derimot at 84 prosent av de spurte heller ville kvitte seg med sin nåværende partner, enn å måtte gi opp nettforbindelsen.

For mange er det vanskelig å finne ut hva man skal gjøre i sosiale medier. Skal man ta stilling til politiske spørsmål og delta i samfunnsdebatt? Skal man fortelle om hva man selv driver med? Skal man dele lenker til relevant informasjon? Skal man være morsom? Anders Husa konkluderer i sin masteroppgave: Norske brukeres holdninger til interaksjon med bedrifter i sosiale medier, at det er et stort potensiale for norske bedrifter til å bruke sosiale medier i markedsføring, men fallhøyden er stor dersom verktøyet misbrukes.

Fallhøyden mener jeg kan knyttes til Li og Bernoff (2008) som bekrefter at mange bedrifter starter ved å stille feil spørsmål. Mange ser etter de mest populære sosiale mediene i stedet for å foreta en grundig vurdering om hvordan de nye mediene skal brukes, hvem man ønsker å nå og hva som skal være målet med tilstedeværelsen. Selv brukte jeg mye til på dette i forhold til min egen tilstedeværelse i sosiale medier. Etter grundige forberedelser var imidlertid målsettingen klar: deltagelsen skulle fungere som et faglig supplement – slik at studentene mine på BI lærer mest mulig om relevante temaer innen strategisk markedskommunikasjon.
Etter to måneders drift er det mye som tyder på at strategien var riktig.

Jeg tror vi vil se en utvikling hvor sosiale medier posisjonerer seg i forhold til ulike typer behov. Et relevant spørsmål blir i så fall hvem som styrer en slik utvikling når det er medlemmene som definerer medlemskap og innhold?  Mange vil være tjent med å være representert i den ene kanalen hvor målgruppen befinner seg, enn å forsøke å dekke alle mulige kanaler. I USA ser vi at stadig flere nå dropper den voldsomme bruken av flere samfunn. Mange brukerne er blitt mer kresne og velger seg etterhvert ut ett spesielt nettsamfunn fremfor massiv tilstedeværelse.

Kjøkkenfesten kunne vi rett før jul lese at «Social media fatigue» ville bli en av de store trendene innen sosiale medier i 2010.  Rektoren på markedshøyskolen er ett eksempel. Han er i ferd med å bli utbrente av all den sosiale nettverksbyggingen.  Andre vil slette profilen sin og melde seg helt ut. Selv tror jeg mange vil bli – men at vi i økende grad vil se at satsingen settes i sammenheng med virksomhetens behov og overordnede visjon. Sammensausingen av fag, roller og privatliv tror jeg er  omdømmesvekkende. Det er noe alle som deltar i de sosiale mediene –  bedrifter, journalister, redaktører, politikere og rådgivere –  bør tenke over.

You may also like...

16 Responses

  1. Stig Ove Voll sier:

    Gode tanker her, Staude. Det har nok aldri vært meningen at man må være representert i alt som finnes av sosiale medier (selv om man kan opprette konto for å teste litt). Slik er det heller ikke i det virkelige liv. Sosiale medier er som coctail-selskap – man må ikke nødvendigvis gå på ALLE. Facebook har allerede befestet sin posisjon, og Twitter likeså i mange leire. Om det skal komme noe «neste», må det være noe som tilbyr noe MER eller noe ANNET. Og hva skulle det vært…? Jeg venter jaffal i spenning 😉

  2. Anonymous sier:

    Takk for interessant blogginnlegg. Jeg har også tenkt en del på dette med å finne sin egen identitet i de sosiale mediene. Skal man bruke de faglig, privat, eller blir det man skriver i gråsonen uansett? Og hva skal man egentlig si? Jobber nå med å se hvordan virksomheten jeg jobber i skal bruke de sosiale mediene, og merker jeg trenger noen måneder med utforsking.

