Kåring av årets bortforklaring

I siste nummer av A-magasinet, som kom i postkassen den 31. desember, kunne vi lese at for året 2009 var det Bjarne Håkon Hanssen som gikk av med seieren i det magasinet selv kaller en «knivskarp konkurranse der kandidatene er både mange og sterke».Tidligere vinnere av «Samfunnslivets aller sterkeste bortforklaringer» er blant andre Gro Harlem Brundtland, Åslaug Haga og Jon Fredrik Baksaas.

Å få full uttelling for budskapet sitt er en kunst. Hos de aller fleste krever det grundige forberedelser og en gjennomtenkt strategi. Det er lite som tyder på at dette var tilfellet hos det nyetablerte kommunikasjonsbyrået First House, da det i høst ble kjent at daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen langt på vei hadde signert avtale om å være «døråpner for næringsliv og organisasjoner» i byrået.

Prisen for årets bortforklaring illustrerer dessverre et vanlig mønster hos mange næringlivsledere i dag;  lederes unnfallenhet ved ikke å gripe inn når man blir konfrontert med problematiske sider ved en sak. Resultatet blir ledere som ofte mister troverdighet, og egen merkevare svekkes. Enda verre blir det når det  regisseres av mennesker som kaller seg fagfolk, slik tilfellet var i First House-saken. Da forventer vi håndtering i toppklasse, ikke halvsannheter, bortforklaringer og pinligheter. I stedet for å løse krisen på kortest mulig tid, forlenget krisehåndteringen krisen. For det fortjener de verstingprisen.

Å takle kriser hører med til det ledere skal kunne. Det gjelder det raskt å få oversikt over situasjonen og velge riktig strategi. Men i en verden der mediene setter premissene, hvor tempo, omfang og temperatur øker hurtig, og hvor journalistikken er blitt mer nærgående og avslørende, overraskes vi stadig av bedriftsledere, politikere og andre som tør å risikere sitt eget omdømme ved å bedrive tilfeldig og uforberedt mediehåndtering.

Kommunikasjonsbyrået JKL gjennomførte før jul en undersøkelse foretatt blant 441 toppledere i offentlige og private virksomheter. Undersøkelsen, oppsummert i Ukeavisen Ledelse den 16 oktober i fjor, forteller oss at mange føler uro når media tar kontakt. Dette primært fordi de gjennom manglende kunnskap om dagens medievirkelighet og jornalistiske arbeidsmetoder, frykter å bli galt presentert. Resultatet blir ofte at man ikke blir forstått eller oppfattet som relevant, troverdig, sannferdig og interessant.

Ambivalensen undersøkelsen avdekker skyldes i stor grad manglende kompetanse hos lederne i å møte media. I dette feltet ligger det en utfordring i å profesjonalisere kontakten med mediene. Dette fordi man uten kjennskap til pressens regler og rutiner – skrevne som uskrevne – ofte står hjelpeløs i kontakten med journalistene.

For å mestre mediene, trenger vi kunnskap. Godt er det da at Handelshøyskolen BI, i flere av sine studier, har mediehåndtering som obligatorisk kurs for fremtidens næringslivesledere. Det handler om hvordan vi skal formulere og kommunisere vårt budskap, det handler om hvordan vi skal fortelle en riktig historie når journalistene er satt på feil spor. Vår troverdighet og evne til å kommunisere budskapet er avgjørende for en profesjonell opptreden og en riktig posisjonering.

You may also like...

Legg inn en kommentar