  3. Terje Jerpset sier:

    God artikkel som jeg er helt enig med. Selv bruker meg mindre og mindre tid på de store nettverkene og dreier fokusen over på bransje/interesse-relaterte nettverkene. Jeg regner med at det vi dukke opp mange slike nettverk hvor både brukerne og annonsører treffer eksakt det de er ute etter. Vi har ikke så mange slike i Norge ennå, men det vil dukke opp mange etterhvert, siden det både er gratis og enkelt å lage. Jeg har selv opprettet slike nettverk. Det siste så sent som i forrige uke og relatert mot fritidsinteressen min som er Sportsfiske. Kommer også til å opprette et eller flere i jobbsammenheng enten mot bestemte fora, prosjekt eller interesseområder.

  4. Almir sier:

    Råd til Trond Blindheim : strukturer og prioriter. Vi vitner til stadig mer fragmentert brukeratferd i sosiale medier. Det fins noe for alles interesesser men en må spørre seg selv: Hva er grunn at en skal regsitrere brukernavn i en kanal? Mange er drevet av ren nynsjerighet for så å melde seg av eller å fortsette. Hvis kanalen leverer ikke til dine forventninger og du finnr ingeting interessant så er det bare å melde seg av og finne frem til kanal som fungerer for dem. For dem som føler at de må være til stede på flere kanaler fin det oppdateringsmuligheter slik at du oppdaterer brukerkonto på flere kanaler fra en kanal.

  5. Eirik Andersen sier:

    Takk for meget godt innlegg.En ting er journalister og akademikere som «går lei» av disse tingene.Det jeg er mer opptatt av er hvordan disse tingene vil fortone seg når virksomheter i enda større grad kommer til å ta i bruk denne type strategier og taktikker for å kommunisere, lære, dele kunnskap, bygge og utvikle kultur, etc etc. Her litt mer om teknologi, mennesker og nettverk i neste generasjons arbeidsplass:http://www.accenture.com/Countries/Norway/Research_and_Insights/NesteNA.htmOg ikke nok med det :-)Mye av kommunikasjonen foregår nå ved hjelp av tekst og bilde – men hva skjer når levende bilder blir en del av hverdagskommunikasjonen i virksomheter?Det vil bety nye krav til fremtidens ledere – http://www.accenture.com/Global/Research_and_Insights/Outlook/Journal/Feb2010/telepresence.htmSosiale medier har stor kraft – for ”tidligfrelste” er konsepter som dette den optimale reisen mot et mål der vi vil kunne kommunisere sømløst døgnet rundt på enhver kanal med våre kolleger, våre kunder og også våre venner. For andre fremstår det imidlertid som et gedigent skrekkscenario der balansen mellom arbeidstid og privattid fullstendig pulveriseres. Hva med å lage en strategi for hvordan din virksomhet skal bli en vinner i tiden fremover?Eirik AndersenMarked og Kommunikasjonsdirektør i Accenture

  6. Hans Mathias sier:

    Interessante data og interessante synspunkter. Desto mer jeg blogger og leser om blogging og andre sosiale media, desto mer sikker er jeg på at gode gamle kommunikasjonsteorier og sosiologiske teorier slår inn her som på alle andre platformer.Hvor mange venner har hver og en av oss og hvor mange bekjente? Ikke så veldig mange av noen av dem. Spørsmålet er om de sosiale media vil føre til et større antall venner og bekjenskaper. Kanskje bekjennskaper, men ikke venner. Årsaken må rett og slett være at vi simpelt hen ikke ORKER å forholde oss til så mange eller så mye.Slik er det på enhver kommunikasjonsform, man prøver å konsentrere seg om det sentrale gjennom å forenkle. Da åker mye informasjon ut – og den leksen har gode reklamefolk forstått. Det samme ser det ut til å være tilfelle med sosiale media. Det er gøy en stund, og så går man trøtt og sitter igjen med noen få kontakter som man like gjerne kunne ringe eller maile om man hadde noe å si. At noe går an er ikke det samme som at det er lurt.

  7. Anonym sier:

    Takk for hyggelige kommentarer og gode innspill. Til tross for flere digitale selvmord og massemord av Facebook-venner uten relevans regner jeg med at 2010 blir året der sosiale medier får langt større betydning for stadig flere virksomheter. 2009 var året der stadig flere erkjente at sosiale medier var viktig, men mange valgte å sitte på gjerdet for å se utviklingen an. Noen virksomheter «så lyset» og utnyttet fordelene ved å være tidlig ute. Jeg synes Eirik stiller mange relevante spørsmål – som er i tråd med det vi her på BI er opptatt av om dagen – nettopp hvilken effekt sosiale medier har på kundenes holdninger og atferd og hvilke krav dette stilles til fremtidens ledere. Vi må vite mer om hvilke mekanismer sosiale medier setter i gang, og hvordan disse til syvende og sist påvirker kundenes holdninger og atferd, og dermed også konkurransen i markedene. Da kan vi også identifisere hvordan bedriftene skal forholde seg til sosiale medier, hvilken rolle de kan spille i forbindelse med lansering av nye produkter og tjenester og ikke minst hvordan bedriften selv skal kommunisere. Som jeg også har snakket med dere i Accenture om tidligere, ser vi nå på muligheten for å etablere et Forum for Sosiale Medier hvor BI sammen med utvalgte bedrifter utvikler og deler kunnskap etter en overordnet plan. Dette håper jeg vi får til..Det med levende bilder som en del av hverdagskommunikasjonen er spennende. Ta for eksempel YouTube – som tilleggskanal mot media, samarbeidspartnere, ansatte og kunder i krisesituasjoner. Dette kan f.eks brukes ved at et intervju på YouTube vil bli integrert i pressemelding på egen nettside samt på nettsamfunnet der interesentene dine er. Samtidig kan lenke til videoen blir publisert på Twitter. Bruk av nettopp lyd og bilde for for videointervuer og redegjørelser, formidling av følelser, beklagelser har jeg tror på. Et viktig poeng her at vi har sett oss lei av medienes utvikling og ikke minst evne evne til å blåse bagateller ut av alle proposjoner. Som jeg har skrevet om på denne bloggen tidligere er stadig flere av journalistenes profesjonelle kilder lei av å bli feilsitert, misforstått og konsekvent få budskapet sitt forvrengt for å tilfredsstille journalistenes krav til en god sak. Derfor har jeg stor tro på fremtiden for kommunikasjon og dialog i velfungerende nisjepregete nettsamfunn der man i større grad enn i spaltene har kontroll på eget budskap. Men i en verden der brukerne selv velger å la seg påvirke til eksempelvis å kjøpe et produkt av en person eller bedrift du aldri har møtt, men fulgt eks. bloggen til i månedsvis, må en tenke godt igjennom sin kommunikasjon.

  8. Marianne sier:

    Dette synes jeg er veldig interessant. Jeg er selv bruker av sosiale medier, og bruker det til det det er verdt når jeg skal gjøre et kjøp, eller bare research. Og jeg liker spesielt gruppefunksjonene på LinkedIn. Der får jeg som student mye informasjon om det jeg er interessert i. Og jeg synes det er viktig at bedriftene er like mye til stede på nett som i tradisjonelle medier. Man kan da bli med i diskusjonene, og rette opp eventuelle spekulasjoner som forbrukerne går sammen om å diskutere. Jeg synes de sosiale mediene, nettsamfunnene gjør bedriftene mer ærlige og åpne. Da får vi forbrukere dypere kjennskap til dem, og kan velge den bedriften som vi liker. Jeg synes også at man ikke må glemme at selv om man får flere relasjoner på nettet enn i virkeligheten, så går mye av de sosiale mediene ut på hva som har skjedd i virkeligheten. Man forteller jo om opplevelsene og erfaringene fra virkeligheten. Hvis virkeligheten står stille, så har du ikke mer å fortelle om i de sosiale mediene enn hva som skjer i mediene. Og det er jo bra det, men man trenger vel input fra andre steder?

  9. Anonym sier:

    Takk for flere fine innlegg og gode poeng. Marianne – du er inne på flere viktige forhold; For det første handler det om en forståelse for at sosiale medier sjelden bør brukes alene, men være en del av virksomhetens toale markedsførings-mix. Det du påpeker om åpenhet og tillitt er også sentralt. Åpenhet handler om deling av erfaringer og innhold og tilitt om å etablere og pleie relasjoner for å bygge opp omdømmet og merkevarekjennskap. Sosiale medier gir store muligheter her – så lenget man har innhold med substans. Hans Mathias, tradisjonelle kommunikasjonsteorier er selvfølgelig like relevante i de sosiale mediene som i en hvilken som helst annen kanal. Det handler i sosiale medier ikke om å ha egen Facebook-side, egen blogg eller å være på Twitter. Et medium er bare en kanal. Kanalen må fylles med innhold. Virksomheter som ikke har noe å si og ledere som ikke har noe på hjertet, kommer til kort nå som før. For mye er konstant, og det som ikke kommer fra hjertet når aldri frem til hjertet.

  10. Roy Dahl sier:

    Til tider synes jeg diskusjonen om de sosiale media tar litt overhånd i forhold til hvor mye av Munn-til-Munn aktivitet som foregår der.Flere undersøkelser viser at det kun er 10% av Munn-til-Munn kommunikasjon om merkevarer foregår online, mens følgelig 90% foregår offline – face-to-face (http://munntilmunn.no/2010/01/13/offlineonline-9010/).

  11. Anonym sier:

    Jeg kan være enig med deg i det – og jeg er også enig med Ed Keller i det han sier om at sosiale medier ikke skal brukes alene, men være del av en større miks av kommunikasjonskanaler. Men uansett hva tallene i dag sier, jeg tror vi vil se fremveksten av en stadig sterkere delingskultur og utveksling av kunnskap der brukerne selv styrer informasjonen og setter premisser. Det blir et paradigmeskifte som går fra passiv konsument til aktiv produsent av egen underholdning, informasjon og kunnskap. De som vinner er bedriftene som initierer møteplasser som gir brukerne skreddersydd informasjon, ved hjelp av minst mulig tid og anstrengelse, og der målet er at innhold og tjenester skal være et resultat av kollektive samhandlingsprosesser. Det handler om å se på forbrukerne som en samarbeidspartner. Stikkord er demokratisering, deltagelse og dialog.

  12. Roy Dahl sier:

    Cecilie, du skriver: “Det handler om å se på forbrukerne som en samarbeidspartner.” Det er jeg helt enig i. Munn-til-Munn Markedsføring er jo basert på at foretaket ser på kundene sine som samarbeidspartnere og involverer dem i hele prosessen fra å utvikle nye produkter til aktivt å markedsføre disse. Ta en titt på blogginnlegget mitt i dag: (http://munntilmunn.no/2010/03/18/ukens-tips-112010-gj%c3%b8r-det-enkelt-for-tilhengere-a-involvere-seg/)som forteller om hvordan Mattel involerer fans og tilhengere av Barbie-dukken til å votere over Barbie’s nye “yrkesvalg”, og ikke minst – følger resultatet av voteringen. Og nettopp DET er jo viktig for å få nye og gamle kunder til å utvikle eierskapet til Barbie.

  13. Anonym sier:

    Hei – følger nå med på bloggen din, mye interessant! God påske (-:

  14. Roy Dahl sier:

    Takk,Cecilie.Din blogg ligger også i min blogroll :-)God Påske.

  15. Heidi {FruFly} sier:

    Veldig interessante tanker! Jeg er sosionom og familieveileder og ved siden av jobb skriver jeg på en masteroppgave om sosiale medier knyttet opp mot foreldrerollen. Det er mye litteratur om den politiske- og markedsføringseffekter, men noe mindre om de sosiale aspektene. Aspektene går selvsagt hånd i hånd, noe Trond Blindheim effektivt belyser her.Og veldig mange brukere av sosiale medier er foreldre, og jeg vil tro at deltakelse på en forholdsvis ny sosial arena vil ha betydning for omsorgsutøvelsen som forelder. Da tenker både på det sosiale medier krever av ‘utgifter’ som tid og krefter, men også det man får tilført av positive gevinster. Du er en av ressursperson innenfor fagfeltet, så har du lyst og anledning, er jeg glad for innspill til vinklinger. Hilsen Heidi (som er aktiv deltaker selv i de sosiale mediene (bl.a. med en blogg som er på et rent estetisk/overfladisk plan;)

  1. 30. mai 2012

    […] mitt. Der fant jeg frem en av de første sakene jeg skrev her på denne bloggen. Den handlet om Digitalt Selvmord og tok for seg det SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg kaller «social networking […]

Legg inn en kommentar